Hovedinnhold

Det store klimabløffåret

I år har miljøpolitikerne overbevist oss om at Norge er en skitten miljøsinke. De tar helt feil.

Solberg-regjeringen var nær ved å falle før jul. KrF og Venstre var ikke fornøyd med klimasatsingen. 

Det hørtes ut som nordmenn var noen klimasinker.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Verdens grønneste land

I virkeligheten er Norge i verdenstoppen. Mens andre skal i gang med det grønne skiftet, er vi ferdig med første del.

For Norge lager all strømmen vår av vann. I Tyskland kjører folk elbil på elektrisitet laget av kull og gass. Av all energien Storbritannia lager, kommer bare fire fattige prosent av sol, vann og vind.

Norge derimot, er alt i fase to av det grønne skiftet. Vi har den grønne kraften, nå skal hele samfunnsmaskineriet kjøres på den. Det er stort sett transportsektoren som gjenstår. Ingen andre har kommet så langt.

Når klimamålene

At Norge ikke oppfyller klimamålene påstås hele tiden. Egentlig er vi best i klassen her og. Norge overoppfylte Kyotoavtalen. Vi kuttet mer drivhusgass enn lovet.

Fra 2020 gjelder Parisavtalen. Jeg tør å vedde på at vi oppfyller den og.

Så hvorfor klager miljøaktivistene?

De har selvsagt en grunn. Norge når klimamålene ved å betale for å kutte utslipp i utlandet. Innenlands derimot, øker utslippene, stort sett på grunn av energien vi bruker på å ta opp olje og gass.

Slipper ut mindre per krone

Nå står riktignok Norge for ubetydelige utslipp i verdenssammenheng. Men om alle skulle levd som oss ville det blitt svært varmt.

Grunnen til at Norge slipper ut så mye per innbygger er høy verdiskapning. Vi er verdens rikeste land, driver med industri, befolkningsvekst og levende distrikt.

Men utslippene per krone produsert har vi nesten halvert siden 1990. Utslippene per innbygger har falt med rundt 10 prosent siden 2005.

Det skjer fordi det koster å forurense. Vi har pålagt oss selv å betale for bruk av karbon siden 1990-tallet.

Og i år har Kina og flere andre land vedtatt lignende tiltak. Rundt 30 prosent av verdens utslipp blir underlagt et tak. Samtidig kommer en global miljøavgift på fly. Og EU gjør kvotene dyrere.

En effektiv politikk

Statsbudsjettets poster for 2017 viser at pengene går til kutt av millioner av tonn med CO₂- i utlandet. Dette er kutt som virkelig monner, men som ikke var med i høstens klimakrangel.

Tvert om. KrF og Venstre fikk det til å høres ut som fremtiden sto og falt på elbiler og økte bensinavgifter i Norge.

Men de kuttene de kjempet for er så små at det ikke betyr noe for klima.

Den egentlige miljøsatsingen i statsbudsjettet neste år er milliarder av kroner til miljøtiltak i utlandet. Dette er så store kutt at vi bidrar til å stagge global oppvarming.

Beste og billigste tiltak

Fordi Norge allerede er såpass grønt og har lite skitten industri å legge ned, er det dyrt å kutte i Norge.

Å få folk over på elbil er lite «bang for the buck». Å effektivisere skitten industri i Polen derimot, kan være både lønnsomt og miljøvennlig.

Derfor betaler Norge for slikt.

Noen mener Norge bør la oljen ligge i tillegg. Men argumentene for at det hjelper, er ikke vanntette, for å si det forsiktig. Andre land kan begynne å selge oljen Norge kutter. De norske oljeutslippene vil dessuten gå ned av seg selv fremover. Mange felt synger på siste verset.

Men hva med troverdigheten vår, som grønt forbilde? 

Vi er alt i verdenstoppen på å bruke penger på miljøkutt. Og de store utslippslandene har uansett ikke råd til de knalldyre klimatiltakene Norge driver med innenlands.

Og det bør ikke være noe forbilde heller. Norske tiltak innenlands gir mindre kutt per krone brukt. De betyr at de totale utslippene blir høyere enn de kunne ha vært.

Tallfestingen

Det meste var altså feil med høstens klimakrangel. Men det bra var at politikerne begynte å fortelle hvor mange tonn drivhusgass deres forslag medfører. Neste steg er at de også oppgir kostnad per tonn som kuttes.

Tallene eksisterer. Men miljø er blitt et spørsmål om moral. Det er ikke helt bra å snakke om kroner når det handler om jordkloden.

Men om vi bruker opp alle milliardene på ekstremt dyre tiltak blir det kuttet færre tonn CO₂.

Et moralsk spørsmål

Miljødebatten ligner på den om flyktninger, hvor man av uforståelige grunner anses som snillest om man går inn for å hjelpe migrantene her i Norge.

Sannheten er at vi hjelper langt flere flyktninger om vi pøser på penger i nærområdene. Og vi kutter langt flere tonn drivhusgasser i utlandet.

Om vi bare tenker på det som foregår innenfor landegrensene, går det ut over både flyktninger og klima.

Mer kutt, takk

Det betyr ikke at vi ikke skulle tatt kutt hjemme. Mye bra er gjort, som CO₂-avgiften. Uten slikt ville vi fort sklidd ut. Og vi ville utsatt viktige investeringer i teknologi og infrastruktur. Det bør lønne seg å knipe inn på karbonbruken, uansett hvor du befinner deg.

Men nå er det få dumheter igjen å legge ned i Norge. Derfor bør vi heller forsøke å snakke opp milliardene som brukes på å kutte i utlandet og passe på at prosjektene er av kvalitet.

Det betyr ikke at vi skal slutte å tenke på utslipp i Norge. Men bare kutt hjemme er altfor lite ambisiøst for et av verdens grønneste land.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger