Foto: Tegning:Roar Hagen,

Privatøkonomi i skolen

MENINGER

Uten grunnleggende kompetanse i personlig økonomi kommer man til kort i et moderne og komplisert samfunn. Derfor bør privatøkonomi løftes i det norske skoleverket.

kommentar
  • Tom Staavi
Publisert: Oppdatert: 02.02.15 10:26

Den eneste gangen dagens unge ser kontanter, er når de teller opp konfirmasjonsgavene. Vi utstyrer våre 12-åringer med bankkort, og passer på at det står penger på kontoen. Penger er i ferd med å bli en abstrakt størrelse.

Det er heller ikke så vanskelig for unge å få et lån. Har du fylt 18 og kan dokumentere inntekt, står porten inn til usikret gjeld og ulike avbetalingsløsninger om ikke vidåpen, så i alle fall langt fra lukket.

Velstandsnivået sørger for at mange vokser opp i hjem med god økonomi. Sjokket blir desto større når man plutselig skal stå på egne ben og justere forbruket til inntektene.

Selv ikke selvangivelsen er lenger en vei inn i privatøkonomisk forståelse. Dagens system er selvfølgelig tusen ganger mer effektivt, men du kan fint lukke øynene og la det skure.

Noe som har forbløffet meg mest de siste 20 årene, er mengden kunder med mange akademiske vekttall, herunder økonomiske, som er blitt rundlurt av banker eller på annet vis har gått på smeller. Selv etter 18 år på skolebenken er basisferdigheter i personlig økonomi mangelvare hos mange.

Manglende kompetanse, forbruk som ikke står i stil med inntekt og enkel tilgang til gjeld, finner vi igjen i statistikken som betalingsproblemer. VG viste i en serie i fjor høst at over 23.000 unge under 24 år allerede har betalingsanmerkninger. Tar vi med aldersgruppen opp til 40, er tallet 109.000. Betalingsanmerkninger er en dårlig start på voksenlivet. Gjelden anmerkningen stammer fra eser ut, og du kan mer eller mindre se bort fra at en bank gir deg et boliglån.

Behovet for opplæring i personlig økonomi er enormt, sier Knut Manskow som er karriererådgiver på Hauketo ungdomsskole. Han har satt temaet på dagsorden ved å bruke faget utdanningsvalg målrettet til også privatøkonomi. På 9. trinn har elevene et prosjekt over to uker der de skal se for seg livet i 2025. Timeplanene oppløses for to uker, og elevene får nye timeplaner der det er plottet inn kurs i personlig budsjett, søknadsskriving, selvstendig arbeid og kurs i utdanningsvalg. Manskow har holdt mange foredrag for andre rådgivere på ungdomsskoler i Norge, og mener opplæringen i personlig økonomi spriker fra skole til skole.

Også rektor ved Oslo Handelsgymnasium, Trond Lien, mener opplæring i privatøkonomi er en mangelvare i skoleløpet. På 90-tallet og litt inn på 2000 tallet hadde individets økonomi mer fokus i et eget fag, forteller han, nå inngår det noen timer i samfunnsfag. Han mener opplæring i personlig økonomi og beslektede temaer bør være en del av skoleverkets samfunnsoppdrag.

Ved revideringen av læreplanene i 2013, ble personlig økonomi styrket under fagene matematikk og samfunnsfag. Men det er fortsatt mye opp til den enkelte skole hvordan de vil tilrettelegge undervisningen. Kunnskapsdepartementet peker på mange kompetansemål i lærerplanene som handler om personlig økonomi og mener temaet er godt dekket.

Finans Norge er uenige og mener kunnskapsnivået for økonomi og finans er for lavt. Selv om 18.000 elever på ungdomstrinnet fikk undervisning av representanter fra bankene i faget utdanningsvalg, mener Finans Norge at opplæring i egen økonomi har for liten plass, kommer for sent og er for lite systematisk. Derfor foreslår organisasjonen et eget fag: Praktisk personlig økonomi.

Det er en idé både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bør vurdere. Kanskje kan det være mulig å lage et valgfag. Ser man på listen over de 14 valgfagene som eksisterer i dag, er slett ikke et om personlig økonomi en så dårlig tanke.

Ved siden av helse, er økonomi den faktoren som størst begrenser dine valgmuligheter gjennom livet. Og en god personlig økonomi handler ikke om å gjøre de til enhver tid smarteste grepene, det handler om å unngå å gjøre de dumme. Dagens førstegangsetablerere møter boligpriser som aldri har vært høyere og gjeld som aldri har vært billigere. Dette kan være tidenes mulighet til å gå skoene av seg. Dagens unge vil ikke møte et pensjonssystem som gjør at de kan lukke øynene i 47 år og være garantert en pensjon på 66 prosent av sluttlønn. Kravet til aktivitet og risikokompetanse blir større. Vi vet også at de økonomiske forskjellene stiger, med det antagelig også at kompetanseforskjeller går i arv.

«Alle» vil ha sine kjepphester inn i skolen. Det er selvfølgelig ikke rom for å oppfylle alle gode ønsker. Men det er mye som taler for at personlig økonomi, enten i ungdomsskolen eller i videregående, bør få en større plass i allmennutdanningen enn i dag.

Her kan du lese mer om