Høyres justispolitiske talsmann Peter Christian Frølich ønsker å senke minstestraffen i voldtektssaker - eller aller helst fjerne den. Foto: Frode Hansen

Leder

Symboler og virkelighet

Alle er enige om at voldtekt er en svært alvorlig forbrytelse, og at den som blir funnet skyldig i en slik forbrytelse, må straffes. Men mange voldtekter blir aldri anmeldt. Og få av de som blir anmeldt, ender opp i domstolen. Av de sakene som føres i retten, ender en stor andel med frifinnelse.

Det er mange forklaringer på at det er slik. Etterforskning kan ta for lang tid, slik VG har dokumentert i flere reportasjer den siste tiden. Politiet sliter med etterforskningsressurser, også innen dette feltet.

En annen og viktig forklaring er selve bevissituasjonen. I voldtektssaker har det ofte bare vært to personer til stede. Det er ingen vitner. Ord står mot ord. Dommerne må være sikre utover enhver rimelig tvil for å kjenne en person skyldig. Det kan ikke stilles andre krav til bevis for å dømme noen i en voldtektssak enn i andre straffesaker. Det ville bryte med rettsstatens grunnleggende prinsipper.

les også

Tanja-saken: «Jeg var på jobb og så navnet hans på tiltalen. Det var som å få en knyttneve i magen».

Men også loven i seg selv kan føre til at noen slipper unna. Det mener i hvert fall Høyres justispolitiske talsmann, Peter Christian Frølich. Han vil ha mildere straff for voldtekt - for å få dømt flere. Han ønsker å senke minstestraffen for voldtekt, som i dag er tre år, eller aller helst fjerne den.

I utgangspunktet høres dette underlig ut. Men vi tror Frølich kan ha et poeng. Minstestraffen for voldtekt ble økt fra to til tre år i 2010. Stortinget mente den gangen at domstolene idømte for milde straffer for voldtekt, og ønsket å sende et signal fra lovgiver om at straffene måtte skjerpes. Dette er et synspunkt det er lett å ha forståelse for.

Men resultatet av lovendringen om minstestraff kan synes å være at domstolene har blitt reddere for å dømme. Frølich påpeker i Klassekampen at særlig meddommerne kan synes at tre år er vel strengt i saker som ikke ligger i den groveste enden av skalaen. Dersom dette medfører riktighet, er dette et eksempel på at symbolpolitikk ikke tåler møtet med virkeligheten.

les også

Høyre: – Lavere minstestraff vil gi flere voldtektsdommer

Juridiske fagmiljøer, Advokatforeningen, dommere og andre har advart mot bruk av minstestraff i voldtektssaker. De mener dette fratar domstolene muligheten til å vurdere nyansene i de ulike sakene. I følge generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, kan resultatet både bli urimelig strenge straffer i noen tilfeller, og uriktige frifinnelser i andre tilfeller.

Vi mener Frølich bør få gjennomslag for sitt ønske om å bringe spørsmålet om minstestraff for voldtekt inn i regjeringsforhandlingene som tar til over nyttår. Spørsmålet fortjener en ny vurdering. Målet må være at skyldige ikke slipper unna på grunn av et dårlig utformet lovverk. Men at de får straff som fortjent.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder