Hovedinnhold

Vis homomuskler, Erna!

<p>ENIGE OM ÉN TING: NRK-serien «Jævla homo» har vakt reaksjoner, blant annet en heftig meningsutveksling mellom VGs journalist Morten Hegseth (t.h.) og NRKs programleder Gisle Agledahl. Uenighet til tross, vi er enige om en ting: Regjeringen og de folkevalgte må jobbe for å bedre levekårene for alle som ikke identifiserer seg som heterofile, skriver de i denne kronikken.</p>

ENIGE OM ÉN TING: NRK-serien «Jævla homo» har vakt reaksjoner, blant annet en heftig meningsutveksling mellom VGs journalist Morten Hegseth (t.h.) og NRKs programleder Gisle Agledahl. Uenighet til tross, vi er enige om en ting: Regjeringen og de folkevalgte må jobbe for å bedre levekårene for alle som ikke identifiserer seg som heterofile, skriver de i denne kronikken.

Foto: TORE KRISTIANSEN, VG
Nå har kjendisene klint seg ferdig. Det er på tide at politikerne kommer på banen.

Denne saken handler om:

Mange har ment mye om NRK-serien «Jævla homo» og skeiv tematikk de siste ukene. Men enda er det mer å snakke om.

Så Gisle, den historieløse og skeive jyplingen bak «Jævla homo», kontaktet Morten, den gamle og sure homoen i VG, for å løfte debatten til å handle om mer enn en intern strid om merkelapper og båser. Mange har sikkert sett vår meningsutveksling, der Morten kalte Gisle for Norges mest homofobe programleder og Gisle ikke kunne skjønne hvilken TV-serie Morten hadde sett.

Nå er uenighetene og stiletthælene lagt på hylla (jepp, såpass god tone er det nå at vi dro en liten homovits) til fordel for det vi er klinkende klare på at vi er enige om: Nemlig at det bør være enklest mulig å være seg selv i Norge og i verden i dag, uansett legning og kjønnsidentitet. Og det må vi alle stå sammen om for å få til.

Kjendiser har klint, komikere har parodiert, troll har herjet i kommentarfeltene og kronikker har blitt pumpa ut fra både unge og gamle og skeive og streite, siden første episoden av «Jævla homo» gikk på TV i september. Men det er noen som har vært tause og ikke tatt til orde i det som bør være en mye bredere debatt. Nå er det på tide at de som sitter med mest formell makt kommer på banen: politikere i posisjon.

Gode intensjoner redder ikke liv

Tidligere i år la regjeringen fram en handlingsplan for LHBT med en rekke mål. Det er flott at de anerkjenner utfordringene som fortsatt finnes her til lands, men de gode intensjonene kan ikke få bli en hvilepute. For enn så lenge bevilges det svært få midler til å faktisk gjennomføre tiltakene, og målene synes langt unna. 12. oktober legges det nye statsbudsjettet frem, og vi håper så inderlig at politikernes målsetting deres om å være verdens beste land for skeive ikke er glemt.

Målene synes langt unna.

Vi håper de sørger for at FRIs Rosa Kompetanse får gjøre barnehageansatte trygge på å møte alle barn og familier på en like god måte. At Skeiv ungdom får skolere elever og organisasjoner som trenger hjelp til å skape trygge rom. Og at eldre skeive får møte et helsevesen som ikke skremmer dem tilbake i skapet i livets siste faset.

De ressursene finnes ikke i dag, og da hjelper ikke godord på papiret noe som helst.

Vi ønsker oss en regjering som er tydelige på ansvaret de tar, og folkevalgte som jobber for å bedre levekårene og fremme mangfold. For mens politikken raskt skifter fokus fra kamparena til kamparena, tar unge mennesker livene sine fordi de har det for vanskelig. Hvem kan gjøre noe med det?

Mange med ansvar og mulighet

Det er naturlig å først peke på barne- og likestillingsminister Solveig Horne, som har ansvar for barns oppvekst og for levekår for LHBT+-grupper. I 2013, da hun tiltrådte som likestillingsminister, ble hun konfrontert med en rekke homofiendtlige uttalelser: Blant annet vakte hun oppsikt fordi hun ville kutte i støtten til organisasjoner som jobber for skeives rettigheter. 12. oktober håper vi hun viser uante homomuskler ved å gi de skeive organisasjonene økt støtte.

Godord på papiret hjelper ikke.

Men Horne har også noen kollegaer som bør brette opp ermene: Justisminister Per Willy Amundsen må jobbe for å forebygge og slå hardt ned på hatkriminalitet og hatprat, og få kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk innlemmet i lovverket.

Integreringsminister Sylvi Listhaug må gjøre det lettere å være skeiv i minoritetsmiljøer og rydde opp i behandlingen av asylsøknader på bakgrunn av legning. Her kan Sylvi lære av Canada, som har satt sitt allerede anstrengte forhold til Russland på spill ved å hente inn homofile tsjetsjenere i all hemmelighet.

Kulturminister Linda Helleland Hofstad må røske tak i ulike trossamfunn som fortsatt sliter med å forholde seg til andre konstellasjoner enn mann og kvinne. Og hun må tråkke inn i idretten. Burde midlene Hofstad satte av til sin egen kjendisfest heller gått til å skape aksept og mangfold i et machopreget Idretts-Norge med lukkede skapdører?

Helseminister Bent Høie skal ha honnør for å være en pioner i innføringen av det hivforebyggende medikamentet PrEP, og må fortsette å ta på alvor at seksuell frigjøring i trygge rammer også er homokamp.

Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim kan ikke hvile før han vet at han har gjort alt han kan for at «jævla homo» ikke skal være et av skolegårdenes mest brukte skjellsord. I tillegg bør seksualundervisningen få en homooverhaling for å inkludere alle, og homo- og likestillingshistorien bør også få god plass i læreplanen.

På tide at de som sitter med mest formell makt kommer på banen: Politikere i posisjon.

Ikke minst må utenriksminister Børge Brende sørge for at Norge leder an i en verden der blant andre skeive egyptere og tsjetsjenere jaktes ned og rettigheter strippes vekk også i vestlige land. I morgen arrangerer FRI, Amnesty og Skeiv Verden en felles demonstrasjon utenfor Egypts ambassade i Oslo, for å markere avsky og motstand mot den systematiske forfølgelsen av alle som støtter opp om rettighetene til LHBT+-personer i Egypt. Den siste måneden har 57 mennesker blitt arrestert på grunn av antatt seksuell orientering. Her bør Brende vise solidaritet for å markere hvor Norge står.

Så har vi statsminister Erna Solberg, som holder denne gjengen i tøylene. Nåværende regjering tar sikte på å sitte i enda en periode. Fire år er lenge i et ungt liv, og det er lang nok tid til å sette levekår på agendaen. Dere har muligheten til å vise at politiske intensjoner og velmenende utspill følges opp av vilje til å bevilge penger, og sørge for en trygg fremtid for alle unge.

Viktig meningsmangfold

Det får så være at vi to er uenige om «skeiv» eller «homofil» er den riktige merkelappen for gutter som liker gutter og jenter som liker jenter. Og er det noe den siste tida har vist, er det at ingen kan snakke på vegne av alle som ikke identifiserer seg som heterofile.

Dette mangfoldet av meninger gjør debatten viktigere og større. Uansett er begge vi to heldige som står såpass stolte i våre skeive sko, og vi er takknemlige for dem som har kjempet kampen før oss så vi kan være oss selv.

Men det å være trygg med sin annerledeshet er et privilegium vi aldri skal glemme at ikke alle har.

Det kan vi ikke la politikerne glemme, heller.

Se også: Her er noen av endringene som ble innført i vigselsliturgien i januar i år:


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger