FORSKNING: – Så mange som en tredjedel av de spurte mener at Arbeiderpartiet har slått politisk mynt på 22. juli, skriver kronikkforfatterne. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Debatt

Hvordan forstår nordmenn 22. juli-terroren i dag?

Det er et betydelig potensial for konflikt i nordmenns syn på 22. juli ti år etter terrorangrepet.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ANDERS RAVIK JUPSKÅS
ØYVIND BUGGE SOLHEIM, Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo

Foto: C-REX

Terrorangrepet 22. juli, 2011, ble i stor grad forstått som et angrep på «demokratiet». Angrepet var politisk, men ikke partipolitisk. Norge skulle svare med «mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet, men aldri naivitet». Flere bøker og debattinnlegg de siste månedene har vist at ikke alle deler denne tolkningen.

Men hva mener nordmenn generelt? Er det stor enighet eller uenighet om det som skjedde?

I en ny spørreundersøkelse har vi spurt et representativt utvalg på omtrent 2000 personer over 18 år hva de mener om 22. juli: Hvem ble angrepet? Hvorfor skjedde 22. juli? Og hva skjedde etterpå?

Svarene viser at nordmenn er enig om en god del. Tre av fire mener «demokrati» eller «Arbeiderpartiet og AUF» ble angrepet. Nesten alle mener at gjerningsmannen var motivert av både høyreekstrem ideologi (81 %) og galskap (90 %). Dette kan kanskje synes overraskende, men også den andre rettspsykiatriske vurderingen konkluderte med at gjerningsmannen hadde en narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse, selv om de ikke mente han var paranoid schizofren eller utilregnelig.

Dessuten er det nok en mer folkelig forståelse, snarere enn klinisk vurdering av galskap som ligger til grunn for svarene: Man må være gal for å gjøre noe så grusomt.

Nordmenn er også i stor grad enige om at vi har håndtert angrepet på en god måte (71 %) og at angrepet ikke har gjort det vanskeligere å si det man mener (også 71 prosent). En klar majoritet (3 av 5) mener dessuten at våre verdier står sterkere i dag enn de gjorde den gangen og at vi egentlig har snakket nok om 22. juli i norsk offentlighet.

les også

Nille Lauvås: Ti år etter

Svarene avdekker også betydelig uenighet. En stor minoritet mener angrepet ikke var bare rettet mot «demokratiet», men også mot «det flerkulturelle Norge» (2 av 5) eller mot «venstresiden» (1 av 5). Og det er en liten minoritet (drøye 10 prosent) er av stikk motsatt oppfatning, nemlig at angrepet ikke hadde noe med politikk å gjøre i det hele tatt.

Nordmenn er også delt i synet på betydningen av en problematisk oppvekst, selv om en slik forklaring står sentralt i Aage Borchgrevinks kritikerroste bok En norsk tragedie. Kanskje skyldes det at oppveksten har vært relativt lite diskutert. Det er i hvert fall mange som sier at de ikke har en sterk oppfatning eller at de ikke vet.

Tydeligere fronter blir det når vi spør om terroren er et resultat av innvandringspolitikken – en forklaringsmodell som ble fremmet av terroristen selv og av andre høyreradikale politikere. Her er majoriteten uenig (og svært av dem er helt uenig), men en ikke ubetydelig minoritet (23 prosent) mener altså at gjerningspersonens egen forklaring har noe for seg.

Aller mest uenighet er det når vi spør om de politiske reaksjonene på terroren. 3 av 5 mener vi ikke har konfrontert høyreekstremismen godt nok, mens drøye 1 av 5 er uenig.

Og så mange som en tredjedel mener at Arbeiderpartiet har slått politisk mynt på 22. juli.

les også

Stian Bromark: Samtiden leger ikke alle sår

Uenighetene danner grunnlaget for tre konkurrerende fortellinger eller narrativer om 22. juli med tydelige ideologiske og partipolitiske slagsider.

De som slutter opp om demokratinarrativet mener demokratiet snarere enn venstresiden ble angrepet. Ideer om hvorfor det skjedde spriker, men de er enige om at Norge håndterte angrepet på en god måte og at våre verdier står sterkere i dag. Narrativet har fortsatt stor oppslutning: 40 % støtter det sterkt. Støtten kommer fra personer som blir lei seg, men ikke sint, av å tenke på 22. juli. De har høy politisk tillit, en sentrumsorientert stemmegivning og er verken innvandringsliberale eller -restriktive.

De som slutter opp mangfoldsnarrativet mener derimot at angrepet ikke bare var rettet mot demokratiet, men også mot det flerkulturelle Norge, Arbeiderpartiet og venstresiden. Årsaken var høyreekstrem ideologi. Det er derfor behov for både å snakke mer om 22. juli og ta et tydeligere oppgjør med ideologien bak for å hindre at det skjer igjen. Dette narrativet har også betydelig oppslutning, om enn ikke så mye som demokratinarrativet: 25 % støtter det fullt ut. Støttespillerne blir både lei seg, sinte og redde når de tenker på 22. juli – noe de for øvrig gjør mye mer enn resten av befolkningen. De har ikke spesielt høy politisk tillit, er innvandringsliberale og stemmer på venstresiden.

De som slutter opp om ytre-høyre-narrativet har en radikalt annerledes forståelse av 22. juli. Ifølge dette narrativet var ikke målutvelgelsen politisk, selv om årsaken var innvandringspolitikken. Narrativet illustrerer således hvordan deler av befolkningen legitimerer (noen av) terroristens holdninger, samtidig som de tar avstand fra hans handlinger.

Der mangfoldsnarrativet handler om at angrepet er for lite politisert, bygger ytre-høyre-narrativet på en forestilling om at angrepet er blitt for mye politisert. Det handler både om at Arbeiderpartiet utnyttet hendelsen og at den politiske sensuren av innvandringskritikk tiltatt.

Full støtte til dette narrativet er betydelig lavere enn for de to andre, men 8 % representerer likevel en god del mennesker. Støtten er særlig sterk blant de med høyreekstrem ideologi (de som mener at Norge er for hvite mennesker og at vold er legitimt) og de med innvandringskritiske holdninger. De har lav tillit, stemmer primært på Frp, men også på Høyre. 

les også

Kronprinsesse Mette-Marit om hets av AUF-ere: – Skammelig

Demokratinarrativets styrker på kort sikt har vært dets svakhet på lang sikt. Der det åpenbart virket samlende i tiden rett etter terroren, står det i fare for å gjøre 22. juli til et avsluttet kapittel («vi håndterte det godt»), til å usynliggjøre hvem som ble hardest rammet (AUF og Ap) og til å delegitimere mangfoldsnarrativet som en urimelig politisering av det som skjedde.

Resultatet er et voksende sinne blant tilhengerne av mangfoldsnarrativet og et tydeligere krav om å bli hørt i offentligheten. Dette kan, slik vi allerede har sett, føre til en motreaksjon fra personer som i større grad støtter ytre høyre-narrativet.

For å unngå at arven etter 22. juli blir ytterligere polarisert er det derfor avgjørende at demokratinarrativet og mangfoldsnarrativet kan eksistere side om side.

-----

Kronikken er basert på en kommende artikkel i tidskriftet Perspectives on Terrorism: «Consensus or conflict? A survey analysis of how Norwegians interpret the 22 July attacks a decade after». Tidsskriftet har flere bidrag som ser på langtidseffektene av 22. juli.

Tallene det refereres til ble presentert på C-REX-konferansen «10 år etter 22. juli: Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov» i dag, torsdag 10. juni.

Publisert:

Mer om

22. juli

Demokrati

AUF

Terror

Flere artikler

  1. Vi må også prate om 22. juli!

  2. Sammenligner Rødt med nazister: – Historieløst, svarer Høyre-partifelle

  3. Ap-Kamzy ber Venstre vedta Frp-garanti

  4. Kronprinsesse Mette-Marit om hets av AUF-ere: – Skammelig

  5. Fortidens mørkerøde skygger

Fra andre aviser

  1. «Gjerningsmannen var ikke fra en annen planet, men hadde gått på samme skole som broren min»

    Aftenposten
  2. De voksnes svik etter 22. juli

    Bergens Tidende
  3. Slik vil Ap ta det politiske oppgjøret etter 22. juli

    Aftenposten
  4. Han skriver personlig og innsiktsfullt om gjenreisningen av Utøya

    Bergens Tidende
  5. De tror det skjer et folkemord på hvite. Ti år etter rosetogene verves flere til høyreekstremisme.

    Bergens Tidende
  6. La ikke terrorfrykten ta overhånd. Andre farer truer demokratiet.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no