Foto: Morten Mørland

Kommentar

Splitt eller hersk

WASHINGTON D.C. (VG) Amerikansk politikk handler for tiden mest om å fremstille motstanderen som landssviker eller moralsk forkrøplet. Det er bra for valgdeltagelsen, men ille for politikken.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Med Sylvi Listhaugs facebook-post friskt i minne, var det smått absurd å komme til USA mot slutten av mellomvalgskampen. Listhaug mistet regjeringsplassen etter at hun påsto at Arbeiderpartiet satte hensynet til terrorister foran Norges sikkerhet. Før det hadde påstanden og den fatale posten rystet store deler av det politiske Norge. Her gikk det tydeligvis en grense for hva man kunne si om politiske motstandere.

I USA ville ingen leet på et øyenbryn av det Listhaug gjorde. Amerikansk politikk er inne i en fase der denne typen angrep på motstandere ikke bare er vanlige, men fullstendig dominerende for det politiske ordskiftet. Donald Trumps twitterkonto var i de siste ukene en sammenhengende rekke med slike karakteristikker av politikere fra Demokratene.

les også

Popstjernen refser Trump for hjerteløs brann-kommentar

I Trumps bakland er det enda drøyere. Motstandere blir rutinemessig fremstilt nærmest som landssvikere og avskum. På den andre siden blir også Trump og hans republikanere demonisert og mistenkeliggjort uten stans.

Det handler ikke lenger om politisk uenighet i USA, det handler om oss og dem, godt mot vondt og rett mot galt. Alt er polarisert og forakten for den andre siden gjennomsyrer hele ordskiftet. Ser man på USA kun gjennom tilstanden i rikspolitikken, er inntrykket at landet er i ferd med å revne.

Amerikanerne lever i en retorisk borgerkrig. Jeg ble nesten overrasket da jeg var på valgvake på Union pub tirsdag kveld. Der fløt ølet og spritshotsene og halve rommet jublet når demokratene tok et sete, mens den andre halvparten skrek av glede når republikanerne gjorde det. Det som overrasket meg var at de ikke fløy på hverandre, men egentlig hadde det ganske hyggelig sammen.

les også

Franske medier: Anstrengt tone mellom Trump og Macron

Men dette var i Washington D.C. Andre steder i USA rapporteres det om familiemedlemmer som har sluttet å snakke med hverandre, vennskap som går i stykker og selvfølgelig helt ufordragelige tilstander på Facebook og andre sosiale medier. Med trusler, sosiale sanksjoner og trakassering. Slik vi også begynner å se her hjemme, for eksempel mot MDGs Lan Marie Berg da det ble kjent at hun skulle ha barn.

Når politikk blir så aggressiv, så personlig orientert og så opphetet, så skjer det to ting. Det ene er at interessen for politikk tar seg voldsomt opp. Nyhetsbildet her i USA er fullstendig dominert at Trump og politikk, Men bråk, friksjon, personangrep og moralsk opphisselse engasjerer ikke bare journalister og den politiske klasses. Mellomvalget denne uken hadde rekordhøy deltagelse i mange delstater.

les også

Michelle Obama om Trump: – Satte livet vårt i fare

Det er vanlig å tenke at høy valgdeltagelse er et sunnhetstegn for demokratiet, at det øker politikkens legitimitet og forankring. Det er som regel riktig. Men det er et tankekors at det raseri og myter om motstandere ser ut til å vekke et mørkt politisk engasjement i vår tid. At det er forakten for «de andre» som mobiliserer velgere, og ikke engasjement for de problemene i samfunnet som krever politiske løsninger.

Politikk har alltid spilt på følelser og identitet, men hvis det er det eneste som blir igjen, så vil politikken miste grepet om viktige utviklingstrekk i samfunnet. Da vil det bli andre krefter som styrer det, embetsverk, næringsliv eller mektige særinteresser. Splitt og hersk er en eldgammel politisk teknikk, men dagens politikere kan ende med å måtte velge mellom splitt eller hersk.

les også

Det hvite hus-journalist til VG: – Jim gjorde ingenting galt

I de vestlige demokratiene ligger nøkkelen til fortsatt økonomisk utvikling og velstand i bredere fellesskap. Tunge krefter utenfor politikken har allerede en enorm påvirkning på livene våre, ikke minst arbeidslivet og økonomisk fordeling. Uten solide politikere som evner å se reelle problemer og skjevheter i samfunnet, vil maktbalansen forskyves og ulikhetene øke. Det vil igjen gi grobunn for frustrasjoner og raseri som kan plukkes opp av politikere som ikke har noe dypere mål enn å vinne innenfor en snever politisk sfære. Skjer det er vi fort i en dødsspiral.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder