Henda vekk fra abortloven!

MENINGER

Flere politiske ungdomsorganisasjoner ønsker å utvide abortloven. De risikerer i virkeligheten å sette hele loven i fare.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 01.09.18 09:45

På slutten av 1980-tallet demonstrerte vi mot amerikanske abortmotstandere som forsøkte å bringe sin kamp til Norge. Vi ropte taktfast: «Aldri mere strikkepinner, kloke koner, vonde minner! Henda vekk, henda vekk, henda vekk fra abortloven!»

Det er viktigere enn noen gang å beskytte kvinners rett til selvbestemt abort. Teknologien gir oss muligheter vi aldri før har hatt. Vi kan tidligere og tidligere i svangerskapet få vite stadig mer om fosteret. Samtidig kan vi i økende grad påvirke hva slags barn vi vil ha.

Dette setter oss på prøver, både som samfunn og som blivende foreldre. Hva ønsker vi å vite – og når ønsker vi å vite det? Hva vil vi tillate av endringer og inngripen overfor fosteret underveis i svangerskapet?

En stemmes overvekt

Dagens abortlov må ligge i bunnen når vi går inn i disse vanskelige debattene. Vi har en god abortlov. Jeg vil påstå at den er en av de beste i verden. Den balanserer hensynet til kvinnens selvbestemmelse opp mot vernet av fosteret. Fosteret får en økt beskyttelse i takt med at kvinnens selvbestemmelse gradvis blir mindre i løpet av svangerskapet:

De første 12 ukene har kvinnen full råderett. Mellom uke 12 og uke 18 må kvinnen møte i en nemnd, men får som regel innvilget abort. De som får avslag, kan klage. I fjor var det tre søknader for denne perioden som ble avslått i klagenemnda. Etter uke 18, frem til uke 22 er det strenge kriterier for abort, og etter uke 22 innvilges det bare dersom mors liv og helse er i fare, eller fosterets tilstand ikke er forenelig med liv.

Da abortloven ble vedtatt for førti år siden, skjedde det med en eneste stemmes overvekt i Stortinget, etter en hard og opprivende politisk kamp. Etter hvert har loven fått bred oppslutning. Tilhengerne av selvbestemt abort synes å være fornøyd med den. Motstanderne har i stor grad forsonet seg med loven, ut fra erkjennelsen av at det ikke finnes noen gode alternativer til at det er kvinnen som må ta det endelige valget.

Avskaffe nemndene

Det er denne brede enigheten flere politiske ungdomsorganisasjoner nå utfordrer. Unge Venstres leder går lengst, og foreslår å utvide retten til selvbestemt abort til uke 24. Den som har sett bilde av et foster så sent i svangerskapet – eller sett det bevege seg på en ultralyd-skjerm, forstår hvor makabert et slikt forslag er. Barn som er født før dette, kan være levedyktige. Dersom Unge Venstre-lederen skulle få gjennomslag for sitt syn, risikerer vi at leger jobber for å redde et barn side om side med et annet som ikke får leve.

Fremskrittspartiets Ungdom har allerede vedtatt selvbestemt abort til uke 18, mens Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF skal behandle et tilsvarende forslag på sitt landsmøte i høst. Dette vil innebære at nemndene fra uke 12 til 18 avskaffes. Dagens nemnd-system speiler nettopp synet på fosterets graderte beskyttelse i loven. Samtidig er loven klar: Det skal legges vesentlig vekt i nemnda på hvordan kvinnen selv bedømmer sin egen situasjon.

Abort er ikke et stort stridstema i Norge i dag. Heldigvis. Slik er det ikke i alle land. Går vi til USA, har abortspørsmålet splittet landet i mange tiår. Abortklinikker er påtent, abortleger er angrepet, endog skutt og drept.

Virkelighet, ikke prinsipper

Det var en høyesterettsdom som i 1973 ga amerikanske kvinner rett til selvbestemt abort. Dommen sa ikke noe om hvor langt ut i svangerskapet det skulle være lov. I prinsippet åpnet dommen opp for at kvinnen kunne bestemme gjennom hele svangerskapet. Resultatet er at det i enkelte delstater egentlig ikke er noen grense. I andre stater skjer det aborter svært sent i svangerskapet – tidvis kunne det vært fødsler med friske barn.

Ytterpunktene på hver side dominerer. De som har et gjennomført prinsipielt syn på abort, har det enklest – de som mener at det er liv fra unnfangelsen, og at abort er drap. Og de som mener at kvinnen har råderett over abortspørsmålet gjennom hele svangerskapet.

Men abort handler om virkelighet, ikke om prinsipper. Om kvinner i ulike aldre og livssituasjoner som må ta valg de må leve med, uansett hva de til slutt velger å gjøre. Som på mange vis er ensomme i avgjørelsen, også når de ikke er alene.

Henda vekk!

Vår abortlov er en praktisk løsning på et umulig dilemma. Den er et eksempel på at politikk er det muliges kunst. Det er underlig at det er tilhengerne av kvinnens rett til selvbestemt abort som nå åpner døren for en ny grunnleggende debatt om selve abortloven. Særlig i en tid som dette, da politiske debatter også hos oss er mer polarisert enn på lenge.

Tiden for strikkepinner er heldigvis over for lenge siden. Men siste del av slagordet gjelder fortsatt: Henda vekk fra abortloven. Det kan de merke seg, også de som tror de forsvarer den. Men som i virkeligheten setter den i fare.

Her kan du lese mer om