RAMMER BØNDER: – Lite snakkes det om hvordan et forbud mot pelsdyrsoppdrett vil ramme et over tusen mennesker og trolig drive disse fra gard og grunn, skriver kronikkforfatteren. Foto:Geir Olsen,VG

Debatt

Kronikk: Ingen går i rosetog for pelsdyroppdretterne

Norge har fått en ny folkefiende – pelsdyroppdretterne. Den
urbane masse, hvis marsvin, undulater, katter og hamstre lever et yndig liv på terrasser og i bur, roper nå samstemt på at omtrent 330 oppdrettere og deres familier skal miste sitt nærings- og livsgrunnlag.

Publisert:

Asgeir Ueland, skribent og forfatter.

I hovedsak er dette basert på følelser for mink og rev. To dyregrupper som ble domestisert i midten av andre halvdel av 1800-tallet. Pels er en del av fortiden, hevder de, et primitivt plagg assosiert med neandertaler- og steinalderfolk, og kanskje det fine borgerskapet i hine dager.

Gode bønder behandler dyrene godt

Asgeir Ueland. Foto: ,

Ingen går i rosetog for pelsdyrsoppdretterne. Lite snakkes det om hvordan et forbud mot pelsdyrsoppdrett vil ramme et over tusen mennesker og trolig drive disse fra gard og grunn. Man få se close ups av mink og rev på fjernsyn, men ikke av jenta ved kjøkkenbordet hvis far står i fare for å miste inntekten, miste sitt livsvalg, sin frihet og drøm: Være en fri mann som tjener nok til å forsørge seg og sine. Dette handler også om mennesker, og i min bok er mennesker mer verdt enn dyr, uansett hvordan man snur og vender på det.

Det vil ikke si at man skal gjøre dyrene vondt, hver en bonde vet at om man behandler dyrene dårlig så blir resultatet dårlig. Som i alle bransjer i dette lille samfunnet vårt fins det folk som er flinke og folk som er mindre flinke.

Det er ikke alltid lett å drive en gard. For noen er driften kanskje en slags plikt, ta over for far, føre slekta videre, pleie markene som bar slekta fram i hundrevis av år. De blir stadig færre, og ser man på alderssammensetningen i landbruket der omtrent 25 prosent er over 60 år, vil det trolig skalles av omtrent 10 000 bruk i det kommende tiåret.

Den engang så stolte bondestanden, ryggraden i det nasjonale norske prosjektet er i ferd med å bli redusert til en liten og relativt marginal gruppe i samfunnet.

Markedsstyrt

Denne gruppen har også de to siste tiårene blitt mer og mer effektiv. Det er ikke mange bransjer i dette landet som kan vise til tilsvarende effektiviseringstall som landbruket.

I denne gruppen er den miste gruppen pelsdyrsoppdretterne. Det er klart at de har et omdømmeproblem, og de blir hardest rammet av aktører som er slepphendte med pålegg og forskrifter. Samtidig er dette den gruppen i landbruket som får færrest subsidier. Disse utgjør i hovedsak to ting, avløsertilskudd og fôrtilskudd som går til forprodusentene som kjører mange mil for å levere fôr som består av avfall fra landbruk og fiskeriproduksjonen. Gjenbruk på høyt nivå.

I tillegg er pelsdyrsproduksjonen omtrent totalt styrt av markedet. De siste årene har dette markedet sett en ganske stor oppgang. I 2013 var verdiskapningen på 485 millioner kroner fordelt noe over 300 bruk. Ser en på den relativt lave støtten, går produksjonen med et stort overskudd, markedsmessig er dette liv laga så det holder, mest på grunn av at markedet i Russland og Kina har økt markant det siste tiåret.

Alle som har fartet land og strand rundt i landet har sett tomme minkhus langs veien. De står der som ett symbol på dårlige tider, og denne bransjen er kanskje den som har hatt de største svingningene i de omtrent 100 årene det har vært drevet med pelsdyroppdrett i Norge. Om landbruksministeren mener alvor med at de norske bøndene skal drive mer effektivt og i høyere grad klare seg selv vil det være galskap å legge ned produksjonen, som i alle tilfeller vil bli plukket opp av andre produsenter i andre land. Det vil også bli dyrt. Norsk Institutt for Landbruksforsking (NILF) anslår at det vil koste staten 7,45 milliarder kroner å legge ned.

Førstelinjeforsvar

En nedlegging vil også være en viktig seier for aktivistiske dyrevernere. Pelsdyrsbransjen er den første forsvarslinja i landbruket. Om aktivistene vinner denne kampen vil de trolig gå videre mot fjørfeprodusentene, så etter svineproduksjonen, så storfe, før de går etter de som driver med sau. Tilslutt går de etter kjæledyrene deres.

En nedlegging vil bety at aktivistene vinner fordi politikere og folk som går inn for forbud vil vise landet eller hvor gode og fine mennesker de er. Bøndene vil stå igjen som den brutale hundefangeren i Lady og Landstrykeren – symbolet på ren ondskap hvis ansikt bare er en skygge som sitter i en mørk bil.

Viktig for bondestanden

Kamper som denne er derfor også viktige for bondeorganisasjonene. De siste årene har disse organisasjonene i hovedsak ført en debatt i forsvarsposisjon. Deres budskap har ofte vært oppfattet som syting og klaging.

Skal en vinne fram i framtiden, er det viktig å vinne kampen om historien som blir fortalt. I stedet for å fortelle om alt som er galt, bør en heller se på det som alt er gjort. En bør være offensiv, forbedre seg når kritikken kommer, og ikke minst gjenreise et samhold internt. Landbruket utgjør i dag 0,5 prosent av BNP. Det er lett for politikerne å ta de små, i stedet for å gjøre noe med de store samfunnsmessige utfordringene.

Det må kjennes godt for politikerne å drive 300 familier, mennesker, fra gard og grunn i godhetens tjeneste. Slik tilfredsstiller man massene, slik blir man valgt på ny, i en æra der setet er viktigere enn det som er viktig for landet.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder