Hovedinnhold

Frigjøring og makt

Tegning: Roar Hagen, VG
Frigjøringsdagen har blitt en hyllest til dagens veteraner. Fortsatt er det militærmakt som forandrer verden.

Over hele landet arrangerer Forsvaret i dag markeringer av Frigjøringsdagen 8. mai. Helt siden den ville fredsdagen i 1945, har akkurat denne dagen symbolisert seieren over den tyske okkupasjonen, og seieren over det totalitære og undertrykkende som nazistene sto for. Mens 17. mai er en feiring av demokratiet og det fredelige Norge, handler 8. mai om væpnet kamp for frihet.

Dagen har fått fornyet betydning etter at den rødgrønne regjeringen i 2010 vedtok at den skulle være en dag for veteraner generelt. 8. mai er nå også dagen man der ut de høyeste militære dekorasjonene for innsats i strid. Frigjøringen av Norge, og heltemotet til de mange som kjempet for Norge i andre verdenskrig, knyttes sammen med dagens norske soldaters innsats. 

LES OGSÅ: Marinejegeren Ken Andersen og hans kolleger kjempet mot terrorister i ti timer. 

Det var ingen selvsagt beslutning. Men den tvang seg frem etter at det gikk opp for samfunnet at Norge de siste årene er en nasjon som bruker militærmakt. I langt større utstrekning enn man gjorde under den kalde krigen, og i skarpere operasjoner. 

Lenge ble sannheten om dette gjemt bort og underspilt. I dragsuget forsvant også soldatene som hadde vært ute. De fikk ikke den offentlige respekten eller de påskjønnelsene de fortjente. Det var for kontroversielt å vise frem hva de egentlig gjorde. Spesielt i Afghanistan.

Det endret seg da fire norske soldater, blant dem marinejegeren Trond Bolle, ble drept av en veibombe i Afghanistan i juni 2010. Da sprakk tåken, og det ble med ett tydelig at Norge var i krig og hadde vært det lenge. I desember samme år besluttet regjeringen å gjøre 8. mai til en dag som skulle hedre dagens veteraner og helter. 

LES OGSÅ: Norge gikk til krig under en russefest

I dag blir det delt ut nok et krigskors. Ni soldater har fått denne høye utmerkelsen for innsats i moderne tid. Åtte av dem for innsats i Afghanistan, en for en heltedåd under krigen på Balkan. I tillegg til krigskorsene er det delt ut en rekke andre stridsdekorasjoner. Mange av dem er hemmelige fordi mottagerne har skjult identitet.

Dagens krigskors til marinejegeren Ken Andersen er en påminnelse om at krigen i Afghanistan på ingen måte er over. Og at Norges bidrag i Kabul er risikabelt og viktig. Ikke minst for norske politikere.

Militærmakt er hard valuta i utenrikspolitikken. Den endrer verden. Fortsatt er det utenkelig at en rekke av verdens konflikter kan løses uten at slik makt brukes i en eller annen form. Ikke fordi det alltid virker, men fordi den på et eller annet tidspunkt vil tre inn i konflikten. 

LES OGSÅ: Krever åpenhet om Hærens fremtid

Ukraina-konflikten springer ut fra russisk bruk av militærmakt. Hadde ikke det skjedd, ville den aldri ha sendt Europa inn i en ny kald krig med Russland. I Syria endret mye seg da Russland brukte makt for å støtte Assad-regimet. Kampen mot IS foregår også militært. I USA er nesten alle toneangivende personer på utenriks- og sikkerhetspolitikk i Trumps administrasjon generaler. Og det er sannsynligvis ingen ulempe når USA skal forsøke å finne tilbake til lederrollen i en verden som nå preges av voldelige konflikter og krigslignende tilstander. Generalene vet ofte mer om militærmaktens muligheter og begrensninger enn politikerne.

Militariseringen av konfliktene er ikke noe Norge ønsker spesielt. Vi er ingen stormakt, og har ingen egne interesser i hverken Afghanistan eller Syria eller Irak. Når vi over sytti år etter andre verdenskrig er en nasjon med så mange med det norske flagget på armen ute i krig og konflikt, er det fordi vi må av hensyn til våre allierte.

I debatten om NATO og forsvarsbudsjettene kan man få inntrykk av at styrken i alliansen måles i penger. Det er feil. Det er viljen hos de ulike landene til å stille opp militært for hverandre som er det virkelige limet i alliansen.

Det gjør inntrykk i USA når Ken Andersen og hans kollega utsetter seg for stor fare for å forsøke å redde livet til en hardt såret amerikansk kvinne etter et terrorangrep. Og når den samme avdelingen frigjør en rekke spanske statsborgere etter et annet terrorangrep, også det med stor risiko. En norsk soldat ble skutt og såret mens det pågikk.

Dette er bare de ferskeste eksemplene, det finnes flere. Mange av dem er fortsatt hemmelige. Det er akkurat dette de dekoreres for, alle de som siden 2011 har fått medaljer på dagen som er så nært knyttet til heltene fra andre verdenskrig. For innsats sammen med allierte i konflikter langt unna Norge. 

Denne innsatsen er viktig for oss andre. At Norge stiller opp for USA og andre allierte, gjør at de vil stille opp for oss hvis det kommer en dag der vi trenger hjelp. 

 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger