Hovedinnhold

«Brexit ganger ti»

<p>GODE BUSSER: UKIP-leder Nigel Farage var invitert av Tromp til å holde tale under et valgkampmøte i Missouri i august.</p>

GODE BUSSER: UKIP-leder Nigel Farage var invitert av Tromp til å holde tale under et valgkampmøte i Missouri i august.

Foto: Gerald Herbert, AP
«Den eneste grunnen til at jeg ikke vil oppsøke visse deler av New York, er den faktiske risikoen for å møte Donald Trump», var det en som sa. Hvem?

Boris Johnson. For nøyaktig ett år siden. Som tilsvar til Trumps påstand om at den britiske hovedstaden var blitt så radikalisert at politiet fryktet for sine liv når de beveget seg i enkelte områder av metropolen.

Den amerikanske presidentkandidaten brukte London som eksempel for å forklare hvorfor han ville forby muslimer adgang til riket: Han ville unngå europeiske tilstander.

Daværende statsminister David Cameron kalte Trump «dum», mens innenriksminister Theresa May gikk ut mot hans grenseløse uvitenhet. May er i dag statsminister og BoJo er blitt utenriksminister.

Relasjonen mellom USAs 45. president og Downing Street beskrives som en kjølig affære «mellom nesten noe og absolutt ingenting», for å låne Nils Kjærs ord.

Ingen ideolog

Det sier kanskje noe om den påtroppende presidentens forhold til den gamle verden, som amerikanerne gjerne kaller vårt kontinent, at de første europeiske politikerne som i morgentimene gratulerte Donald Trump, var nasjonalistlederne i Frankrike, Storbritannia og Nederland?

Eller kanskje ikke. Muligens ikke annet enn at Marine Le Pen, Nigel Farage og Geert Wilders ser ham som en ideologisk alliert på den ytre høyreflanken. Det er mer usikkert om Trump tenker det samme om dem.

VG-kommentar: Trump - USAs Berlusconi

Ideologi er ikke hans sterkeste side. Ikke fordi de ideologiske betingelsene som ligger til grunn for en slik plattform er ham fremmed. Men heller fordi ideologi fordrer konsekvens og et sett regler som representerer en systemtenkning hele hans kampanje er et opprør mot.

Trump trenger ikke ta slike hensyn. At han en dag er for noe han tre dager før var imot, spiller ingen rolle. Det biter hverken på ham eller hans tilhengere å bli kalt inkonsekvent. Trump er en skamløs pragmatiker, det gir ham handlingsrom.

Økonomi

Det gjør ham ikke mindre populistisk enn LePen, Farage eller Wilders. Men der disse har bygd opp sine protestbevegelser rundt enkeltsaker – først og fremst innvandring og islamkritikk – har USAs nye president flere egg i kurven:

Han skal også fikse landets økonomi, han skal gjenreise en hel rekke industriarbeidsplasser, han skal bygge en gigantisk mur mot Mexico, avvikle Obamacare, styrke forsvaret og fremfor alt skrote en drøss regler og lover som angivelig gjør det umulig å drive business i Amerika.

Kommentar: En ny amerikansk revolusjon

Når metoden er massive skattelettelser, kutt i offentlig byråkrati og oppsigelse av frihandelsavtaler, kan det blir krevende å skaffe penger og administrasjon til alt dette. En fungerende stat må nødvendigvis ha inntekter til å finansiere infrastruktur og drift. Her skiller Trump seg fra europeiske nasjonalister som vil ha en sterk stat i ryggen, også finansielt, og som gjerne strør om seg med lovnader om rause sosiale ordninger.

Brexit-ekko

I de europeiske hovedstedene sitter mange regjeringssjefer og klør seg avventende bak øret. En formell gratulasjon er avsendt. Noen har slettet Twittermeldinger fra i går kveld, da verden så annerledes ut. Ingen vet hvordan Donald Trump vil agere i forhold til EU, eller hva han egentlig tenker om NATO-samarbeidet.

Hans vellykkede korstog mot det liberale etablissementet og den uspesifiserte «eliten» er som et ekko av Brexit-kampanjen. Likeså hvordan han traff strømninger i et folk som opplevde at gårsdagen var bedre, da arbeiderklassen hadde jobber å gå til, fremtiden ikke var digital og globalisering bare var en teoretisk modell. Og i likhet med britenes EU-farvel, var det heller ikke i USA institutter eller meningsmålere som klarte å tallfeste nostalgi som en faktor i valg.

Les også: Derfor tok meningsmålingene feil

«Mr. Brexit» har Donald Trump kalt seg selv. Og han har lovet sine velgere en «Brexit ganger ti». I det ligger alle avtaler og overenskomster som nå skal reforhandles eller avvikles.

Den kontroversielleTTIP-avtalen med EU kommer det ikke til å bli noe av. Riktig nok er det både republikanere og demokrater som historisk har vært imot enkelte av USAs handelsavtaler. Men det synes usannsynlig at det skal være flertall i begge kamre i Kongressen for å skrote internasjonale eller bilaterale overenskomster som beviselig har vært profitable for amerikansk eksport.

Kommentar: En handelsavtales død

Selv Donald Trump må forholde seg til de folkevalgte i Representantenes hus og Senatet, eller «eliten i Washington» som han kaller dem.

Restriksjoner

Som ikke-ideologisk republikaner uten politisk erfaring eller bånd til Capitol Hill står han fritt til å lage sine egne koalisjoner, noe han har en unik mulighet til. Men han kan ikke heve seg over den amerikanske konstitusjonen og de faktiske restriksjoner av presidentens makt som grunnlovsfedrene klokelig fikk skrevet inn.

En president som ikke oppfører seg som en president, får heller ikke regjere som en president.

Trump har et temperament som kan bli en utfordring i seg selv når han som den øverste tillitsvalgte i verdens fremste demokrati opplever at nettopp demokratiet begrenser ham. Hvordan vil Donald Trump takle motgang og frustrasjon?

Milliardæren Donald J. Trump er på mange måter en eksentriker som er vant til å få det som han vil. Lærekurven kan bli ubehagelig bratt i møtet med den politiske virkeligheten. Den er ikke nødvendigvis samsvarende med populistisk retorikk.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger