Kommentar

Tilfellet Torgersen

Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne.
Den splittet til og med odontologene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Torgersensaken gjorde kunstnere til hobbyetterforskere. Jusprofessor til aktivister. Journalister til dommere. Dommere til tvilere.

Et drap begått i Skippergata i Oslo en kald adventsnatt i 1957. Politi-, påtalemyndigheter og journalistene som dekket rettssaken året etter ga aldri uttrykk for tvil: Den 23 år gamle, tidligere straffedømte Fredrik Fasting Torgersen pågrepet like ved åstedet var skyldig i voldtektsforsøk og drap.

Han ble dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring, og sonet i 17 år.

Selv nektet han konsekvent hele veien. Blant radikale jusstudenter og i enkelte kunstnerkretser ble det hvisket om justismord gjennom det meste av 1960-tallet.

Da forfatteren Jens Bjørneboe utga skuespillet «Tilfellet Torgersen» i 1973, året før han slapp ut, ble det den første store justismordpåstanden i en serie som skulle komme til å prege store deler av norsk justisdebatt i de neste tiårene.

Saken ble søkt gjenopptatt og avvist fem ganger. Ingen av avslagene svekket Torgersens sak blant hans støttespillere. Tvert i mot, de virket stadig fastere i sin overbevisning om at det var gått prestisje i saken og at rettsapparatet konsekvent nektet å se på bevisene med nye øyne. Da Torgersen fylte 80 år i fjor, fikk han eget festskrift. Det er ingen andre dømt for en så alvorlig forbrytelse som er blitt en slik ære til del.

Like overbevist som hans støttespillere var av hans uskyld, var mange i pressen og justisapparatet om hans skyld. Ikke minst i denne avis, hvor mangeårig krim- og rettskomenator Michael Grundt Spang skrev en egen «mot-bok» til Bjørneboes argumenter.

Men iherdigheten til Torgersen og hans støttespillere inspirerte andre personer i andre saker. I 1994 frikjente lagmannsretten Per Liland, 24 år etter at han ble dømt for et dobbelt drap med øks i Fredrikstad.

Noen år senere ble Fritz Moen frikjent for to drap begått i Trondheim i 1976 og 1977.

Disse sakene blir på mange måter en del av Fredrik Fasting Torgersens ettermæle, fordi det var hans sak som først gjorde det mulig å stille spørsmål ved rettsapparatets autoritet.

Forrige uke leverte han en siste begjæring om gjenopptakelse. Fredag døde han. Slik vil saken hans overleve ham selv, og fortsette å hjemsøke norsk justisdebatt i mange år fremover.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder