MOBBEPOLITI: – Vi i Barneombudet er villige til å ta på oss jobben med å bli en uavhengig klageinstans. Men viktigere enn at vi får den, er det at det opprettes en slik uavhengig funksjon, skriver barneombud Anne Lindboe. Foto:Patrick Da Silva Sæther,VG

Debatt

Historien om tapt barndom

Dette er historien om en skolegang og en barndom som ble ødelagt av at voksne ikke grep inn mot mobbing. Det behøver ikke være slik.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ANNE LINDBOE, barneombud

Da Johanne begynte på skolen, var hun glad, og lekte ivrig med andre barn. Hun gledet seg til skolen hver dag. I tredje klasse forandret noe seg. Det skulle aldri bli bra igjen.

I disse dager leverer vi inn vårt høringssvar til Djupedalutvalgets innstilling til ny mobbepolitikk. Der foreslår vi at barn får en uavhengig klageinstans i mobbesaker, i stedet for dagens ordning med å klage til Fylkesmannen. For dagens system er ikke godt nok.

LES: Barneombudet vil bli mobbepoliti

Gjentatte klager

Johanne begynte å grue seg til skolen. Hun hadde ingen venner, hun ble plaget fysisk, og kalt «hemma», «jævla taper» og andre stygge ting. Rektor forsikret foreldrene om at «Vi skal arbeide for at hun får det bedre.»

Allerede i fjerdeklasse bekymret kontaktlærer seg for Johannes faglige utvikling. Hun hang etter i flere fag, leste ikke godt, og fulgte ikke med i timen.

Det ble flere møter med skolen, men situasjonen ble ikke bedre. Først i femteklasse tok Johannes foreldre kontakt med Barneombudet. Vi veiledet dem med å klage til Fylkesmannen. Også her sviktet skolen. De hadde ikke informert om denne muligheten.

LES:VG/samleside om mobbing

Ødelagt skolegang

Svaret fra Fylkesmannen kom sent. Først da skoleåret var omme konkluderte Fylkesmannen med at Johanne ikke hadde fått oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Da hadde hun blitt mobbet i to skoleår. Det ble likevel ingen bedring, selv etter flere klager til Fylkesmannen.

På ungdomsskolen var Johanne deprimert. Hun ble suicidal og gikk til behandling. Behovet for spesialundervisning ble stadig større. Hun fullførte ungdomsskolen med svake karakter.

Hos Barneombudet kjenner vi til for mange mobbesaker der barn ikke har fått hjelp. Barn trenger at det handles umiddelbart. Hvis ikke, går barndommen og skolegangen tapt.

Mobbing er menneskerettighetsbrudd

Retten til utdanning, retten til ikke-diskriminering, retten til liv, helse og utvikling er grunnleggende menneskerettigheter. De blir brutt i alvorlige mobbesaker.

Maktforholdet er skjevt i mobbesaker. Barn og foreldre står ofte uten rettshjelp overfor skoler og kommuner med store økonomiske og faglige ressurser. Få barn og foreldre har et kontaktnettverk i opplæringssektoren å søke råd hos.

Skolen og kommunen har på sin side mange viktige kontakter, til og med i klageinstansen.

Klageinstansen «ut av linja»

I vår har Kunnskapsdepartementet arrangert høringskonferanser flere steder i landet for at folk skal få si sin mening om forslaget til ny mobbepolitikk. Der er det tydelig at mange oppfatter Fylkesmannen som å være «i linja». Denne linja går fra departement, via direktorat til kommunen og den enkelte skole. Enkelte er skeptiske til en klageordning som ikke er «i linja».

Jeg mener det motsatte: En klageordning bør være uavhengig av «linja», særlig når maktforholdene er så ulike som de er, og det handler om menneskerettighetsbrudd overfor umyndige.

En uavhengig klageinstans kan ikke instrueres. Den er ikke lojal til systemet, eller personer i systemet. Den kan ikke presses av kommuner fordi man er avhengig av godt samarbeidsklima. Det vil ikke være naturlig å ta en telefon og drøfte en sak med rektor uten at dette dokumenteres og legges frem for alle parter i saken, slik vi ser eksempler på at Fylkesmannen gjør.

Djupedalutvalget foreslår at Barneombudet skal bli en uavhengig klageinstans. Den jobben er vi villige til å ta på oss. Men viktigere enn at vi får den, er det at det opprettes en slik uavhengig funksjon. For dagens system er ikke bra for barn.

Se til Sverige

Hvis vi ser til andre land, er uavhengige klageinstanser den veien det går. Sverige fikk sitt nasjonale mobbeombud i 2006. De er ikke kvitt mobbingen, men de plasserer ansvaret hos skoler og kommuner som svikter, og sørger for en relativt effektiv og rettssikker saksbehandling. Ikke minst får flere barn utsatt for alvorlig mobbing en unnskyldning. Det er viktig for barn. Også våre naboland i vest, Skottland og Irland, har opprettet uavhengig klageinstans for barn. Måten landene gjør dette på varierer. Felles er at klageinstansen er uavhengig.

På andre felt i Norge er det også uavhengige klageinstanser. Voksne har Arbeidstilsynet. La barna få den samme behandlingen som voksne.

I tillegg til en klageinstans med et tydeligere regelverk og sanksjonsmulighet, foreslår Djupedalutvalget et kompetanseløft i arbeidet mot mobbing. Kompetanseløftet vil være nødvendig for å sikre en skolekultur gjennomsyret av nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. Hvis støtteapparatet, gjennom skolehelsetjenesten og PPT, også styrkes i tråd med utvalgets forslag, har jeg stor tro på at det er mulig å redusere mobbing, og skadevirkningene av mobbing.

Regjeringen har nå muligheten til å gå et godt stykke på veien mot en bedre skolegang, og en bedre oppvekst, for mange barn. Gi Johanne og de andre barna den muligheten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder