BEDRE RAMMEVILKÅR: - Gitt bedre rammevilkår er fastlegen den beste til å behandle de «overbelastede psyke», skriver kronikkforfatteren.
BEDRE RAMMEVILKÅR: - Gitt bedre rammevilkår er fastlegen den beste til å behandle de «overbelastede psyke», skriver kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Solstad

«Gi meg mer tid til å behandle psykisk overbelastede pasienter.»

MENINGER

Fastlegene trenger mer tid, færre pasienter på listene og videreutdanning i kognitiv atferdsterapi.

debatt
Publisert:

CATHRINE ABRAHAMSEN, spesialist i allmennmedisin og veileder for fastleger i spesialisering

Helseminister Høie uttaler i VG 18. juli 2018 at han han får vondt i magen av tanken på at noen i en vanskelig livssituasjon opplever å bli avvist når de først tar steget for å be om hjelp. Det er et møte med helsetjenesten som er brutalt for mange, sier helseministeren til VG. Jeg er helt enig. Jeg vil gjerne ta imot dem - gi meg bare mer tid.

Jeg er glad for at Helseministeren er opptatt av psykisk helse og av at fastlegen skal få vurdert pasientene de henviser til distriktspsykiatrisk senter. Men det er dessverre ikke nok. Vel så viktig er det å legge til rette for at de med lettere psykiske problemer kan behandles av sin fastlege. Å få ned antall henvisninger til psykiatriske poliklinikker. Fastlegen er den som kjenner pasientene, og den første som møter pasienten når de har det vanskelig. Pasienter som er psykisk overbelastet har ofte flere og sammensatte helseproblemer. Psykiske helseplager er i toppen av sykemeldingsstatistikken. Fastlegen ønsker å hjelpe mange av disse pasientene selv. Det er et stort behov, vi kjenner pasientene godt, må snakke med pasientene før henvisning uansett, og de slipper å forholde seg til flere behandlere.

Til det trenger vi mer tid, færre pasienter på listene våre, og at myndighetene tilrettelegger for videreutdanning i kognitiv atferdsterapi.

Jeg har vært fastlege i snart 12 år, og møter mange pasienter hver dag med enkle og mer sammensatte problemstillinger. Stadig flere opplever seg slitne, har omsorgsoppgaver for små barn, gamle foreldre eller sliter med å få hverdagskabalen til å gå opp. Som fastlege opplever jeg at flere kommer med «bestilling» om psykologhenvisning. De åpner gjerne med å si at de er blitt sendt til lege av familie eller venner fordi de oppfattes som deprimerte. Mange tror de er syke. Og hvem skal de henvises til? Er det riktig at de skal henvises? Det er vanskelig å få time hos psykolog, iallfall psykolog med driftsavtale. Å gi pasienten en liste over navn med psykologer vel vitende om vanskene med å få time, og at det i tilfelle er kostbart å betale en psykolog uten avtale, gir meg en følelse av å være en dårlig lege. Å bli tatt inn til behandling på distriktspsykiatrisk senter krever at pasienten har, eller at det er sterk mistanke om, mental lidelse. Vi har altså få steder å sende pasientene som ønsker samtale behandling.

Det var dette som motiverte meg til å ta videreutdanning innen kognitiv terapi. Å lære seg denne samtaleteknikken er det mest fornuftige jeg har gjort de siste 12 årene som lege. Det gir et nyttig verktøy til å hjelpe pasientene til å hjelpe seg selv, raskere komme frem til mestring og mer følelse av å ha kontroll.

Kognitiv atferdsterapi er anbefalt behandling i nasjonale retningslinjer for angst, depresjon og medisinsk uforklarte plager og symptomer. Det er også god behandling for å lære å leve med kroniske smertetilstander. Det er jo disse pasientene vi ser på kontorene våre daglig.

Min erfaring er at ved å lytte på pasientene, stille noen åpne spørsmål og lage en «problemliste», er vi langt på vei til en løsning på noen av pasientenes plager. Det er sjeldent jeg setter psykiatriske diagnoser som angst eller depresjon. De er «psykisk overbelastet», det kan ramme selv den mest ressurssterke. Og hvem er vel bedre egnet til å veilede ut av overbelastningen enn en som kjenner pasienten godt? Mange opplever at de har en god allianse med sin fastlege – den viktigste suksessfaktoren for vellykket behandling. De fleste opplever det dessuten mindre stigmatiserende å få hjelp av fastlegen med lette psykiske vansker.

Seniorforsker ved SINTEF Solveig Osborg Ose har treffende uttalt at det er «uklokt å vente med å gi folk hjelp til de har fått diagnoser», og "å styrke fastlegens rammebetingelser vil være en mye mer rasjonell løsning enn å bygge ut spissede terapitjenester for en av selektert gruppe i alle landets kommuner».

Flere av mine pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten oppsøker likevel fastlegen for å få hjelp med sine problemer. Mange ønsker å drøfte behandlingen de får. Andre kommer med en sykemeldingsbestilling da ikke alle behandlerne i spesialisthelsetjenesten har sykemeldingsrett. Ofte ser jeg som fastlege ikke helsegevinsten i en sykemelding, og iallfall ikke 100% sykemelding. Ved mange psykiske lidelser er arbeidsplassen en egnet treningsarena for endring til bedre psykisk helse. Og dette er nok et underkommunisert poeng som flere med fordel bør vektlegge sterkere. Men mitt hovedanliggende er at pasienten bør slippe å forholde seg til behandlere. Det dreier seg om å gå fastlegen tid til å behandle de "overbelastede psyke".

Kurs i kognitiv terapi kan med fordel vurderes gjort til en obligatorisk del av spesialistutdanningen i allmennmedisin. Flere vil da oppdaget nytten av dette verktøyet. En egen takst for fastleger med videreutdanning innen kognitiv terapi vil også kunne motivere.

Vellykket terapi hos fastlegen har bare fordeler. Det er god helseøkonomi, flere kan behandles på lavest mulig omsorgsnivå. Det er én behandler, som også har ansvar for en eventuell sykemelding. Pasientene vil kunne oppsøke fastlegen ved behov for oppfølgingstimer etter endt terapi. Spesialisthelsetjenesten på sin side vil kunne konsentrere seg om de pasientene som har tyngre psykiske lidelser og som krever mer omfattende behandling. Gitt bedre rammevilkår er fastlegen den beste til å behandle de «overbelastede psyke».

Her kan du lese mer om