Hovedinnhold

Den absurde sammenligningen

<p>MÅTTE HA VERN: Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen måtte ha politibeskyttelse da de skulle diskutere innvandring i på Grünerløkka under valgkampen i 2007.</p>

MÅTTE HA VERN: Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen måtte ha politibeskyttelse da de skulle diskutere innvandring i på Grünerløkka under valgkampen i 2007.

Foto: Jan Petter Lynau, VG
Ja, enkelte antifascistiske aksjonister bruker også uakseptabel vold som aksjonsform. Nei, det kan ikke på noen måte sidestilles med voldspotensialet til Hvit Makt-bevegelsen i USA.

Denne saken handler om:

Under kommunevalgkampen i Oslo for 22 år siden skulle SVs Kristin Halvorsen og Fremskrittspartiets Carl I. Hagen møtes til valgduell i Birkelunden på Grünerløkka for å diskutere blant annet innvandrings- og flyktningpolitikk.

I utgangspunktet burde det ha gitt Kristin Halvorsen en seier på walkover. Ideen om det multikulturelle drømmesamfunnet sto i zenit. Schengensamarbeidet var trådt i kraft samme år og passfrihet var innført i Europa. Osama bin Laden var en obskur banditt fra Langtvekkistan som bare figurerte i utenriksmagasinene til NRK.

Det var knapt steder i Norge hvor nittitallsoptimismen sto sterkere enn på Grünerløkka. Den gamle arbeiderbydelen var i ferd med å bli et hipster-mekka og så på seg selv som en del av et globalt, urbant og tolerant bydelsfenomen.

Men Kristin Halvorsen ante uråd.

«Jeg ser det er mange antirasister her i dag», sa hun da hun begynte på sin innledning. «Jeg håper de vil la Hagen få snakke i fred».

Håpet brast før Hagen rakk å åpne munnen. Snart haglet det med egg og råtne grønnsaker mot publikum. Halvorsens klær ble også ødelagt. Demonstrantene mente de hadde oppnådd en stor seier.

– Ved å takke ja til en seriøs dialog og debatt om Hagens rasisme, bidrar SV til å legitimere den, sa en representant for Anti-Fascistisk Aksjon til Aftenposten.

Troen på at motstandere skal kunne stoppes med taleforbud og vold har lang tradisjon på ytterste venstre og ytterste høyre i Europa. I Norge går den tilbake til torgslagene på 1930-tallet mellom sosialister og nasjonalsosialister.

På 1980-tallet ble det skapt et utvidet rasisme begrep, og parolen fra de såkalte antifascistene var at «rasistene», enten de nå var nynazister eller innvandringskritiske FrPere, skulle hindres i å tale offentlig.

Samtidig foregikk det en enda blodigere kamp på gateplan. For et par år siden kom skinheaden og antifascisten Jarl Kallevik ut med boken «XTRM Krig i Oslos gater» på Aschehoug.

Kallevik tilhørte gruppen SHARP, en gjeng snauklipte, militante aksjonister som gikk til fysiske håndgripeligheter mot andre snauklipte, militante aksjonister. Nazismen skulle bankes ut av folk. Gatekrigen kulminerte med nynazistdrapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001. Senere på året oppløses SHARP: «Det finnes ikke flere boneheads (nazi-skinheads) i Norge. Jobben er gjort».

Jo da, antifascistene vant mange av slagene. De fikk hindret folk i å prate offentlig, og de banket opp mange nynazister. Men i det store og det hele tapte de krigen. Denne sommeren har nazistene marsjert i Kristiansands gater. Den innvandringskritikken Carl I. Hagen ga uttrykk for i 1995 og som fikk antifascister til å stoppe møter med ham, finnes i varierende grad i de fleste norske partier. Og rundt i Europa har det oppstått en rekke partier og organisasjoner som kan få Frp til å fremstå som litt verdikonservative SVere.

Så de tar ikke feil, de mange som, anført av Donald Trump, hevder at det er voldelige elementer på begge sider av konflikten. Den seriøse antidiskrimineringsorganisasjonen, Anti Defamation League, har tatt avstand fra de såkalte antifa-gruppene blant annet fordi «det hjelper Hvit Maktgruppenes offer-retorikk når de hevder at de ikke får komme til orde», ifølge ADLs leder Oren Segals uttalelser til Chicago Tribune.

Segal skiller mellom «ekstrem ideologi» og «ekstreme handlinger», og mener at antifa-grupper tidvis lener seg mot det siste.

Men å sidestille Hvit Maktgrupper som Ku Klux Klan og nynazistene med antifascistiske aksjonister, slik Donald Trump gjorde to ganger i uken som gikk, er like fullt en grotesk trivialisering av ekstremismen.

For det finnes ingen eksempler på at antifascistiske aktivister har kjørt biler inn i folkemengder for å drepe og skade uskyldige, slik en av Hvit Makt-aksjonistene gjorde i Virginia.

Det finnes ingen eksempler på at antifascistiske aksjonister har plassert bomber i offentlige bygninger som har drept over halvannet hundre mennesker og skadet enda flere, slik den militante høyreekstremisten Timothy McVeigh gjorde i Oklahoma City i 1995.

Det er ingen antifascister som marsjerer med flagg som hyller regimer som Nazi-Tyskland eller som feirer organisasjoner som har stått bak lynsjinger av hundrevis av svarte amerikanere.

Mange antifascister er sin egen saks verste fiende, fordi de i ytterste konsekvens gir fascismen legitimitet. Men det er ingenting mot den legitimiteten den amerikanske presidenten har gitt disse ekstremistene den siste uken.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger