AGENTEN: Aleksandr Litvinenko på en pressekonferanse i Moskva i 1998, da han fortsatt var en offiser i den russiske etterretningstjenesten FSB. To år senere flyktet han til Storbritannia og ble en kritiker av Vladimir Putin. Foto:Reuters ,

Kommentar

Når kritikk blir farlig

1. november 2006 satt Aleksandr Litvinenko med en kopp grønn te på et fasjonabelt hotell i London. Uforvarende drakk han av et giftbeger.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Dosen av det radioaktive stoffet polonium-210 ble begynnelsen på slutten for den tidligere KGB-agenten. Det ble samtidig innledningen på ni år med etterforskninger og granskinger av hans død.

Torsdagens konklusjon fra en britisk granskingskommisjon er ikke særlig annerledes enn hva Litvinenko sa på sitt dødsleie da han beskyldte Russlands president Vladimir Putin for å ha gitt ordre om likvidering. Kommisjonen konkluderer at med Putin «trolig» må ha godkjent operasjonen.

Påstanden lar seg ikke bevise, men vil alltid hefte ved den russiske presidenten. I det anstrengte forhold som allerede eksisterer mellom Putin og vestlige ledere vil likevel ikke rapporten forandre på så mye. Nye sanksjoner mot Putin eller Russland er usannsynlige. I første omgang nøyer britene seg med å innkalle Russlands ambassadør og fryse midlene til Andrej Lugovoj og Dmitrij Kovtun, russerne som kommisjonen mistenker for å stå bak drapet, «svært sannsynlig» på ordre fra den russiske etterretningstjenesten FSB. Statsminister David Cameron, som kaller rapportens funn «ekstremt foruroligende» sier han vil ta det opp med Putin ved første anledning. Det skremmer neppe Putin.

Som forventet nekter Russland for alt. Det som var en ren kriminalsak er blitt politisert og overskygget av forholdet mellom de to land, heter det. Politikeren Lugovoj, som har mottatt medalje av Putin for «tjeneste for fedrelandet», kaller rapporten for absurd. Både han og Kovtun sier de er uskyldige, og de kommer selvsagt ikke til å bli utlevert til Storbritannia.

Hva var drapsmotivet? Kommisjonen anfører at «det utvilsomt var en personlig dimensjon av antagonisme» mellom Litvinenko og Putin, som begge hadde en fortid i russisk etterretning. Sikkert er det at Litvinenko var sterkt kritisk til Putin. Mulige motiver er for øvrig at Litvinenko, etter å ha fluktet fra Russland, skal ha arbeidet for britisk etterretning og at han hadde kontakter med andre opposisjonelle.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch påpeker i en rapport fra desember at mye er endret siden Vladimir Putin på ny ble Russlands president i 2012, og det er ikke til det bedre. Russiske myndigheter har iverksett en omfattende aksjon mot kritikere av styresmaktene. Menneskerettighetsorganisasjoner stemples som «utenlandske agenter». Fredelig demonstrasjoner kan straffes med flere års fengsel. Bloggere trekkes for retten med påstander om separatisme og ekstremisme.

LES OGSÅ:-Livsfarlig å bli regimekritiker

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder