POSITIVE TREKK: – De unges egne holdninger er langt mer liberale i sentrale spørsmål enn holdningene som blir formidlet fra foreldrene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Debatt

Libe Rieber-Mohn: – Tradisjoner står i veien

Frihet er ikke likt fordelt i Norge. For å forstå den negative sosiale kontrollen som rammer barn og unge med minoritetsbakgrunn er foreldrenes religion, kultur og tilknytning til hjemlandet viktigere enn både økonomi og utdanning.

Publisert:

LIBE RIEBER-MOHN, direktør i Intergrerings- og mangfoldsdirektoratet

I dag lanseres rapporten «migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll», forfattet av Jon Horgen Friberg og Matilde Bjørnholt i Fafo, på oppdrag fra IMDi. Her får vi ny kunnskap om foreldres holdninger knyttet til kjønn, vennskap og seksualitet og de unges egen rapportering av foreldres holdninger og handlinger.

Selv om det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av negativ sosial kontroll basert på ungdommenes egne rapportering om foreldrekontroll, kan tallene gi oss en indikasjon på omfanget.

Blant annet kan vi se at nesten en av fem gutter med somalisk bakgrunn oppgir at de sjelden får lov til å være med venner på fritiden. Og nesten en av tre jenter med pakistansk bakgrunn sier at foreldrene ikke vil at de skal være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede.

les også

Ingen multikulturalisme i Norge

Å bli nektet å være sammen med venner eller å tilbringe tid med det motsatt kjønn må sies å utgjøre alvorlige begrensninger i unge menneskers liv. Ungdommen som rammes kan gå glipp av viktige sosiale og kulturelle koder i det norske samfunnet, muligheten til språklig utvikling og ikke minst sosiale nettverk. Slik kan ungdom som utsettes for ulike former for negativ sosial kontroll miste verdifulle muligheter senere i livet. Undersøkelsen viser også at mange ungdommer med innvandrerbakgrunn velger å leve dobbeltliv med hemmelige kjærester og venner, med de belastninger det innebærer.

Foreldrenes økonomi og landbakgrunn påvirker sannsynligheten for strenge foreldrerestriksjoner, men foreldres kulturelle og religiøse orientering har størst betydning. Undersøkelsen viser at de som oppgir at religion er svært viktig for foreldrene, i større grad rapporterer om foreldrerestriksjoner. Svært religiøse foreldre formidler også et konservativt verdisyn. Spesielt gjelder dette synet på sex før ekteskapet, synet på homofili og om det er akseptabelt å ha kjærester.

Hvilken religion man tilhører har en viss betydning. Kristne er noe mer utsatt enn ikke-troende. Effekten er imidlertid langt sterkere blant muslimer og andre religiøse. Betydningen av religion understrekes av at jenter som bruker hijab i langt større grad rapporterer om foreldrerestriksjoner enn jenter som ikke bruker hijab. Videre er det interessant å merke seg at folk fra muslimske majoritetsland, i motsetning til andre, ikke får noe særlig mer liberale holdninger med lenger botid i Norge.

les også

Stram innvandringspolitikk

Med dette bakteppet er det også grunn til bekymring for det store antallet barn og unge som har deler av utdanningen sin i utlandet. For eksempel rapporterer nesten 40 prosent av ungdom med Somalisk bakgrunn at de har tatt deler av utdanningen sin i utlandet. Det er selvsagt ikke all erfaring fra utlandet som er negativ, men utenlandsopphold som motiveres av foreldrenes ønske om bedre kontroll over de unges liv er et dårlig utgangspunkt for både frihet og integrering.

Rapporten trekker særlig frem flere positive utviklingstrekk. Den negative sosiale kontrollen over egne barn avtar med botid i Norge. Barn født i Norge er også mindre utsatt for foreldrekontroll enn de som selv har innvandret til Norge. Videre ser vi at økende utdanning, særlig blant barn av innvandrere bidrar til å endre maktbalansen og forhandlingssituasjonen innad i familier på måter som gradvis endrer familiens spilleregler.

De unges egne holdninger er dessuten langt mer liberale i sentrale spørsmål enn holdningene som blir formidlet fra foreldrene. Religion er opphav til krav og forbud knyttet til kjønnssegregering, kyskhet og negativ sosial kontroll, men man ser også endringer i familiepraksiser i tråd med en mer liberal og individualisert tolkning av religion i den yngre generasjon.

les også

Oslos ordfører om voldsepisodene i Oslo: – Det har blitt flaut å si hvor du bor

Selv om barnevernet mangler tillit i deler av innvandrerbefolkningen, er det mye som tyder på at arbeidet deres også virker bra for en del formål. Flere foreldre oppgir for eksempel frykt for barnevernet som en begrunnelse mot å bruke vold som en del av oppdragelsen.

Rapporten gir oss en god pekepinn på hva som fungerer. Vi ser at handlinger ofte endres før holdninger, at integrering i det norske samfunnet hjelper og at lover og regler i mange tilfeller letter presset på foreldre fra hjemlandets tradisjoner og diasporaens forventinger.

Rapporten gir oss en pekepinn på omfanget av sosial kontroll i utvalgte grupper og svært viktig innsikt i tankemønstrene til utvalgte foreldre. Den kan også gi oss en ide om hva som står i veien for bedre integrering. Selv om arbeid og utdanning er de viktigste målestokkene for integreringen i Norge, vil vi aldri komme i mål uten at flere mennesker kan leve friere liv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder