Hovedinnhold

Boken om Marit og Wenche

Dette er ikke en bok om Wenche Behring Breivik. Det er en bok om Wenche Behring Breivik og Marit Christensen, slik Marit Christensen opplevet forholdet.

Marit Christensen beskriver øyeblikket da Wenche Behring Breivik så igjen sønnen på TV for første gang da rettssaken startet, slik:

«Det var nesten så hun var litt stolt over at han var i sentrum for noe hele landet og store deler av verden var opptatt av. Hun sa det selvfølgelig ikke til meg, for hun visste hva jeg synes, men jeg så det på henne».

Det er en sterk påstand om et annet menneskes reaksjon: En mor, en døende kvinne, som er stolt over oppmerksomheten sønnen får, etter at han har drept 77 uskyldige mennesker.

Men vi vet altså ikke om det stemmer, eller om det er en rimelig tolkning. For dette er fra den perioden da det begynte å skjære seg mellom de to. Breivik fant ut at hun ikke ønsket seg noen bok likevel. Og det er umulig å lese denne boken uten å tenke på at den kom ut, ikke bare uten hovedpersonens samtykke, men mot hennes uttrykte vilje.

Nå er hun død, og kan ikke ta til motmæle.

Christensens bok «Moren» er formet som en biografi over Wenche Behring Breivik, og tiden hun vokste opp i. Det er i seg selv en vond historie om en ulykkelig barndom og oppvekst etterfulgt av et vanskelig voksenliv - fortalt på en lettlest, men litt refererende måte, med noen overraskende, veldig private øyeblikk innimellom. Som når vi plutselig får et umotivert glimt inn i bestemoren til ABBs intime privatliv.

Men det er først i siste del, når Marit Christensen kommer inn i Wenche Behring Breiviks liv, at boken får sin besynderlige nerve. Inntil da har forfatteren gjentatt hovedtrekkene i ABBs liv slik de har vært offentlig kjent fra før av: Bekymringen til barnevernet, taggingen, gründervirksomheten, hjemflyttingen til mor og sjokket natten til 23. juli.

Så møtes forfatter og objekt, og den virkelige historien starter. Christensen har, forståelig nok, et behov for å forklare hvorfor ting ble som de ble mellom dem. Men nettopp i denne forklaringsiveren, mister hovedpersonen sin hovedrolle og må dele scenen med forfatteren og hennes forklaringsbehov.

Det svekker fortellingens troverdighet på en måte som gjør innholdet vanskelig å vurdere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger