Foto: ,

Kommentar

Nesestyver for kutt i formuesskatt

Nye faglige råd gjør Høyres drøm om å skrote formuesskatten mer og mer fjern.

Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

På oppdrag fra Finansdepartementet har analyseselskapet Menon Business Economics sett på hvordan ulike skatter påvirker investeringsnivået i næringslivet. Økte investeringer er nødvendig for å omstille norsk næringsliv og skape nye arbeidsplasser når gamle forsvinner. Løser vi ikke dette, kan NAV få mye å gjøre fremover.

Investeringene i Fastlands-Norge, og særlig industrien, er for lave. De siste 15 årene har pengene i økende grad tilfalt olje og eiendom. Når nå investeringsnivået i oljesektoren faller, et fall som kan bli dramatisk hvis oljeprisen fortsetter fallet, må det investeres mer på land og i annet enn eiendom. Kutt i ulike skatter kan påvirke det, men hvilke skatter påvirker investeringsnivået mest?

Les også: Daniel (5) ble invalid - må betale formueskatt

Barbere selskapsskatten

Etter skattereformen i 1992 hadde Norge i internasjonal sammenheng et lavt skattenivå på selskapsoverskudd. Nå ligger vi i motsatt ende. Utvalget som ble satt ned for å se på denne problemstillingen, Scheel-utvalget, konkluderte med at kutt i skatt på overskudd har stor effekt for investeringsnivået i næringslivet og foreslo et saftig innhugg i denne skatteformen. Men til de borgerliges fortvilelse tok utvalget igjen noe av skattetapet gjennom økt utbytteskatt og ved å bevare, men endre, formuesskatten.

Scheel-utvalget drøftet i liten grad hvilke effekter utbytteskatt og formuesskatt har på investeringsviljen. Det ville Finansdepartementet ha et svar på.

Les også: Hareide nekter å kutte mer i formuesskatten

Svaret har de fått: Veldig lite i forhold til det å kutte selskapsskatten. For hver krone man kutter selskapsskatten, konkluderer analyseselskapet med at investeringsnivået øker med om lag to kroner. Kutter man derimot enten utbytteskatten eller formuesskatten med den samme kronen, øker investeringsnivået med bare i overkant av 20 øre.

Det er viktig å merke seg at dette ikke er noen fasit, det er et anslag og kun på hvordan et skattekutt påvirker investeringsviljen. For eksempel drøfter man ikke såkalt dynamiske effekter, det vil si om økt investeringsvilje i sin tur genererer høyere økonomisk aktivitet som øker skatteinntektene mer enn det staten i utgangspunktet ga i lette. Denne diskusjonen er fortsatt der det er størst avstand mellom de blå og de røde i skattespørsmål.

Forklaringen på at kutt i selskapsskatten har mest å si for investeringsviljen, er ifølge rapporten at den betales av alle som driver næring i Norge.

Formues- og utbytteskatt plager generelt ikke utlendinger og heller ikke norske investorer uten formue eller som ikke tar ut utbytte. Og holder man skattefavorisert eiendom utenfor, viser rapporten høyere effekt av kutt i formuesskatten. Men fortsatt ikke i nærheten av et tilsvarende kutt i skatt på overskuddet. Dette er et argument for å likebehandle formue slik Scheel-utvalget gikk inn for.

Hvis man er opptatt av å øke investeringer i fastlandsøkonomien, er det skatten på selskapsoverskuddet man skal kappe. Utbytte- og formuesskatt påvirker først og fremst andelen norsk kontra utenlandsk eierskap.

Les også: Skal øke investeringene med kutt i skattene

Formuesskatten består?

Regjeringen planlegger å komme med sitt forslag til skattereform omtrent samtidig med statsbudsjettet for 2016. Det vil si en gang utpå høsten. Debatten om skatt kommer antagelig til å krysse foran de aller fleste andre politiske saker frem mot neste stortingsvalg. Den er nemlig bredere enn bare skatt for næringslivet.

Alt peker nå i retning av at det er de 27 prosentene på overskudd som må barberes til et nivå nær landene rundt oss. Men det drar antagelig med seg et like stort kutt i nettoskatten for deg og meg. Også vi betaler 27 prosent skatt på vår netto inntekt (lønn minus fradrag pluss rente/kapital-inntekter). Hvis det blir stor forskjell mellom satsen for næringslivet og satsen for lønnstagere, ender vi i en håpløs og ueffektiv hengemyr av skattetilpasning.

Problemet er at statskassen blir litt for slunken av et slikt skattekutt. Store deler må dekkes inn igjen med økning andre steder. Det taler for at formuesskatten, uansett om den er urettferdig for norske investorer kontra utenlandske, vil bestå. Og tiden for bolig som hellig skatteku er over.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder