Hovedinnhold

Forsvarsbudsjettet havner i sjøen

ILLUSTRASJON: ROAR HAGEN/VG
Det er russerne i havet NATO er mest bekymret for i nord. Derfor kommer Norge til å bruke forsvarspengene der.

Denne saken handler om:

Debatten om hvordan det norske Forsvaret skal se ut i fremtiden blir en dominerende sak på Høyres landsmøte i helgen. Et godt organisert opprør mot Regjeringens manglende vilje til betydelig økning av forsvarsbudsjettene er på trappene. Det er krefter i og rundt Hæren som leder an i debatten.

Hæren er systematisk nedprioritert i Forsvaret de siste årene. Den taper i kampen om de store, nye pengene. Kampfly, marine og etterretning vinner. I Hæren ønsker man seg midler til å utstyre og drive en hel moderne brigade på topp moderne nivå. Det krever en del større investeringer til modernisering av stridsvogner, nytt artilleri og nytt luftvern. Driften av en slik brigade vil i tillegg legge beslag på store beløp i mange tiår.

Les også: 2016 kan bli Putins år

En norsk brigade med tunge våpen vil kunne gjøre større motstand mot en eventuell russisk invasjon enn det dagens lille norske hær klarer. Men selv med en hel brigade er Norge, som alle andre NATO-land i Europa, helt avhengige av at amerikanerne kommer hvis det blir krig. Å sikre at det skjer er det som legger de tyngste føringene på norsk forsvarspolitikk. Hvilke militære kapasiteter USA mener Norge bør ha er langt mer avgjørende for Norges valg enn det forsvarsdebatten gjenspeiler.

Den viktigste militære forbindelsen mellom Norge og USA går gjennom Etterretningstjenesten. Norge er en av USAs aller nærmeste partnere på etterretningssiden. En godt informert kilde sier at samarbeidet de siste årene har blitt så tett at Norge sammen med Storbritannia, Australia og New Zealand er USAs viktigste partner på dette feltet.

Les også: Fredsdrømmer i en hard virkelighet

Behovet for norsk etterretning i USA har økt fordi Russlands militære kapasiteter truer Atlanterhavet. Russiske ubåter med moderne krysserraketter truer det amerikanske fastlandet. De kan også angripe hele NATO fra vestflanken. Nord-Atlanteren er et alliansens svake punkter. Det bekymrer USA, som ønsker at Norge skal være med å styrke forsvaret av de enorme havområdene.

Det er ikke bare faren for angrep med missiler som har satt Atlanteren på dagsorden. Russiske marinestyrker kan også stenge forbindelseslinjene over havet som hele NATO hviler på.

Les også: NATO i pengetrøbbel

I debatten her hjemme handler mye om hva slags forsvar Norge må ha på land for å holde ut til USA kommer. I det norske Forsvarsdepartementet, NATO og Pentagon handler det mer om hvordan havet skal holdes åpent så de kan komme i det hele tatt.

Det er dette man ønsker at Norge skal bruke pengene på. Nye etterretningskapasiteter som gir bedre oversikt over russisk aktivitet i Nord-Atlanteren og flere marinefartøyer som seiler der hele tiden. Både på havet og under det. Dette betyr i praksis at Norge må kjøpe nye ubåter og nye maritime overvåkningsfly som skal erstatte dagens Orion-fly. Etter at de er kjøpt må de settes av penger til å holde disse kapasitetene operative og i kontinuerlig drift. Dette gir ikke noe økonomisk rom til å ruste den norske Hæren opp til det nivået som hærgeneralene og deres støttespillere ønsker seg.

Les Hanne Skartveit: Verden trenger Hillary

Om det er nok penger i de norske forsvarsbudsjettene til å både kjøpe og drifte de nye etterretnings- og marinekapasitetene er ikke sikkert. Det vil kreve både nye budsjettmidler og betydelige omprioriteringer. Allikevel oppfattes dette som så essensielt for USA at de kan være villige til å betale en del av regningen. Slik de gjorde da Norge bygget opp sitt omfattende etterretningsapparat mot Russland under den kalde krigen. Nye overvåkningsfly kan for eksempel leveres til en billig penge. Eller norske marinefartøyer kan utstyres med avansert amerikansk teknologi uten at man betaler noe særlig for det.

Men, USA tar neppe regningen uten å få noe igjen. Og det har, etter det jeg erfarer, gjenopplivet et gammelt dilemma for den norske Etterretningstjenesten. Nemlig hvem som eier opplysningene som samles inn om russisk militær aktivitet? Skal Norge analysere etterretningsdataene før de deles med USA, eller skal alt som fanges opp gå ubearbeidet til amerikanerne? Tidligere ledere i Etterretningstjenesten kjempet hardt for å ikke bli en råvareleverandør, men kun gi fra seg analysert materiale. I USA er det sterke krefter som ønsker å få alt.

Behovet for kontinuerlig oppdatert etterretning om Nord-Atlanteren er så høyt i USA at de kommer til å kreve at den blir hentet inn uansett. Denne jobben er Norge nødt til å ta for å beholde posisjonen som en av amerikanernes tetteste allierte. Denne posisjonen er vår viktigste sikkerhetsgaranti.

Jo mindre vi betaler selv, jo vanskeligere vil det bli å beholde egen analysekapasitet. Presset fra USA i denne saken er allerede tungt. For Norge er det viktig å analysere selv, fordi eventuelle feiltolkninger av det man fanger opp i verste fall kan øke spenningen betydelig i våre nærområder. Det er en trygghet for oss at vår dype kunnskap om vårt naboland kan anvendes på de etterretningsdataene vi samler inn. Det er en garanti for at de ikke blir feiltolket eller misbrukt for å eskalere en konflikt mellom Russland og NATO. At etterretningsdata kan bli misbrukt på denne måten i USA har man for eksempel sett i opptakten til Irak-krigen i 2003.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger