bilde

Kommentar

Krigen har bare startet

JERUSALEM (VG) Krigene i Midtøsten er bare så vidt i gang. Hele regionen er inne i en historisk og dramatisk overgangsfase som kan vare i flere tiår.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

En sentral israelsk tjenestemann, som ikke kan identifiseres, gir meg en mørk visjon for regionen: Israel er omgitt av arabiske land som enten er i krig eller krise. Det er nye trusler og faresignaler.

Midtøsten er på vei inn i en mørk, lang natt.

Iransk fare

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lenge ansett Iran som den største strategiske trussel mot Israel. Nå mener etterretningskilder at denne faren øker på grunn av Irans sterke innblanding i Syria.

Syria, Iran og Hizbollah utgjør den sterkeste antiisraelske akse i regionen. Den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah finansieres av Iran. Syrias diktator Bashar al-Assad ville ikke overlevd politisk uten den massive militære innsatsen fra Russland, Iran og Hizbollah.

LES OGSÅ:Regimet gjenerobrer Aleppo

Det syriske regimet står i stor gjeld til Iran og partnere. Ifølge israelske analyser er det fare for at Hizbollah, med iransk støtte, vil kunne åpne en ny front mot Israel ved Golanhøydene, ved at midlertidige baser nær grensen gjøres permanente. Israel okkuperte området i 1967, men selv uten en fredsavtale har det lenge vært rolig ved grensen. Ikke nå lenger.

Den sjiamuslimske Hizbollah-militsen har flere titusener rakettvåpen rettet mot Israel fra Libanon. Hvis Hizbollahs upresise raketter oppdateres eller erstattes av mer avanserte våpen, og de i tillegg får operere fra Syria, oppfatter Israel dette som en farlig forskyvning av maktbalansen.

Lav profil

Da borgerkrigen brøt ut i Syria for mer enn fem og et halvt år siden valgte Israel å holde en lav profil. Men Jerusalem trakk opp noen «røde linjer». En av disse var avanserte våpenforsyninger til Hizbollah. Israel verken bekrefter eller avkrefter bomberaid i Syria, men syriske statlige medier anklager Israel for å stå en rekke angrep mot våpenkonvoier og antatte våpenlagre.

I slutten av november kom israelske soldater for første gang i kamp med krigere fra den såkalte islamske stat (IS), i sør ved den israelsk-syriske grense. Tidligere i høst publiserte IS er video på internett med direkte trusler mot Israel. På hebraisk sa en jihadist at det ikke ville bli igjen en eneste jøde i Jerusalem.

Sjiamuslimske Hizbollah og Iran kjemper mot de sunnimuslimske ekstremistene i IS og Al-Qaida. Alle ser en felles fiende i Israel, men for tiden er de mest opptatt av å bekjempe hverandre.

LES OGSÅ:Slik er livet blant IS inne i Mosul

I Jerusalem hører jeg teorier om at IS´ kalifat vil kollapse i 2017. Det betyr ikke at de forsvinner. IS kan etablere seg på ny og Al-Qaida komme sterkere tilbake. Ekstreme bevegelser vil fortsette å utnytte den dype frustrasjon som finnes blant sunnimuslimer i land som Syria og Irak. Krigene har åpnet sekteriske sår som vanskelig lar seg lege.

LES OGSÅ:FN skal granske

Arabisk krise

Det er en underliggende utbredt misnøye i den arabiske verden. Nylig utkom UNDPs årsrapport om utviklingstrekk i den arabiske verden. To tredjedeler av befolkningen er under 30 år. I en situasjon med sterk befolkningsøkning faller økonomien. Arbeidsledigheten er i gjennomsnitt nesten 30 prosent. Den er særlig høy blant unge med utdannelse. De unge er en uutnyttet ressurs.

– I stedet for å være et massivt potensial for å bygge framtida, kan de unge bli til en overveldende ødeleggende kraft, heter det i FN-organisasjonens rapport.

Unge finner ikke arbeid. De har ingen frihet. Frustrasjonen kokte over i den arabiske våren i 2011, uten å føre fram. De siste årene er situasjonen blitt verre.

LES OGSÅ:Frykter Mosul blir et nytt Aleppo

Ingen fred

Sammen med tegneren reiser jeg fra Jerusalem og passerer sikkerhetskontrollene ved Israels høye mur mot Vestbredden. Vi ankommer palestinske Betlehem. Underveis ser vi voksende israelske bosettinger på høydedragene.

Ved dette årsskiftet overskygger hindringene fredshåpet, i regionen og på Vestbredden. I Jerusalem er det ingen forventning til at 2017 vil bringe fred med palestinerne. Israel synes tilfreds med å kunne «administrere områdene». For palestinerne betyr det fortsatt okkupasjon, stigende frustrasjon og håpløshet.

Når hele regionen er brakt ut av balanse blir Israel enda mindre innstilt på å gi avkall på kontrollen over okkuperte områder. Kilden i Jerusalem sier dette er en tid for å «stick to your guns». Det vil si: Forsvar dine posisjoner, uansett hva andre måtte mene.

Palestinerne er sterkt påvirket av de dramatiske omveltningene i den arabiske verden. Dette er en stor ulykke for palestinerne og deres forsøk på å utvikle en stat. Verdens øyne er rettet mot Syria og Irak, ikke den gamle israelsk-palestinske konflikt.

Les også

  1. Vesten har sveket Aleppos befolkning

    I over fire år har Aleppos innbyggere bedt om fred, hjelp og verdighet. Vi ga dem ingenting.
  2. Betlehem er ingen idyll.
    Betlehem er brutal virkelighet.

    BETLEHEM (VG) Julen kan ikke komme tidlig nok for Betlehem. Innbyggerne venter på turistene som skal komme og redde…
  3. Etter Aleppo

    Det syriske regimet og deres forbundsfeller, Russland, Iran og…
  4. Nei til Israel-boikott

    Bystyret i Trondheim vedtok nylig å boikotte Israel, nærmere bestemt varer og tjenester som produseres i bosetninger i…
  5. Et moralsk nederlag

    Syrias president Bashar al-Assad triumferer etter Aleppos fall. Seierherrene tar alt. Da må de også ta ansvar.
  6. Den muslimske religionskrigen

    Irans sekteriske retorikk skiller seg ikke mye fra IS’ propaganda. Spesielt ikke når den er rettet mot sunnimuslimer.
  7. «For Norge er forholdet til Israel avgjørende for at vi blir
    oppfattet som en relevant spiller i Midtøsten»

    Den fastlåste fredsprosessen i Midtøsten har åpnet opp for en fornuftig, men krevende nyorientering i norsk…
  8. IS tjener på Tyrkias kaos

    I de dramatiske timene sist natt opptrådte president Recep Tayyip Erdogan to ganger.
  9. Krigen om en millionby

    Faller Mosul er Den islamske stat (IS) historie i Irak. Det samme kan snart gjenta seg i Syria.
  10. Jordan i frontlinjen

    Jordan ser bra ut fordi nabolaget er så ille. Norske soldater skal ha base i et land som oppfattes som en fredelig oase…
  11. Dommedag for Aleppo

    Bombene regner over den syriske storbyen Aleppo.
  12. Hva ønsker egentlig Abbas?

    Hvorfor skulle palestinernes president Abbas bytte bort offerrollen mot en usikker fremtid som antagelig vil kreve langt…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder