DØMT: Terroristen og massedrapsmannen påstår at han far forlatt «den fascistiske, nasjonalsosialistiske og etnonasjonalistiske ideologi og bevegelse». Her avbildet idet han forlater Oslo tingrett etter domsavsigelsen i 2012. Foto: Hansen, Frode

Kommentar

Hevder han angrer

Terroristen og massedrapsmannen hevder å ha vært gjennom en av de raskeste moralske og politiske rehabiliteringene i verdenshistorien.

I januar i fjor stilte Norges største terrorist og massedrapsmann i den provisoriske lagmannsretten i Skien kretsfengsel og møtte de tilstedeværende med armen hevet i nazihilsen.

I mars tapte han saken han hadde anlagt mot staten på alle punkter.

Rett etter skrev han brev til fengselsmyndighetene hvor han hevdet å ha forlatt «den fascistiske, nasjonalsosialistiske og etnonasjonalistiske ideologi og bevegelse», og at han nå angret på de 77 drapene i Regjeringskvartalet og på Utøya.

Det vil, om det er sant, være en av historiens raskeste avradikaliseringsprosesser.

Det er vanskelig for noen som ikke har snakket med mannen eller som ikke er eksperter på psykiatri å fastslå om det i det hele tatt er mulig å gjennomgå en moralsk og ideologisk rehabilitering på så kort tid. Vi som ikke besitter kunnskap og tilgang, kan bare spekulere.

Blant annet ved å se på hva mannen tidligere har sagt om strategier.

I «manifestet» som han skrev på over lengre tid og som ble spredt via nettet rett før han satt i gang terroraksjonene 22. juli, brukte han mye plass på å beskrive «operasjonelle faser», alternative strategier og hvordan man kan iverksette Plan B, C eller D hvis Plan A av forskjellige grunner ikke lar seg gjennomføre.

Drapene på Utøya var opprinnelig en «Plan B». Det inngikk i planene å bygge opp forskjellige skjulte våpendepoter, til bruk for «bonusoperasjoner» for tempelriddere som klarer å rømme, eller som får straffen avkortet. Og det er en lang bruksanvisning for hvordan man skal forholde seg på innsiden av fengselet for å kunne verve andre innsatte til saken og eventuelt rømme.

Det er ingenting han har foretatt seg etter at han ble fengslet, som bryter med noen av disse ideene.

Psykiateren Randi Rosenqvist har lang erfaring som rettspsykiater og er en av dem som har fulgt ham tettest og over lang tid, når hun har foretatt sikkerhetsvurderinger for fengselsledelsen. I flere år ville han riktignok ikke møte henne, antagelig fordi han ikke var fornøyd med konklusjonene hun kom med.

Denne boikotten ble også opphevet, samtidig med at han angret på det han har gjort. Rosenqvist antydet etter de første møtene at han kunne være klar for svært kontrollert omgang med andre fanger. Etter ytterligere tid og brevveksling har hun funnet ut at det likevel er for tidlig.

I Norge er rehabilitering det endelige målet med all fengselsstraff, uansett forbrytelse. Men noen forbrytelser er verre enn de fleste andre. Og da vil prosessen kreve mer tid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder