FORENKLET ANALYSE: - Historien er full av startskudd. Det kan være fristende å si at dagens kaos i Irak er et resultat av Irak-krigen og George W. Bush. Samtidig er det fare for å bli nærsynte på Vestens vegne, skriver Øyvind Strømmen. Foto: AP Foto:,Ap

Debatt

Kronikk: Historiens startskudd

Nylig fikk Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle meg
til å tenke på Gavrilo Princip. Det var neppe meningen, men det var det han gjorde. Det er «udiskutabelt», skrev Stanghelle, at Irak-krigen var «startskuddet for den barbariske ekstremismen vi nå ser».

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Øyvind Strømmen, journalist og forfatter.

Stanghelles tekst var en kritikk av «bløffmakerne» fra 2003, politikerne som solgte krigen i Irak gjennom å fokusere på masseødeleggelsesvåpen som ikke var der. Det er - i seg selv - ikke en kritikk det er vanskelig å slutte seg til, selv for de av oss som ikke fant noen grunn til å gråte over Saddam Hussein. Likevel fikk teksten meg til å tenke på noen andre startskudd, Gavrilo Princips skudd i Sarajevo for vel hundre år siden, skuddene som drepte den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans Sophie. Du kjenner historien: Dette var skuddene som utløste første verdenskrig. Dette var skuddene som var begynnelsen på slutten for den europeiske tidsalderen.

Langt mer komplekst

Det er en fortelling om hvordan en enkelt mann endret verdenshistoriens kurs. Det er en fortelling om en tuberkulosesyk ung serber med både anarkistiske og nasjonalistiske sympatier, sønn av et postbud, som formet vår verden. De andre attentatmennene i Sarajevo den dagen, de som mislyktes, glemmes ofte. Tronarvingens sjåfør den dagen, han som kjørte feil og stanset for å rygge huskes også sjelden, selv om denne tilfeldigheten var utslagsgivende. Da sjåføren stanset fikk Princip muligheten han behøvde.

Øyvind Strømmen. Foto:Knut Erik Knudsen,

Det er en historie om de små menneskene og den store krigen. Men det hele er selvsagt også noe av en skrøne. Skuddene i Sarajevo ble riktignok brukt som et påskudd av krigerske krefter i etterkant, men bakgrunnen for første verdenskrig var sammensatt, kompleks, mangfoldig, og handlet om langt mer enn en ung bosnisk-serbisk snikmorder.

Om man sier at skuddene i Sarajevo forårsaket første verdenskrig sier man imidlertid enda mer. Man sier ikke bare at de var blant årsakene. Man sier at krigen aldri hadde skjedd uten sjåførens tabbe. Da får man en verden som den i den tyske forfatteren Hannes Steins roman «Der Komet» (Kometen). I hans verden forlot Franz Ferdinand Sarajevo etter det første - mislykkede - attentatforsøket, et bombeangrep. I hans verden skytes aldri tronarvingen, krigen bryter aldri ut, andre verdenskrig kommer heller aldri, både Hitler og Stalin forblir ubetydeligheter. I hans verden er Wien verdens filmhovedstad, og Steven Spielberg er en ungarsk filmprodusent.

Problemet kan oppsummeres med en setning som tilskrives Princip selv: «Om jeg ikke hadde gjort det, hadde tyskerne funnet på en annen unnskyldning». At han sa det er antagelig enda en skrøne, men den har noe ved seg: forutsetningene for første verdenskrig var ikke avhengige av skuddene i Sarajevo for å slå ut i blomst. Verdenskrigen kunne utmerket ha startet på en annen måte.

Det påstått uomtvistelige

Når Aftenposten-redaktøren skriver om startskuddet for barbariet er det ikke en historie om en liten mann han forteller, men en historie om det amerikanske imperiets krig i Irak. Likevel har den en del til felles med fortellingen om Princip. Irak-krigen blir den uomtvistelige begynnelsen på en historie som fører frem til den selverklærte «islamske statens» nedslaktning av religiøse minoriteter.

Og det er selvsagt noe i det: de ekstreme islamistene bak den selverklærte staten er direkte arvtagere av Abu Musab as-Zarqawis terrornettverk, som ble bygget opp i Irak i årene etter den amerikanske invasjonen. De har kunnet utnytte det maktvakuumet en svekket irakisk stat har åpnet for, slik de også har utnyttet opprøret mot Assads undertrykkende regime i Syria. Man kan vanskelig fortelle historien om ISIS fremvekst uten først å fortelle historien om Irak-krigen.

Såkalt «alternativ historie» kan imidlertid være interessant, og det ikke bare i form av romaner som Der Komet. Alternativ historiefortelling kan også fortelle oss om noen av problemene ved å omtale Irak-krigen som startskudd for ISIS' barbari. Om Irak-krigen aldri hadde hendt, om Saddam ikke hadde falt, hadde vi kanskje hatt en situasjon som lignet mer på den i Syria. Saddam ville vært sent i syttiårene i dag. Kanskje ville en av hans sønner, Uday, allerede ha tatt over makten. Han ville neppe ha vært mindre brutal enn sin far. I en slik situasjon er det langt fra utenkelig at det hadde kommet et opprør. I kjølvannet kunne både kaos og barbari ha fulgt, ikke minst fordi Irak - til liks med Syria - ikke akkurat har vært preget av skinnende demokrati gjennom sin historie som uavhengig stat.

Hvorfor er startskuddet da Irak-krigen, og ikke tiår med et undertrykkende baathistregime?

Livskraftig ideolgi

Vel så viktig er det å spørre seg hvor de ekstreme islamistene er i et slikt tenkt scenario? Å svare på det er ikke vanskelig. De ville vært der også. Den ekstreme islamismen er – dessverre – en livskraftig ideologi. Den har tilhengere med sine egne beveggrunner. Az-Zarqawi, mannen som skapte det som i dag har vokst til å bli et selverklært kalifat, hadde en lang karriere bak seg allerede før Irak-krigen. Tilbake på åttitallet dro han til Afghanistan, for å føre hellig krig mot sovjeterne. Da han vendte tilbake til Jordan ble han arrestert i forbindelse med et terrorplott i landet, og fengslet i fem år. Han slapp ut fra fengsel i 1999. Da hadde han blitt en hardere og mer dedikert mann.

Det er mange potensielle startskudd i den fortellingen. Historien er da også full av startskudd. Det kan selvsagt være fristende å gjøre som Stanghelle, og å si at dagens situasjon er et resultat av Irak-krigen. Det er også sant. Bildene av George W. Bush foran «Mission accomplished»-fanen kommer til å gå inn i historiebøkene, men ikke fordi Irak-krigen var en suksess.

Samtidig er det fare for å bli nærsynte – på Vestens vegne – om man forklarer den selverklærte islamske statens fremvekst først og fremst på bakgrunn av en amerikanskledet krig. Den påståtte islamske statens krigere har sine egne motiver, sine egne beveggrunner, de har sin egen hatske ideologi. De har sine egne startskudd.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder