Hovedinnhold

En familiepolitikk for i dag, og i morgen

<p>GRATIS: – Barnehagen fungerer også som en integreringsarena, både for barn og voksne, der barn fra ulike kulturer blir kjent. En gratis barnehage med enda høyere deltakelse vil forsterke dette, skriver kronikkforfatterne. <br/>
Bildet er fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens besøk på Margarinfabrikken barnehage i Oslo i 2015.  </p>

GRATIS: – Barnehagen fungerer også som en integreringsarena, både for barn og voksne, der barn fra ulike kulturer blir kjent. En gratis barnehage med enda høyere deltakelse vil forsterke dette, skriver kronikkforfatterne. 
Bildet er fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens besøk på Margarinfabrikken barnehage i Oslo i 2015.  

Foto: Fredrik Solstad, VG
Flertallet i utvalget som har sett på støtten til barnefamiliene går inn for gratis barnehage til alle barn fra de fyller ett år, samt å øke og målrette barnetrygden mot de familiene som har lavest inntekter.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ANNE LISE ELLINGSÆTER, (utvalgsleder),
HEGE BRÆKHUS,
MATHILDE FASTING,
LARS HÅKONSEN,
ELIN KVANDE,
SIMEN MARKUSSEN

Det store flertallet av norske barnefamilier har hatt en svært positiv inntektsutvikling over de siste tiårene. Samtidig ser vi økt ulikhet blant barnefamilier. En stadig økende andel av barnefamiliene befinner seg i det som ofte kalles vedvarende lavinntekt, og de utgjør nå ca. ti prosent. Økningen i relativ barnefattigdom drives først og fremst av familier med innvandrerbakgrunn, som nå utgjør mer enn halvparten av dem med vedvarende lavinntekt.

Les kronikken fra mindretallet i utvalget: Nei til behovsprøving av barnetrygden

Det er særlig blant barnefamilier med de minste barna at mange sliter med dårlig økonomi. Mens familier med barn i barnehagealder har lavere inntekter enn befolkningen forøvrig, har familier med eldre barn høyere inntekter enn resten av befolkningen. Familiene med de minste barna har også hatt en dårligere inntektsutvikling over tid, sammenlignet både med dem med større barn og med resten av befolkningen.

Blant de fattigste familiene ser vi også en negativ utvikling i det som kalles «sosial mobilitet», altså i hvilken grad barn fra fattige familier lykkes i arbeidsmarkedet, sammenlignet med barn fra mer velstående familier. Norge har klart å gi likere muligheter til barn fra fattige og rike hjem enn de fleste andre land i verden, men for de nederste fem-ti prosentene går det dårligere nå enn det gjorde tidligere.

VG mener: Kontantstøtten bør avvikles

Ved å gjøre barnehagen gratis svarer vi på flere av disse utfordringene. Vi tror det vil gjøre at enda flere barn, og særlig blant 1–3-åringene, vil gå i barnehage. For selv om langt de fleste allerede går i barnehage, er det fortsatt en betydelig andel som ikke gjør det. Blant dem med innvandrerbakgrunn er nesten 1/4 av barn i alderen 1–5 år utenfor barnehagen.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Forskning på effekter av barnehage på barnas skoleprestasjoner og utfall i arbeidsmarkedet viser at tidlig barnehagestart ser ut til å påvirke ferdigheter i språk og regning svært positivt. Dette gjelder ikke minst for barn med innvandrerbakgrunn, noe vi har erfaring på fra forsøkene med gratis kjernetid. De positive effektene av barnehage ser ut til å være størst blant dem fra mindre ressurssterke hjem.

Barnehagen fungerer også som en integreringsarena, både for barn og voksne, der barn fra ulike kulturer blir kjent, er med hverandre hjem, og der de voksne møtes for dugnad og prater sammen i garderoben. En gratis barnehage med enda høyere deltakelse vil forsterke dette.

VG mener: Nei til behovsprøving

Gratis barnehage vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe for småbarnsforeldre. Det vil også bedre økonomien til familiene med de minste barna, som nettopp er dem som har det trangest og har hatt den minst gunstige utviklingen.

For å redusere problemene med barnefattigdom foreslår vi i tillegg å øke barnetrygden til omlag det dobbelte av dagens nivå. Denne målrettes da mot familiene med lavest inntekt. Rundt 40 prosent av barnefamiliene vil motta denne målrettede barnetrygden, og den vil bidra til en vesentlig reduksjon i barnefattigdom.

Les også: Venstre vil ta barnetrygden fra de rikeste

I utforming av politikk møter man en rekke dilemmaer. Innføring av en målrettet barnetrygd er et slikt dilemma, først og fremst fordi den gir svekkede arbeidsinsentiver for lavinntektsfamilier. Dette er ikke spesielt for akkurat denne ordningen, men er noe vi har i en rekke inntektssikrings- og moderasjonsordninger på mange samfunnsområder. Valget om gratis barnehage og målrettet barnetrygd er en satsing på barna og en satsing på å redusere barnefattigdommen, men den kommer på bekostning av at foreldrene til fattige barn vil se seg litt mindre tjent med å jobbe mer. Vi tror likevel dette er et riktig valg, og at det er et riktig svar på utviklingen vi har sett til nå og våre forventninger til fremtiden.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger