Hovedinnhold

Norge forskjellsbehandler flyktningbarn over 15 år - i strid med barnekonvensjonen

<p>LØNNSOMT: – Et bedre omsorgstilbud til enslige flyktningbarn over 15 år vil ikke bare forhindre at Norge bryter barnekonvensjon, det vil antakelig også være lønnsomt på sikt i et helhetlig samfunnsperspektiv, skriver kronikkforfatterne.</p>

LØNNSOMT: – Et bedre omsorgstilbud til enslige flyktningbarn over 15 år vil ikke bare forhindre at Norge bryter barnekonvensjon, det vil antakelig også være lønnsomt på sikt i et helhetlig samfunnsperspektiv, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Øyvind Nordahl Næss, VG
Det er markante forskjeller i omsorgstilbudet som gis enslige flyktningbarn under og over 15 år.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

PETTER WILLE, direktør, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

ADELE MATHESON MESTAD, nestleder, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

I vår årsmelding ser vi på omsorgstilbudet til enslige flyktningbarn over 15 år i mottak.

Begrepet «enslige mindreårige asylsøkere» er tilslørende - dette er først og fremst barn. Og som andre barn, har disse barna behov for nødvendig omsorg. Nødvendig omsorg er ikke bare et behov for barn. Det er også en rett som følger av barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen gjelder for alle barn - også enslige flyktningbarn.

FNs barnekomité har helt siden 2005 anbefalt norske myndigheter å gjøre noe med situasjonen til enslige flyktningbarn på mottak. Anbefalingene er kun delvis fulgt opp. I 2008 fikk de enslige flyktningbarna under 15 år tilbud om opphold på omsorgssentre, som er regulert i barnevernloven og underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Enslige flyktningbarn under 15 år har derfor rettigheter som er tilnærmet på linje med øvrige barnevernsbarn i Norge, i motsetning til de enslige flyktningbarna over 15 år. Sistnevnte får tilbud om opphold på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, som utlendingsmyndighetene har ansvar for.

Vi mener det ikke er rettslig adgang etter barnekonvensjonen til å innrette omsorgstilbudet til enslige flyktningbarn over 15 år så ulikt det omsorgstilbudet som gis enslige flyktningbarn under 15 år og øvrige barnevernsbarn.

Se også: Stadig flere mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak

Få ansatte per barn

I en temarapport som lanseres i dag sammen med vår årsmelding, konkluderer vi med at norske myndigheter forskjellsbehandler enslige flyktningbarn over 15 år, i strid med barnekonvensjonen artikkel 22. Vi mener denne bestemmelsen pålegger staten en forpliktelse til å gi enslige flyktningbarn et likeverdig alternativt omsorgstilbud som det øvrige barnevernsbarn i Norge får.

Det er markante forskjeller i det omsorgstilbudet som gis enslige flyktningbarn under 15 år og øvrige barnevernsbarn på den ene side, og det tilbudet som gis til enslige flyktningbarn over 15 år. For eksempel har bemanningstettheten per barn betydning for den omsorgen barna mottar, og i hvilken grad mottaket er rustet til å ivareta barnas behov.

Mens omsorgssentrene har ca. to ansatte per barn, har mottakene kun ca. 0,3 ansatt per barn. Ordinære barnevernsinstitusjoner har til sammenlikning rundt fire til fem ansatte per barn. Kravene til kompetanse hos de ansatte er også forskjellig. Det samme gjelder den rettslige reguleringen av omsorgstilbudene.

Les også: Norge tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan

Ulikt omsorgstilbud

Det er ikke slik at enhver forskjellsbehandling er ulovlig. Ulik behandling som har et saklig formål og er rimelig, vil ikke være i strid med barnekonvensjonen. Begrunnelsen for hvorfor omsorgssituasjonen er så ulik, og hvorfor det omsorgstilbudet som omsorgssentrene tilbyr ikke gjelder for alle flyktningbarn, blir derfor viktig.

Hva er så begrunnelsen for det ulike omsorgstilbudet? Og hvorfor har norske myndigheter bare delvis fulgt opp de anbefalingene Norge fikk av FNs barnekomité så tidlig som i 2005?

Norske myndigheter har tidligere signalisert, både i lovforslag og til FNs barnekomité, at det ble tatt sikte på å utvide ordningen med omsorgssentrene til de over 15 år i løpet av 2009.

Stoltenberg-regjeringen uttalte i sin politiske plattform for 2009-2013 at dette fortsatt var et langsiktig mål, men at det ikke var ressurser til det i barnevernet den gang. Nåværende regjering har, i et høringsnotat om ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, uttalt at det ikke er planer om å utvide ordningen til barna over 15 år, uten å gi noen nærmere begrunnelse for dette.

Vi mener barnekonvensjonen ikke åpner for en slik forskjellsbehandling mellom barnegrupper ut fra rene ressurshensyn.

Les også: Slik ble Norge blant de strengeste i Europa overfor afghanere

Utsettes for ulovlig forskjellsbehandling

Forskning viser at enslige flyktningbarn over 15 år har store omsorgs- og oppfølgingsbehov i asylsøkerfasen, og at det ikke er noen grunner til at enslige flyktningbarn over 15 år skal behandles annerledes eller få et mindre tilpasset tilbud enn det de under 15 år får. Vi kan derfor vanskelig se at den store forskjellen på omsorgstilbudene kan begrunnes i at omsorgsbehovet skulle være langt mindre.

Uansett hvor man står i innvandringsdebatten, må den politiske diskusjonen og prioriteringene foretas innenfor rammene av våre folkerettslige forpliktelser. Den løsning som er valgt faller etter vårt syn utenfor disse rammene, ettersom myndighetene ikke har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor omsorgstilbudene er innrettet så ulikt.

Barna utsettes derfor for ulovlig forskjellsbehandling. Utviklingen det siste året, med økt bruk av tillatelser med begrensninger, medfører at flere barn blir boende lengre på mottak enn tidligere, og den ulovlige forskjellsbehandlingen vedvarer følgelig over lengre tid.

Se også: Per Sandberg varsler nye asyl-innstramninger

Vil være lønnsomt

Innvilgelsesprosenten for asylsøknader fra enslige flyktningbarn er høy. Erfaring viser også de fleste av barna med tidsbegrensede tillatelser ender opp med å få bli i Norge. Det store flertall av de enslige flyktningbarna skal derfor integreres i det norske samfunnet.

Oppfyllelse av menneskerettslige forpliktelser innebærer som oftest en økonomisk kostnad i første omgang. Men et styrket omsorgstilbud i den første fasen barna bor i Norge vil kunne vise seg å være en god investering på lengre sikt.

En av begrunnelsene for innføring av omsorgssentrene var nettopp at et styrket tilbud i den første fasen barna bor i landet kunne bidra til å forebygge psykososiale problemer og kriminalitet, samt bidra til en god og trygg livssituasjon og oppvekst i Norge.

Et bedre omsorgstilbud til enslige flyktningbarn over 15 år vil ikke bare forhindre at Norge bryter barnekonvensjon, det vil antakelig også være lønnsomt på sikt i et helhetlig samfunnsperspektiv.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger