Hovedinnhold

Den gravide syke er blitt en epidemi

GRAVIDE MYE BORTE: Jean Vennestrøm og Rikke B. Ørum skriver at sykefraværet blant gravide kan og bør reduseres. Foto: PA PHOTOS
GRAVIDE MYE BORTE: Jean Vennestrøm og Rikke B. Ørum skriver at sykefraværet blant gravide kan og bør reduseres. Foto: PA PHOTOS
Før bet man i seg kvalmen eller gikk på jobb med verkende bekken. I dag er det for lett for gravide å bli sykmeldt, skriver danskene Rikke B. Ørum og Jean Vennestrøm i et debattinnlegg.

Denne saken handler om:

Av Rikke B. Ørum, sjef for HR og arbeidsmiljø i Dansk Erhverv, og Jean Vennestrøm, direktør, PhD, i Conopor/Kvindelivet ApS

Kvalme, bekkenløsning, iskiassmerter, svimmelhet, vann i kroppen, graviditetssukkersyke, dårlig matlyst, kynnere og tretthet - plagene forbundet med en graviditet kan være mange og vanskeligere å håndtere. Særlig hvis man samtidig skal passe en fulltidsjobb. Det kan de fleste - også dem der ikke har prøvd det på egen kropp - formentlig sette seg inn i.

LES OGSÅ:  Danske debattanter: Gravide blir sykmeldte for lett

Men der man tidligere forsøkte å bite i seg kvalmen eller gå på jobb med verkende bekken, så er grensen for, hva vi i dag vil leve og jobbe med, markant lavere, og på de danske arbeidsplasser opplever vi i disse år en sann flodbølge av sykmeldinger fra gravide. Det er ikke bare en fornemmelse vi har, det er også noe vi finner dokumentasjon for i statistikkens verden.

PROTOKOLL: Hva er dine erfaringer med sykmeldinger for gravide? Fortell din historie her og les om andres opplevelser her 

75 prosent

De nyeste tall vi har i Danmark, stammer fra en rapport fra det danske arbeidsdepartementet fra 2010, som viser at cirka to tredjedeler av alle gravide har mer enn fire ukers sykefravær i løpet av deres graviditet. En tredjedel har mer enn åtte ukers sykefravær. I gjennomsnitt har gravide 48 sykedager. Nyere norske tall fra 2012 bakker opp om tendensen og viser at cirka 75 prosent av alle gravide er sykemeldte i løpet av graviditeten.

Dertil kommer det skjulte fravær, for eksempel i første trimester, hvor kvinnene ennå ikke har opplyst arbeidsplassen om graviditeten og derfor heller ikke registrerer deres sykefravær som graviditetsbetinget.

Man sier at graviditet ikke er en sykdom - likevel sykemelder rundt regnet to tredjedeler av alle gravide seg altså i mer enn fire uker. To tredjedeler! Uansett hvordan man vrir og vender det tallet, så er det en fallitterklæring og skadelig for både samfunnet, bedriftene og den enkelte gravide, som kan miste tilknytningen til arbeidsplassen. Det er noe vi blir nødt til at ta hånd om.

Upopulært synspunkt

Mens det snakkes mye om sykefravær generelt, så er den graviditetsbaserede sykdom stort sett fraværende i debatten. Kanskje fordi vi er redde for at det vil høres ut som om vi anklager de gravide for at skulke, for å være for sarte, eller for at beskylde legene for at være for rundhåndede med sykmeldingene.

Vi vet at det er et voldsomt upopulært synspunkt, men likevel trør vi å fremsette den påstand, at vi er blitt for romslige overfor den gravide syke. At vi i alt for stor utstrekning glemmer at plager i forbindelse med graviditet er helt naturlige og ofte ufarlige. At vi har bygget opp en kultur hvor vi bekrefter for hverandre at det er hardt å være gravid og normalt å sykmelde seg ved de minste symptomer - selv om vi samtidig sier at graviditet ikke er en sykdom. Og at vi som samfunn har blitt litt for flinke til at spørre "Skal du ikke ha en sykmelding?" i stedet for "Hvordan kan vi hjelpe deg til å bli på din arbeidsplass lengst mulig?"

Men hvorfor tyr vi til den hurtige løsning, sykmeldingen, når det er andre og bedre muligheter? En del av svaret er i vår berøringsangst. Som arbeidsgiver er det en ledelsesmessig utfordring å håndtere den gravide medarbeideren, de åpenlyse forandringene som skjer og de effektene dette kan ha på jobben.

Plager som følge av graviditet - enten de er fysiske eller psykiske - blir av mange ledere betraktet som et privat anliggende, og man kjenner kanskje ikke den enkelte gravides situasjon inngående nok eller de løsninger, som kanskje kunne lette plagene på arbeidsplassen. Derfor bliver graviditetssykemeldinger et ømtålig emne som man er tilbakeholdende med at ta tak i. Dessuten skal man ikke undervurdere effekten av at de fleste ledere fremdeles er menn, hvilket kan gjøre det enda vanskeligere.

Bekymring

For den enkelte gravide spiller det nok også en rolle at graviditet ut over glede ofte også er forbundet med bekymringer, usikkerhet omkring symptomer, og forandringer i kroppen, som det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere - særlig som førstegangsgravid. Hvis hjelpen og avklaringen hovedsakelig skal komme fra de 12 minutter lange møtene som en gravid gjennomsnittlig har med jordmoren fire ganger i løpet av graviditeten, så er der kanskje ikke noe å si på at mange ender med en nervøsitetsbetinget sykmelding. For hvordan skal man vite hvor mye man må løfte, hvor ondt bekkenet må gjøre og når man har for mye vann i beina til å sitte på en kontorstol en hel arbeidsdag? Og hva med trettheten?

Der finnes helt ubestridt gravide, som er så syke at de ikke kan eller skal jobb, og når vi sier at graviditetsfraværet er for høyt, så snakker vi naturligvis ikke om kvinner som risikerer for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning eller andre alvorlige graviditetsrelaterte problemer - som en regulær bekkenbunnsløsning. De skal selvfølgelig sykmeldes og passe best mulig på seg selv og deres barn.

Men for eksempel vanlige bekkensmerter er helt alminnelig og ikke noen farlig lidelse. Gravide kvinner skal oppleve at bekkenet deres løsnes, for barnet skulle jo gjerne kunne komme ut etter cirka ni måneder. Så det beste en kvinne kan gjøre, er å trene bekkenmuskulaturen, så den kan støtte bekkenet og ryggen mest mulig. Primært å holde seg i ro er i den forbindelse helt klart en dårlig idé, da styrken i bekkenbunnsmuskulaturen da vil forringes i merkbar grad, hvilket kommer til at kreve en langvarig etterfølgende gjenopptrening. Det er naturlig at bekkenet løsner i en graviditet, og å betrakte det som en sykdom som er helt uforenlig med at gå på jobb er i mange tilfeller å overdramatisere situasjonen. Og det er også helt naturlig at den gravide vil oppleve tretthet og problemer med å gå og stå lenge.

De gravides fravær kan alltids minimeres, samtidig som trivselen øker, hvis vi begynner at spørre hvordan den gravide kan være på arbeidsplassen med sine plager, uten at det blir ulidelig og arbeidet ikke kan passes.

Må tilrettelegge

Som arbeidsgiver skal vi faktisk ifølge Arbeidsmiljøloven vurdere om det er forhold i jobben som kan være til skade for graviditeten og som for eksempel kan kreve endringer i planleggingen av arbeidet. Hertil kommer at det bør være en helt naturlig del av ledelsesoppgaven løpende å sjekke om det kan være særlige behov for avlastning, nedsatt tempo osv. Hvis man nå i den forbindelse la berøringsangsten i skuffen og snakket åpent om den gravides velbefinnende og supplerte med tilbud om for eksempel hjemmearbeid eller nedsatt arbeidstid, så kunne mange sykmeldinger kanskje være spart.

Men ansvaret ligger også hos den enkelte gravide. Det fins mange gode råd om hvordan man holder seg sunn og rask gjennom en graviditet - for eksempel ved at mosjonere. Men undersøkelser viser at mange ikke er flinke til at få det gjort, og hvis det nå er det beste middel mot for eksempel korsrygg- og bekkensmerter, så hjelper det ikke stort at arbeidsgiveren for eksempel stiller en bedre kontorstol til rådighet og gir den gravide kortere arbeidsdager.

Mange faktorer

Et helt konkret forslag til hvordan man kan løse problemet med unødvendige sykemeldinger hos gravide har de hos Conopor, hvor de har laget skreddersydde løsninger til bedrifter som gjerne vil beholde sine gravide medarbeidere.

På et kurs ser en jordmor og den gravide sammen på de faktorene som påvirker den gravides trivsel. De ser nærmere på jobb, hjem og den fysiske og psykiske helsen sett i lys av at det kan være mange årsaker til den gravides sykefravær. Det jobbes med deretter så med den utfordringer det er å være gravid i et samfunn med høyt tempo og hvor det stillers krav både på jobb, hjemme og ikke miste fra en selv. Kvinnen får så en rekke verktøy, så hun kan få langt bedre oversikt og kontroll over alle utfordringene hun møter. Arbeidsgiveren deltar også på kurset, om det er behov for det - som for eksempel hvis det er nødvendig med endringer i arbeidet.

Formålet er å gi den gravide et annet alternativ enn en sykmelding. For det er et faktum at det er lett å få en sykmelding når man er gravid. Erfaringene viser at tett kontakt med den gravide gjennom hele graviditeten minsker sykefraværet med gjennomsnittlig 50 prosent - en vinn-vinn-situasjon.

Den mest brukte løsningen er ikke den beste.

Graviditet er en gave, og selv om den runde magen kan føre med seg mange plager, så er det ingen sykdom å være gravid. Derfor skal en sykemelding ikke være den mest brukte løsningen, når de lykkelige omstendighetene plutselig blir kvalmende eller smertefulle.

De fleste gravide, som har prøvd å være tvangsinnlagt på sofaen kan fortelle at det ikke var den største fornøyelsen. Og de fleste arbeidsgivere som har opplevd at ansatte har sykemeldt seg tidlig i svangerskapet har sett hvor kostbart det er. Så for alles skyld bør vi starte med å spørre den gravide hva som må gjøres for at hun kan bli på arbeidsplassen så lenge som mulig. Og først når alle andre muligheter er oppbrukte, skal vi ty til sykemelding. Eller så er vi med på å sykeliggjøre en ellers tvers igjennom sunn, naturlig og lykkelig prosess.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger