FOLKSOMT: Når solen skinner er det mange som nyter vinteren i skiløypene. Men mange vet ikke hvordan de skal oppføre seg, mener VGs kommentator.
FOLKSOMT: Når solen skinner er det mange som nyter vinteren i skiløypene. Men mange vet ikke hvordan de skal oppføre seg, mener VGs kommentator. Foto: NTB scanpix

Spordritere og løypedassere!

MENINGER

Det er en del ting vi har mistet. En av de tingene er folkevett. Nærmere bestemt nå i påsken – skivett.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 31.03.18 22:20

Vi skriver 31. mars, men vi befinner oss fortsatt midt inne i den fineste snøvinteren i manns (korttids) minne. Påsken i år er trolig den aller fineste vi har opplevd – i hvert fall siden Facebook dukket opp og ga oss en plattform for å dele vakkerhetene med hverandre.

Derfor er påskeskiløypene smekk fulle av nordmenn som har gjenoppdaget skigleden. Og det er jo fantastisk på (nesten) alle mulige måter at flere får oppleve den aller fineste måten å bevege seg på.

Men altså, for at skigåing skal bli en fin opplevelse for alle, er det visse, ganske innlysende nedarvede skivettregler som gjelder.

Men, skivett er erstattet med skiidioti og nå er det disse uvettighetene som styrer løypene:

Bredde-skravling: Jo da, det er hyggelig å gå ved siden av hverandre når man er på tur. Men når du har to, tre – eller fire skravlehuer i bredden foran deg – oppover lia – er det smått vanskelig å komme forbi.

Dette løste vi – back in the days da vi ropte «løype!» Og det funket når det var noen (treiginger) som fylte opp sporene foran deg. Det er det ingen som skjønner lenger og det eneste du oppnår med «løype!» nå er sinna blikk.

Når man føler for å stoppe (1), så gjør man det – i sporet. Gjerne hele familien eller vennegjengen samtidig. Det er nemlig ingen lenger som går ut av sporet når de skal smøre om, drikke saft, spise sjokolade eller ta bilde for en Facebook-oppdatering.

Når man føler for å stoppe (2) – i bunnen av en bakke, så utgjør man en direkte fare for seg selv og andre. Som kommer ned bakken. Like fullt er det et voksende antall skiløpere som tar vennepraten i bånn av løypa. Not good.

Spor-dritere: Hunder er våre beste venner og er selvfølgelig velkomne i løypa. Så lenge de ikke gjør fra seg der. Punktum. Uvettige hundeeiere med løs(maged)e bikkjer har inntatt løypenettet og de lar vovsene drite i sporet - uten å ta det opp. Det er bare nitrist.

Bredde-plogere: Man har selv begynt å dra litt på åra og sitter ikke alltid i hockey ut alle bakker. Men, noen har et angstfylt forhold til fart og tynne ski og vil alltid ploge. Gjerne to eller flere plogere i bredden. Ja, jeg skjønner at noen må ploge, men gjør det på en side og etter hverandre.

Fotgjengere. Dette er innlysende: Dere ødelegger løypene og har absolutt ingenting der å gjøre. Det samme gjelder fatbike-syklister. Ligg unna!

Nå skylder jeg å si at ikke alle var like vettuge i gamle dager heller. Før var det gjerne bare en, beintråkka løype og når noen kom motsatt vei så ga man ett spor. Det funket alltid bra, helt til jeg møtte en gammal Kollen-vinner som kom mot meg i fullt driv og bred stavføring. Rett før vi møttes ga jeg han ett spor av løypa og det neste jeg husker er en skulder av granitt og at jeg kom til meg selv i en snøhaug.

God påske!