Barneminister Linda Hofstad Helleland har ansvar for å legge til rette for at alle barn i Norge får mulighet til å utfolde seg. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Leder

Norske tilstander

Forskjellene mellom rike og fattige øker i Norge. VG kunne i helgen fortelle at tallenes tale vekker bekymring hos våre helsemyndigheter.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Øyvind Giæver i avdeling for levekår og helse i Helsedirektoratet forteller at alle indikatorer for øyeblikket peker i feil retning. De rike blir rikere, og de fattige blir flere, sier han.

Antall barn bosatt i familier med det som kalles “vedvarende lavinntekt” har tredoblet seg i løpet av de siste 15 årene. I dag er det i følge statistikken 100.000 barn som lever i slike familier, og som står i fare for å oppleve fattigdom.

Ingen mennesker trenger å sulte i dagens Norge. Ingen trenger å sove ute, alle kan få tak over hodet for natten. Fattigdom handler i dag om noe annet enn å få dekket helt nødvendige materielle behov som mat og husly. Det handler om å være del av fellesskapet, om å kunne delta i felles aktiviteter, feire bursdager, og å ha noe å fortelle etter lange skoleferier.

les også

Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere

Arbeid er nøkkelen

Mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn, med foreldre som sliter med språket, eller ikke har utdanning og kompetanse som kreves i vårt moderne arbeidsliv. Men også andre barn lever under tilsvarende forhold.

Fellesnevneren er ofte at foreldrene ikke jobber. Vi vet at en families sjanse til å komme ut av fattigdom øker drastisk dersom en av de voksne kommer seg ut i jobb. Derfor er det helt nødvendig at storsamfunnet gjør alt som er mulig for å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Et inkluderende arbeidsliv er avgjørende for å bekjempe fattigdom i Norge.

Også foreldre som jobber hardt, kan ha dårlig råd. Det koster å ha barn, særlig i områder med høye boligpriser. I et samfunn som det norske, må det være et mål å forsøke å utjevne de økonomiske forskjellene i barns oppvekstvilkår så langt det er mulig.

les også

Frihet fra gjeld

Diskret håndsrekning

Det betyr for eksempel å legge til rette for at alle barn skal kunne delta i ulike typer fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes lommebok. Her har både det offentlige og frivillige organisasjoner et ansvar for å finne frem til ubyråkratiske løsninger, ordninger som innebærer en diskret håndsrekning til barn som ellers ikke hadde fått være med.

Det vil alltid være forskjeller mellom ulike familiers privatøkonomi. Offentlige stønader kan aldri utviske slike forskjeller. Velferdsordningene må være innrettet slik at det lønner seg å jobbe. Men vi må også organisere samfunnet vårt slik at barn i størst mulig grad får de samme mulighetene til å utfolde seg, til å videreutvikle sine talenter - og til å ha det gøy.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder