Kommentar

VG mener:
Det må ryddes opp
i alternativ-bransjen

AKUPUNKTUR: Hvem som helst kan stikke nåler i hvem som helst og kalle seg akupunktør. Foto:Hallgeir Vågenes,VG

En healer fra Nord-Trøndelag er tiltalt for å ha brutt loven om alternativ medisin, melder NRK. Healeren skal ha behandlet en kreftsyk kvinne (50), som nå er død. Ifølge tiltalen ble hun anbefalt av medisinsk ekspertise å starte cellegiftbehandling da hun fikk påvist kreft med spredning. Kvinnen valgte i stedet alternativ behandling hos en healer. Han skal ha vært klar over at hans behandling ikke skjedde i samråd med involverte leger.

Statens helsetilsyn anmeldte denne saken for å få en påtalevurdering. Det har tatt nesten fire år, og sier noe om hvor vanskelig det er å få prøvd slike forhold rettslig etter at den gamle kvakksalverloven ble erstattet med Lov om alternativ behandling i 2004. Ifølge denne loven kan nesten hvem som helst behandle hvem som helst for hva som helst med hva som helst. Saken fra Nord-Trøndelag blir derfor en viktig prøvesten juridisk for å få slått fast om alternative behandlere via sine metoder kan holdes strafferettslig ansvarlig for å ha forhindret en pasient i å få adekvat medisinsk hjelp.

I loven fra 2004 stilles det ingen krav til medisinsk kompetanse for å ta seg betalt for å hjelpe. Den sier ikke noe om hva en alternativbehandler er, eller hvem som kan utøve alternativ medisin. Loven skiller således ikke mellom en bilmekaniker som åpner klinikk og kaller seg akupunktør og en som er akupunktør med mange års utdannelse. Det finnes ingen lisensiering, ingen beskyttede titler eller krav om opplæring. En homøopat som har studert naturmedisin og kanskje til og med skolemedisin, som mange homøopater angivelig har, er sidestilt som behandler med en som har tatt et kveldskurs for å lære seg å stave homøopati riktig.

Likevel er loven klar nok: En alternativ behandler har ikke lov til å behandle sykdommer. En alternativ behandler kan heller ikke utføre medisinske inngrep eller foreta behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten. Loven forbyr også behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer eller andre alvorlige sykdommer og lidelser. En alternativ behandler kan ifølge loven kun behandle plager og symptomer, stille smerter og besvær, men ikke diagnoser.

Like fullt betaler nordmenn årlig 3,8 milliarder kroner til alternative behandlere. Saken fra Nord-Trøndelag kan bidra til at det ryddes opp i denne jungelen av heksedoktorer og mer seriøse tilbydere av alternativer til klassisk skolemedisin.

Mer om

  1. VG mener
  2. Helse

Flere artikler

  1. Pluss content

    Ekspertenes dom: Virker akupunktur?

  2. Forbrukerombudet varsler tilsyn mot
    alternativbransjen: – Skaper urealistiske forhåpninger

  3. Stort tilsyn av alternativbransjen - flere må fjerne ulovlig reklame

  4. «Hva med å ha to tanker i hodet på en gang?»

  5. Naive politikere og sleipe behandlere

Fra andre aviser

  1. Tiltalt for brudd på loven om alternativ behandling

    Aftenposten
  2. Omstridt homøopat i søkelyset - igjen

    Bergens Tidende
  3. Desperate småbarnsforeldre søker til det alternative

    Fædrelandsvennen
  4. Desperate småbarnsforeldre søker til det alternative

    Fædrelandsvennen
  5. Desperate småbarnsforeldre søker til det alternative

    Aftenposten
  6. - Han er ikke homøopat

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder