FAKTA PÅ BORDET: En opplyst debatt, med alle aspekter av Høyres prestisjeprosjekt, Osloskolen, på bordet er en viktig forutsetning for å konkludere om Osloskolen er verdensmester, skriver kommentator Shazia Sarwar Foto:,

Kommentar

Misvisende om Oslo-skolen

Oslo-skolen er ikke best i verden. Den er ikke engang best i Norge. Men den kan fremstå best, om man trikser litt med tall. Bare synd at det går utover barna.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

170 000 Oslo-foreldre kan avgjøre valget i Oslo. De har barn som går på Oslo-skolen, og utgjør 30 prosent av alle innbyggerne i hovedstaden. Det vet politikerne. Derfor ble det første støtet satt akkurat her i helgen. Valgflesket var av den sjeldne sort. Selv til valgflesk å være.

Kristin Clemet hevder Oslo-skolen kan være best i verden. Intet mindre.

Avblås krisen, barn er parenteser – Oslo-skolen er best, best, best!

Men, Arbeiderpartiets Trond Giske mener Clemet tuller med tall.

Foreldreopprør

Mang en forelder med barn i «verdens beste skole» har satt kaffen i halsen. Så det er altså oss det er noe galt med?

For første gang i historien ser vi kimen til et foreldreopprør mot skolebyråkratene og testregimet. Her i lille Norge, hvor vi så å si aldri gjør opprør. I alle fall ikke mot autoritative samfunnsinstitusjoner som vi overlater våre kjæreste og mest sårbare til. At nærmere 1200 foreldre i Facebook-gruppen «Foreldreopprør mot osloskolen» – legger seg ut med denne autoriteten – de er bare gærne, de da? Eller «anekdoter», som skolebyråkratene kaller dem. Særlig skolesjefen Astrid Søgnen. Hun er flink med kritikk, det handler ikke om «Ali» og sånne enkelttilfeller. Det handler om store tall, må vite.

Sist lørdag serverte Aftenposten en hårete påstand: «De svakeste bydelene i Oslo gjør det bedre enn flere av Norges største kommuner på nasjonale prøver». Oppslaget ble fulgt opp dagen etter med at arkitekten bak Oslo-skolen og dets testregime: Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, ga sin med-arkitekt skolesjef Søgnen, en strålende attest. Hun brukte ordet best om Oslo-skolen tolv ganger i sin kommentar.

Så banket Oslos skolebyråd Anniken Hauglie (H) budskapet ytterligere inn i en kronikk i VG.

Dette fortelles ikke

Dette er bra politisk håndverk. Kudos til Oslo Høyre. Men Giske har rett, det tulles med tall. Konklusjonene om Søndre Nordstrand er misvisende.

Her er hvorfor: Elever i Bydel Søndre Nordstrand, en bydel med en befolkning med lav høyere utdanning og sosial status, påstås å være bedre enn elever i andre storkommuner. Hensikten med påstanden er klar: Dette er bevis på at Oslo-skolen utligner sosiale forskjeller. Kroneksemplet som løftes frem er Prinsdal skole. Det som ikke fortelles er hvor mange elever ved de andre skolene i bydelen fritas fra nasjonale prøver.

Det kan du få vite av meg: Bjørndal skole fritok 35,5 prosent av alle som kunne fritas ved nasjonal prøve i lesing ved 5. trinn i 2014, Toppåsen skole 30 prosent, Seterbråten 21 prosent. Hvis vi regner ut andelen av hele elevmassen ved disse skolene, ble nærmere 20% fritatt. Landssnittet er fem prosent. Utdanningsforskere mener at jo flere som fritas, dess bedre resultat. For man holder de svakeste utenfor. Da jeg jobbet med nettopp dette i en artikkelserie i 2013, sa rektorer at det var tilfeldig at de fritok så mange akkurat det året. (Obs! Dette avsnittet er noe redigert, se forklaring nederst).

Men at Prinsdal skole gjør det så bra for eksempel i lesing på 5. trinn i år, nei det er ikke tilfeldig påstås det. Det er nemlig resultat av «særskilt satsing i regi av stat og kommune». Problemet med å løfte frem skolen som suksesshistorie er at det ikke opplyses om at skolen er praksisskole for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sine lærerstudenter. At de dermed har hatt ekstra lærerressurser tilgjengelige. Og det gis heller ikke forklaring på hvorfor 40 prosent har særskilt norskopplæring (SNO) når de er noen av landets flinkeste til å lese. SNO er et tilbud til de som er så dårlige i norsk at de ikke engang kan følge ordinær undervisning.

Litt ydmykhet

Det er mye bra med Oslo-skolen: lærere og rektorer som holder ut, elever og foreldre som ikke har noe valg. 68 000 innvandrerforeldre som nærmest aldri klager, for de har så enorm respekt for skole som autoritet. Det er selve nøkkelen til at testregimet har fått fortsette år etter år.

Hauglie hevder hun ikke vet hva testregime på hennes skole innebærer. Her er kort innføring: Skolebyråden premierer rektorer med ekstra penger for gode testresultater, enkelte skoler pugger på prøver på bekostning av andre fag, og skolesjefen har brukt prøveresultater til å heie frem de gode skolene og gi strykkarakter til de dårlige. Dette er hva forskere kaller «high-stake-testing» – altså tester hvor mye står på spill.

Men rett skal være rett. Det er mange klasse-utfordringer i Oslo. Det er en vanskelig skole å lede. Men det er ikke mye som forventes. Bare litt ydmykhet. Den som burde komme når man vet at karakterer på avsluttende eksamen i grunnskolen i Oslo har gått ned de siste årene i flere fag. Verst i satsingsområdet matematikk hvor de som får enere og toere har økt fra 23,3 prosent til 29,4 prosent.

Så, når Kristin Clemet spør retorisk: «Er Oslo-skolen verdens beste»? – så er svaret nei. Og Illusjonen ødeleggende for barn som føler seg presset i et testregime som brukes til å slå politisk mynt.

OBS! Da kommentar først ble publisert skrev jeg i et avsnitt følgende: "(...) Bjørndal skole fritok 35.5 prosent av alle som kunne fritas ved nasjonal prøve i lesing ved 5. trinn i 2014. Toppåsen skole 30 prosent, Seterbråten 21 prosent. Landssnittet for fritak er femprosent". Siste setning kan oppfattes som at fem prosent av alle som kan fritas ble fritatt på landsbasis. Dette er feil. For å gjøre en slik sammenligning må vi se på hele elevmassen. Den viser at Bjørndal skole fritok 18,9 prosent av alle, Seterbråten 16,7 prosent og Toppåsen 18,4 prosent - mot et landsgjennomsnitt på 5 prosent. Poenget med at Oslo fritar betydelig flere en landsgjennomsnitt består.

PS! lik beregnet jeg fritaksprosenten: Andel fritatte elever av totalt antall elever delt på andel som kunne få fritak grunnet særvedtak av totalt antall elever. Tall fra Utdanningsdirektoratet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder