Hovedinnhold

Hvorfor er stormaktene redde for ICAN?

<p>ATOMVÅPEN: ICAN, kampanjen for forbud mot atomvåpen, ble tildelt Nobels Fredspris tidligere i høst. Her ved leder Beatrice Fihn. </p>

ATOMVÅPEN: ICAN, kampanjen for forbud mot atomvåpen, ble tildelt Nobels Fredspris tidligere i høst. Her ved leder Beatrice Fihn. 

Foto: Tony Gentile/Reuters
Når ICANs direktør Beatrice Fihn mottar fredprisen, vil USA, Storbritannia og Frankrikes ambassadører holde seg hjemme i en samkjørt protest. Så redde er disse demokratiske atomvåpenstatene altså for sivilt samfunnsengasjement.

Denne saken handler om:

GRETHE ØSTERN, Norsk Folkehjelps styremedlem i ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons)

USA, Storbritannia og Frankrike sier at de vil ha en verden fri for atomvåpen. Derfor skulle man tro at de ville applaudere sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for at vi skal nå dette målet før vi utsletter oss selv. Derfor skulle man tro at de ville se det som formålstjenlig å være med og feire årets fredsprisvinner International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), som med Beatrice Fihn i spissen er i ferd med å nå gjennom med sitt budskap om at det ikke finnes noen riktige hender for atomvåpen. Og derfor skulle man tro at de ville ønske velkommen den ferske FN-traktaten som forbyr atomvåpen, selv om de selv ikke ennå er i posisjon til å slutte seg til. De sier jo at de har samme mål som ICAN og statene som undertegner atomvåpenforbudet.

<p>Grethe Østern.</p>

Grethe Østern.

Avskaffing av atomvåpen har vært et universelt mål siden FNs generalforsamling vedtok sin aller første resolusjon i 1946. Da USA, Storbritannia og Frankrike sammen med Russland og Kina undertegnet Ikkespredningsavtalen av 1970 påtok de seg også en folkerettslig forpliktelse til å ruste ned sine atomvåpenlagre til null og avskaffe hele systemet med kjernefysisk avskrekking. ICAN og prosessen som vi har drevet fram i FN for å få på plass forbudet mot atomvåpen, har imidlertid synliggjort at ingen av verdens ni atomvåpenstater egentlig har intensjoner om å ruste ned. Det kjernefysiske nedrustningsarbeidet, som under hele den kalde krigen var en pågående og modererende faktor, er i dag i krise. Hele begrepet kjernefysisk nedrustning mangler troverdighet, slik det i dag behandles av atomvåpenstatene. De planlegger alle for å beholde og modernisere sine atomvåpen i flere tiår framover. Lengre enn Ikkespredningsavtalen har eksistert til nå.

Les videre: Per Olav Ødegård – Mens dommedagsklokken tikker 

Av alle atomvåpenstatene er det dessverre de demokratiske landene USA, Storbritannia og Frankrike som tydeligst har vist at de ikke setter pris på å bli utfordret av ICAN og FN-flertallet. Ambassadørboikotten av fredsprisutdelingen, som disse landene planla sammen i Oslo for noen uker siden, er bare siste utspill i deres desperate kamp for å bevare atomvåpen som lovlige og legitime våpen. Istedenfor å se nytteverdien i det presset som FN-forbudet mot atomvåpen legger på alle atomvåpenstater til å arbeide hardere for gjensidig og balansert nedrustning, forsøker de å svekke det.

USA, Storbritannia og Frankrike har mange vikarierende argumenter for sin motstand mot atomvåpenforbudet. På den ene side hevdes det at forbudet ikke vil ha noen effekt, og på den annen side at det vil ha så stor effekt at det er farlig. De setter også selv ord på den reelle årsaken til sin motstand: De frykter, med rette, at FN-forbudet vil delegitimere kjernefysisk avskrekking. I en multipolar verden med cyberkrigføring, hybridkrigføring, terrorisme, ekstremisme og irrasjonelle ledere velger de altså fortsatt å sette atomvåpen i sentrum for sin sikkerhet. Istedenfor å sette bremsene på haster de videre i kappløpet om å ha den mest troverdige kjernefysiske avskrekkingen. De vet at verden mange ganger har vært på randen av kjernefysisk katastrofe som følge av spenninger, misforståelser, tekniske feil og ulykker. Likevel satser de på at den flaks de har hatt så langt aldri skal ta slutt. Det er ikke sikkerhetspolitikk. Det er et kollektivt dødsønske.

For flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Alle atomvåpenstater må hjelpes, dras og dyttes ut av det hjørnet de har malt seg opp i, og til å gjenoppta forhandlinger om gjensidig og balansert nedrustning. Det gjør vi ved å delegitimere kjernefysisk avskrekking og gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje. Det ICAN har fått FN-flertallet til å forstå er at vi ikke kan vente på de verste blant oss før vi vedtar internasjonale lover om hva som er rett og galt. Akkurat som vi ikke kunne la være å vedta Folkemordkonvensjonen fordi en rekke stater ikke ennå vil undertegne den, kunne vi ikke la være å fremforhandle FN-forbudet mot atomvåpen fordi atomvåpenstatene nekter å være med.

Ambassadørboikotten viser at Nobelkomiteens beslutning om å gi årets fredspris til ICAN treffer riktig politisk. USA, Storbritannia og Frankrike føler et sterkt press fra ICAN og FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Dette presset rammer åpenbart hardere i demokratiske land enn i atomvåpenstater som Russland og Nord-Korea. Men slik er det å være regjering i et demokrati. Dette presset må disse landene tåle, og omdanne til vilje og evne til å ta avstand fra kjernefysisk avskrekking og til å bli kraftfulle globale aktører for kjernefysisk nedrustning og bærekraftig sikkerhet.

Det er ikke Beatrice Fihn, ICAN og atomvåpenforbudet som er den store, stygge ulven. Frykt heller illusjonen om at kjernefysisk avskrekking gir sikkerhet. Tildelingen av Nobels Fredspris vil gi ICAN fornyet styrke til å utfordre denne illusjonen. Det bør USA, Storbritannia og Frankrike ønske velkommen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger