Hovedinnhold

Stor offentlighet om viktig bidrag

<p><b>TA ANSVAR:</b> – Å bekjempe ISIL er et mål store deler av verden nå står sammen om. I den kampen bør også Norge ta sin del av byrden, slik også VG mener på lederplass, skriver statsministeren i et svar til VG-kommentator Frithjof Jacobsen. </p>

TA ANSVAR: – Å bekjempe ISIL er et mål store deler av verden nå står sammen om. I den kampen bør også Norge ta sin del av byrden, slik også VG mener på lederplass, skriver statsministeren i et svar til VG-kommentator Frithjof Jacobsen. 

Foto: Trond Solberg, VG
Regjeringen ville aldri sendt norske soldater til koalisjonen som bekjemper ISIL uten å være overbevist om at bidraget var riktig og nødvendig.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ERNA SOLBERG, statsminister (H)

ISILs handlinger og holdninger er brutale. Mange kvinner, barn og sivile er drept og enda flere er drevet på flukt fra sine hjem i Irak og Syria. Europa har også opplevd dets brutalitet og de har vist at de utgjør en reell trussel mot vår egen sikkerhet i Europa. 

Vi bekjemper ikke ISIL ved hjelp av militær makt alene. Norge har en viktig rolle i anti-radikaliseringsarbeidet internasjonalt og vi bidrar med betydelig midler for å hjelpe de menneskene som rammes hardest av ISILs brutalitet. Å bekjempe ISIL er et mål store deler av verden nå står sammen om. I den kampen bør også Norge ta sin del av byrden, slik også VG mener på lederplass.

Frithjof Jacobsen hevder imidlertid i en kommentar torsdag 5. mai at jeg er motstander av å styrke Norges innsats mot ISIL gjennom å sende et bidrag av blant annet spesialstyrker til å trene syriske grupper, og at jeg derfor ønsker å tåkelegge det norske bidraget.

Ta del i debatten! Følg VG Meninger på Facebook

Enstemmig FN-resolusjon

Hvis dette hadde vært riktig, hadde vi ikke innkalt til en pressekonferanse med tre medlemmer av regjeringen for å informere om oppdraget, den folkerettslige forankringen og den grundige prosessen som ligger bak beslutningen.

Regjeringen ville aldri sendt norske soldater til koalisjonen som bekjemper ISIL uten å være overbevist om at bidraget var riktig og nødvendig. Beslutninger om bruk av militærmakt er ikke noe jeg eller regjeringen tar lett på. Ikke å bidra ville også vært en beslutning med konsekvenser.

Etter terrorangrepene i Paris i november i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 2249, hvor alle FNs medlemsland ble oppfordret til å bekjempe ISIL i Irak og Syria. Norge fikk deretter to konkrete henvendelser om å bidra i opptrappingen av koalisjonens militære operasjon mot ISIL. Siden har regjeringen jobbet grundig med spørsmålet om hva Norge eventuelt kunne bidra med.

Vi ba først om en bred vurdering av folkeretten. Den generelle folkerettsvurderingen var ferdig i januar og konkluderte med at det å bekjempe ISIL også i Syria kunne ses på som et ledd i det kollektive forsvaret av Irak. Vår folkerettslige vurdering er i samsvar med den som er gjort av en rekke allierte land.

Forsvaret og Forsvarsdepartementet jobbet samtidig for å identifisere et mest mulig relevant norsk bidrag. Vi var hele tiden åpne om at vi jobbet med å besvare henvendelsene fra koalisjonen. Forsvarsministeren har gjentatt at kampfly ikke var aktuelt på grunn av vår hjemlige beredskap, men at vi vurderte andre mulige bidrag.

Arabiske land tar større ansvar

Jacobsen viser til uttalelser jeg hadde i 2014 og 2015 om eventuelle bidrag til anti-ISIL-koalisjonen og Syria. Det som imidlertid fremgår av sitatene er at jeg var bekymret for «å plutselig nå gjøre dette til en konflikt vesten mot radikal islam. Det er nabolandene som bør føle seg mest bekymret.» 

Les Frithjof Jacobsens kommentar: Erna Solberg gjemmer bort krigen

Siden 2014 har stadig flere arabiske land sluttet seg til anti-ISIL-koalisjonen, som nå teller 65 land og organisasjoner. Arabiske land tar nå et større ansvar enn tidligere for å bekjempe ISIL og for å bidra til en fredsløsning i Syria som kan fjerne grunnlaget for ISILs mobilisering. Det var også viktig for vår beslutning at FNs sikkerhetsråd i november 2015 så klart fordømte ISIL og oppfordret medlemslandene til å bidra mer i bekjempelsen av terrororganisasjonen som nå utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Denne resolusjonen ser på Irak og Syria som ett område når det gjelder utbredelsen og bekjempelsen av ISIL.

Jacobsen omtaler det nye bidraget som «den største opptrappingen av norsk krigs-innsats på mange år.» Det er heller ikke riktig. 

Beslutningen om å delta i anti-ISIL-koalisjonen, operasjon Inherent Resolve, ble tatt i 2014. Bidraget vi nå sender er en styrking av vår deltakelse i den samme operasjonen, og et resultat av at operasjonen og trusselen fra ISIL har utviklet seg i mellomtiden. Siden 2014 har vi altså hatt styrker både i Bagdad og Nord-Irak som har drevet kapasitetsbygging og trening av irakiske sikkerhetsstyrker som har bekjempet ISIL. Bidraget i Irak er og har vært større enn bidraget vi nå vil stille med i Jordan. Trusselvurderingene rundt det nye oppdraget skiller seg ikke vesentlig fra pågående operasjoner hvor norske styrker deltar. 

Vi har i tråd med Grunnloven og etablert praksis konsultert Stortinget om oppdraget regjeringen etter grundige vurderinger besluttet å bidra med. Vi har underveis i prosessen lagt ekstra vekt på å ha nær dialog med lederen av Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomite (DUUFK). Da vi i 2014 besluttet å delta i operasjon Inherent Resolve, holdt jeg en redegjørelse i Stortinget.

Så åpne som mulig

Selv om enkelte operasjonelle detaljer må skjermes av hensyn til soldatenes sikkerhet, er både regjeringen og Forsvaret opptatt av å være så åpne som mulig om bidraget og operasjonskonseptet. Lokale styrker skal utføre bekjempelsen av ISIL, men koalisjonen støtter i dette arbeidet både på enkeltmanns- og avdelingsnivå gjennom forberedelser, planlegging og gjennomføring. Regjeringen vil konsultere Stortinget særskilt hvis operasjonen endres. Vi har også offentliggjort de to folkerettslige vurderingene som er utarbeidet i saken, slik at alle kan gjøre seg opp en mening om grunnlaget for vår beslutning. Dette er ikke tåkelegging.

ISILs fremgang er stanset og i den senere tid har de både mistet store landområder og økonomisk styrke, men kampen mot deres handlinger og holdninger er langt fra over. Det vil ta lang tid å bekjempe dem.

De som skal dra ut for å gjøre den jobben på vegne av oss alle sammen, skal vite at det er en beslutning vi har tatt etter en grundig prosess, politisk, folkerettslig og militærfaglig.

Hverken beslutningen eller vår støtte til dem som skal løse oppdraget vil bli gjemt. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger