Kommentar

Bedre sex, mindre vold, mer lykke og rettferdighet

Av Astrid Meland

Likestilling har gitt oss et bedre samfunn. Heller enn å grave oss ned i problemer, bør vi feire de store seirene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over to år gammel

IDEALET: På 50-tallet var det tverrpolitisk enighet i Norge om at kvinner skulle være hjemme. Foto: Scanpix

I 1950 sto kjernefamilien i sentrum. Men husmødrene brukte mindre tid på barna enn i dag. Kvinnene var opptatt med vasking, matlaging og å sy klær, gjerne uten innlagt strøm og vann.

Akkurat i dag kan det være verdt å minnes. Vi har fortsatt kamper som skal vinnes, mot metoo, deltid og lav lønn. Samtidig er det blitt viktigere å feire fremskrittene. For i disse Trump-tider sanker politikere oppslutning på nostalgi og påstander om at alt bedre før, for eksempel da kvinnene var hjemmeværende, uten Facebook, tidsklemme og skilsmisse.

Ikke bare er det feil. Om vi kjøper den fortellingen, styrker vi populistenes sak.

les også

Giske om fedrekvoten: Erna er et gufs fra 60-tallet

I 1950 var forventet levealder 71 år for menn. I Norge ble det utført kanskje så mange som 10 000 illegale aborter. Alenemødre ble presset til å adoptere bort barnet. Rettsvesenet dømte overveiende til fordel for fedrene, som kunne gå til sak for å frasi seg farskapet og barnebidraget. En far slapp unna ved å påstå han hadde vært for beruset for sædavgang.

Det satt én kvinne i Gehardsen-regjeringen i 1950. Gifte kvinner måtte ta mannens etternavn, med mindre hun var så kjent at hun fikk bevilling til å beholde navnet. Mødre fikk 12 uker mammapermisjon. Det var ikke bare et ideal å være husmor, de aller fleste var det. Om kona ville jobbe, ble ekteparet straffet hardt på skatten. I industrien hadde kvinner halvparten av menns lønn begrunnet med at kvinner var «mer upålitelige». Også Arbeiderpartiet satset på husmorpolitikk, arbeiderklassens kvinner skulle være hjemme. Konservative, kristne verdier sto sterkere her enn i nabolandene. Barnehager fantes knapt.

les også

Den store kvinne-revolusjonen!

Ved større skoler var det kjønnsdelte klasser. Jentene måtte ha husstell, fikk mindre teori og slet derfor med å komme inn på realskolen. Seksualundervisning ble innført i 1950, men konservative politikere jobbet for å få det fjernet. Halvparten av skolene fikk dispensasjon, de resterende brukte tiden på å advare mot kjønnsdrift og graviditet.

Opprøret på 1970-tallet kom av god grunn. Norske kvinner var på bunnivå i yrkesdeltakelse, og fra høyre til venstre var det enighet om husmoridealet. Likestilling var ingen sentral, norsk verdi. Men nå som den er blitt det, skryter vi selvsagt og beklager at andre ikke har like mye.

les også

Polariseringsproblemet

I dag finnes knapt husmødre igjen. Og en enslig, amerikansk mor bruker mer tid på barna enn en hjemmeværende mor i 1965. Å få barn er blitt et livsprosjekt, samtidig som vi har fått mye mer fritid. Fortsatt spiser familien middag sammen. Og sosiale medier fører ikke til mindre, men mer kontakt med familien.

Store teknologiske fremskritt som vaskemaskin har hatt like mye å si for kvinnefrigjøring som politikk. Men samtidig fikk politiske krav mer gehør. Skolesystemet ble lagt om. Kvinner fikk egen skatteligning. Arbeidsgiverne fjernet kvinnetariffen. Enslige kvinner fikk morstrygd.

Viktige krav ble innfridd. Men har frigjøringen nedsider? I 2018 bekymrer vi oss for hevnporno, grenseløs ungdom, nakenhet og skilsmisser.

les også

8 om 8. mars: - Jeg eier ikke din skam

I virkeligheten er ungdomsgenerasjonen skikkeligere noen gang. Statusjag på sosiale medier handler mer om å vise frem erfaringer enn materiell velstand. En Ford ga status i 1950. Nå skryter vi av skiturer, gode fedre og eksotiske ferieturer.

Og selv om par skiller seg, ser det ut til at flere føler seg elsket. En forklaring kan være seksuallivet, som i omtalte (finske) undersøkelse sies å være bedre, blant annet med hyppigere orgasme. I 1948 spurte Norsk Gallup norske menn om hva slags egenskaper de helst ville at kona skulle ha. Bare tre prosent svarte «elske mannen». Det viktigste var å lage mat og holde orden.

Og til tross for alle nedslående metoo-saker: I Norge blir fire prosent jevnlig utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobben.

les også

8 om 8. mars: Hvor blir det av mennene?

Det er fortsatt for mye. Men synet på kjønn har endret seg fundamentalt siden 1950. Det er bra også for menn, som slipper å spille usårlige machomenn som må bære forsørgerbyrden alene.

Den store likestillingskampen fremover står i konservative miljøer og land hvor kvinner opplever hyppig trakassering, hvor de stilltiende må akseptere voldtekt og prostitusjon er omfattende.

Når det å ta offentlig transport betyr stor risiko for beføling, er det ikke fordi kvinnene kler seg utfordrende og at seksuell frigjøring fører til trakassering. Tvert om. Overgrepene er mye mer omfattende i land med tildekking og adskilling av kjønnene.

Tafsing på bussen er helt uvanlig i Norge. Det skulle bare mangle. Frigjøring og likestilling har ført til mindre vold, overgrep og trakassering. Men det har ikke kommet av seg selv.

I 1950 ble kvinner som ville jobbe sett ned på. I dag har det snudd helt, kvinner som ikke jobber må forsvare sitt valg. Og kvinner blir ikke lenger oppdratt til å gifte seg med en lege. De blir en selv. Gratulerer med dagen!

Mer om

  1. Likestilling
  2. Kjønn
  3. Lønn
  4. Familie
  5. Sex
  6. Norge

Flere artikler

  1. Mann deg opp da, mann!

  2. Forsvarstopp ut mot trakassering av kvinnelige soldater: – Et fullt ut likestilt forsvar er et mye sterkere forsvar.

  3. Nå må Arbeiderpartiet gjenskapes

  4. Kvinnedag i dag: – Det motsatte av en feminist er en drittsekk

  5. Var metoo et blaff?

Fra andre aviser

  1. 50 kvinner om 8. mars: – Vi må gjøre hashtag om til handling

    Fædrelandsvennen
  2. Blir #metoo mer enn et halvt års fenomen?

    Aftenposten
  3. #metoo må skape varig endring

    Fædrelandsvennen
  4. Norske menn og kvinner er enige: Nær to av tre mener #metoo har ført til mindre seksuell trakassering

    Bergens Tidende
  5. Fra hashtag til handling

    Fædrelandsvennen
  6. Debatt: Derfor har vi ikke fått noe metoo-oppgjør blant homofile

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no