Hovedinnhold

Hett og hetere

USA forlater det globale samarbeidet mot klimaendringer. Donald Trumps Amerika først betyr at Amerika går alene.

Denne saken handler om:

President Trump er allerede godt i gang med å rive ned alle Barack Obamas miljø- og klimatiltak. Alle miljø- og klimatiltak som «dreper» amerikanske arbeidsplasser må bort, inkludert Parisavtalen som 195 land undertegnet. Trump sier: Ingenting må komme i veien for oss.

– Jeg ble valgt til å representere Pittsburgh, ikke Paris, sa Trump i rosehaven utenfor Det hvite hus.

De globale ringvirkningene av Trumps nei til klimaavtalen blir store. Parisavtalen er alvorlig svekket av USAs exit.

LES OGSÅ: USA bryter ut

Obama-høydepunkt

Trump representerer en reaksjon på Obama på de fleste områder. Når det gjelder miljø og klima er forskjellen enorm. Parisavtalen var et av høydepunktene i Obamas presidenttid. Han brukte sin utøvende makt til å gjennomføre utslippskutt hjemme og støtte klimatiltak utenlands. Etter flere års diplomatisk innsats fant USA og Kina sammen i klimapolitikken, noe som var en viktig årsak til at klimaforhandlingene i Paris ble en suksess.

I Trumps første forslag til statsbudsjett rammes ingen hardere enn miljøverndirektoratet (EPA). Han vil redusere bevilgningen med 31 prosent og sette en femtedel av staben på porten. Det vil ikke bli penger til klimaforskning. USA vil kutte bidragene til FNs klimaprogram.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: "Fake news", Donald

Klima har lenge vært en varm potet i amerikansk politikk. President George H.W. Bush var en pådriver for å få på plass rammeavtalen om klimaendringer som 154 land undertegnet i 1992.

– De som sier vi ikke kan gjøre noe med drivhuseffekten, glemmer Det hvite hus-effekten, sa Bush.

I 1988 kunne en republikansk presidentkandidat stille til valg som miljøforkjemper. I forhold til klimaet i dagens republikanske parti ville Bush sr. blitt stemplet som en radikal oppvigler. Miljøbevegelsen var riktignok langt fra fornøyd med jobben Bush gjorde, men han var med på å legge grunnlaget for Kyoto-avtalen i 1977, i Bill Clintons regjeringstid.

Bush trakk seg

Den satte reduksjoner i de rike landenes klimagassutslipp. Clinton fikk imidlertid ingen støtte i det amerikanske senatet, som nektet å ratifisere avtalen. I 2001 trakk president George W. Bush USA fra Kyoto, med begrunnelsen at skadet amerikansk næringsliv og ikke stilte krav til Kina.

I sin første presidentperiode la Barack Obama frem en omfattende klimapakke for Kongressen, men ble nedstemt i Senatet. Etter å ha blitt gjenvalgt forsøkte han på ny å sette klima på dagsorden. I talen om rikets tilstand i 2013 sa presidenten: Hvis ikke Kongressen vil handle, gjør jeg det.

Og det var den han gjorde, til høylytte protester fra republikanere som mente han misbrukte sin utøvende makt. Trump har nå benyttet den samme makt til å annullere det meste av Obamas klimatiltak.

Skal Parisavtalen virke etter hensikten må USA bidra til utslippskutt. Dessuten forpliktet USA seg til å være med på å finansiere klimatiltak i fattige land. Hvis ikke USA vil betale må andre ta regningen.

Kina er den klart største CO₂ forurenser, med nesten 30 prosent av verdens samlede utslipp. Deretter følger USA og India. Der øker utslippene mer enn noe annet sted. Kina satser mye på fornybar energi og sier de vil leve opp til sine forpliktelser i henhold til Paris-avtale. Det er verdt å huske at Kina ikke har lovet mer enn at utslippstoppen skal nås innen 2030.

Syria ikke med

195 land har undertegnet Parisavtalen. Bare Syria og Nicaragua valgte å stå utenfor, inntil de nå får selskap av USA. Målsettingen i Parisavtalen er å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn to grader og helst 1,5 grader. Selv om alle land skulle innfri sine løfter er det ikke tilstrekkelig for å nå dette målet. Med USA ute blir det mye vanskeligere.

Andre land kan komme til å følge i Trumps fotspor og FN vil mangle penger til klimatiltak i fattige land. Når en sentral partner går ut kan bli vanskeligere å mobilisere politisk vilje hos andre til å gjennomføre enda sterkere tiltak enn foreskrevet i Paris.

Klima er blitt global stormaktspolitikk, med sterke økonomiske motiver. De ønsker å bli verdensledende i ren energi, selv om de har en lang vei å gå. Store amerikanske selskaper, som til nå har ledet an i utviklingen av miljøvennlig teknologi, har tydelig tatt til orde for å beholde Parisavtalen. Trump har ikke lyttet til deres råd, men i stedet innfridd et sentralt valgkampløfte til sine egne velgere i kull- og rustbeltet.

Trump sa i går at han vil prøve å lage en ny klimaavtale som er mer rettferdig for Amerika. Men alle vet hvor krevende det var for 195 land å bli enige i Paris.

Denne uken møter Kinas statsminister Li Keqiang EU-ledere i Brussel. EU og Kina vil sammen ta ansvar for Parisavtalen. Det blir en tung bør. Men det er et stort paradoks at klima i møtene mellom den kommunistiske ettpartistaten og demokratiske europeiske land vil være bedre enn da Trump besøkte Europa for en uke siden.

Kina forsøker raskt å fylle det vakuum som oppstår når USA trekker seg tilbake.

LES OGSÅ: Trumps nei kan gjøre Kina mektigere

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger