EKSTREMVÆR: Å tilpasse oss stadig mer ekstreme værfenomener kan bli dyrt. Veldig dyrt.
EKSTREMVÆR: Å tilpasse oss stadig mer ekstreme værfenomener kan bli dyrt. Veldig dyrt. Foto: Helge Mikalsen

Godt vær er ikke gratis

MENINGER

Hva gjør vi når ekstremvær blir normalvær?

kommentar
Publisert:

Det hele startet så uskyldig. Vi kunne bade tidligere og spise mer is med god samvittighet. Vi følte at vi var i Syden og rigget til balkonger og hager for grilling og vinkvelder. Vi nøt rett og slett den sjeldne sommervarmen.

Så stoppet det aldri. Regnet kom ikke som mer en spredte og velkomne byger og vi vente oss til at slik skal det være.

Så kom de første tegnene på at vi måtte tilpasse oss. Det var ikke store de ba om riktignok, men brannvesenet, kommunen og andre offentlige etater måtte rykke ut med advarsler. Så kom vanningsforbudet og grillforbudet. Det var rett og slett blitt for tørt.

Nå er vi imidlertid forbi uskylden og forbi de første varslene. Det er ingen tvil om at det er alvor nå. Avlinger tørker inn, dyr må slaktes fordi det ikke er nok mat til å få dem og skogene brenner rundt oss. Torsdag førte tørken til over 100 skogbranner og det var regelrette unntakstilstander i Telemark.

Heldigvis har vi fantastiske mannskaper som står på døgnet rundt for å få de potensielle katastrofene under kontroll. Ikke bare har brannvesenet stått på med sin sedvanlige innsats for vår trygghet, men også sivilforsvaret har enkelte steder blitt kalt inn og trått til i brannens hete. Det skal vi være glad for.

Heldigvis har vi fantastiske mannskaper som står på døgnet rundt for å få de potensielle katastrofene under kontroll. Ikke bare har brannvesenet stått på med sin sedvanlige innsats for vår trygghet, men også sivilforsvaret har enkelte steder blitt kalt inn og trått til i brannens hete. Det skal vi være glad for.

Brannslukkingen krever store ressurser av oss, men det er likevel småtteri sammenlignet med hva vi kan forvente oss i fremtiden. De som lar seg skremme av kostnadene ved tiltak for å forebygge klimaendringer vil få mareritt når de ser prislappen på hva det vil koste oss å tilpasse oss stadig mer ekstremvær.

At vi må tilpasse oss er på det rene. Faktisk har miljødepartementet opprettet en egen nettside med detaljerte oversikter over hvordan ulike kritiske funksjoner i samfunnet vårt kan og bør tilpasse seg et endret klima. Det er imidlertid ikke noe argument for å ligge på latsiden når det kommer til forebygging. Spørsmålet er ikke lenger om klimaet kommer til å endre seg, men hvor mye det kommer til å endre seg.

I et slikt perspektiv er små endringer veldig mye mindre skadelig og kostbart enn store endringer. Tørke, oversvømmelse, flom og skogbranner setter ut hele samfunnet og gjør vondt verre for veldig mange mennesker hver gang de inntreffer.

Slike unntakstilstander er dyre og krevende. Imidlertid er det mye som tyder på at vi er i stand til å takle det. Nettopp fordi det fortsatt er unntakstilstander og ikke hverdagen, klarer samfunnet å mobilisere ressursene som kreves for å rydde opp.

Hvordan vi takler det når unntakstilstanden blir permanent er derimot mindre klart. Det eneste som er sikkert er at det blir dyrt.

Her kan du lese mer om