Hovedinnhold

Lett å være liberal

Opposisjonen vil ha en snillere asylpolitikk. Men når tusenvis plutselig banker på døra, da vil alle ha hjelp av Sylvi Listhaug.

Over hundre unge afghanere står i fare for å bli sendt hjem før jul. Noen av dem får med seg noen kroner i returstøtte og kilovis med skam i bagasjen. Kanskje møter de «Slakteren fra Kabul», islamisten Gulbuddin Hekmatyar, som nylig også vendte hjem, etter 20 år i utlandet. Den ettersøkte terroristen kom imidlertid til Kabul i kortesje og dro rett til presidentpalasset. De ga ham straffrihet. 

Les mer: Ap-veteran mener Norge bør stanse Afghanistan-returene

Himmelropende urettferdig. I Norge forsøker opposisjonen på Stortinget å gjøre mer for ungdommene, og i dag skal Stortinget stemme over forslag om å stoppe retur til Afghanistan. 

Likevel bør Stortinget - for å si det enkelt - ikke liberalisere politikken.

Tidligere FN-topp: Sikkerhetssituasjonen i Kabul har blitt mye verre

At sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt verre, er de fleste enige om. Men det skal mye til for at Utlendingsdirektoratet (UDI)  vurderer et helt land som for utrygt. Dette kan endre seg. Og det bør være opp til UDI. Politikere og aktivister vet ikke mer om dette enn fagmyndigheten. Forslaget om å danne et ekspertutvalg til å se på dette, fører bare til dobbeltarbeid. Disse vurderingene tas kontinuerlig. Ekspertutvalget får aldri en konklusjon med to streker under svaret. 

Tvert om. Flere av forslagene virker mest som demonstrasjoner fra opposisjonen. Debatten er opphetet, informasjonen er forvirrende.

«Barna», snakket Venstres Trine Skei Grande i Venstre konsekvent om i Stortinget. Men det er altså snakk om myndige unge menn, på alder med dem som går inn i førstegangstjenesten i Norge. 

Fikk du med deg? Dette er endringen Ap vil ha

Tidligere høyesterettsdommer og riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn insinuerte i et innlegg i VG at Norge bryter ulike internasjonale konvensjoner. Men det må han underbygge. I UDIs vurdering, som ligger åpent på nett, går embetsverket gjennom internasjonal rettspraksis.

SVs Karin Andersen snakker om en ekstrem politikk, og hevder at selv Frankrike regner Norge som for utrygt til å sende asylsøkere hit. Det er så vidt jeg skjønner snakk om en vurdering fra en lokal dommer i Lyon som avsa en dom som ble anket på et tidspunkt da Norge vurderte Afghanistan annerledes enn i dag. 

Andersens mest alvorlige påstand er at «fakta om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er politisert». Det er uklart for meg hva hun mener. Det er UDI som vurderer dette. Deres notat om Afghanistan ligger på nett.

 2017: Halvparten av asylbarna må ut når de fyller 18 år

Men kanskje tenker Andersen på departementets omstridte instrukser av embetsverket. Men også de ligger åpent på nettet. Ingen instrukser er gitt om Afghanistans sikkerhet.

Dessuten har departementet rett til å gi instrukser til UDI og UNE i spørsmål om lovanvendelse og skjønnsvurderinger. Synet på denne instruksjonsretten har svingt blant politikerne gjennom årene, alt etter behov. Motstanden er ikke prinsipiell, for opposisjonen ber gjerne om instrukser i liberaliserende retning.

Så kan man kan spørre: Leser ikke utlendingsmyndighetene aviser? En stadig verre situasjon beskrives i Afghanistan mens UDI opprettholder praksis? Men UDIs oppgave er å vurdere landinformasjonen om Afghanistan opp mot de juridiske tersklene som finnes. At det er blitt farligere der, betyr ikke at alle får opphold. Sikkerhet er bare et av mange element som vurderes i en asylsøknad. 

 Les mer: Ny UDI-vurdering, derfor er ikke Afghanistan utrygt

Samtidig er innvandringspolitikken selvsagt «politisert» på den måten at det er politikerne som setter retning. Og slik vil alle ha det. Stortinget vedtar lovene (som innstrammingene i 2016). Og departementet styrer gjennom forskrifter (sakte) og instrukser (raskt). Dette er maktfordelingsprinsippet i praksis.

Det som ikke skal skje, er at statsråden griper inn enkeltsaker, som for eksempel saken til den afghanske gutten som Georg Fredrik Rieber-Mohn skriver om i VG. I sin kronikk trekker den tidligere riksadvokaten frem den tragiske historien til en ung, afghansk mann fordi den «er typisk» for ungdommer norske myndigheter vil ha ut av landet.

Om man først skal snakke om hva som er typisk i disse sakene, er det en del å ta fatt i. Det gjelder ikke alle, men å oppgi lav alder er typisk nok til at myndighetene begynte med alderstester. Å holde familien hjemme hemmelig for å slippe utsending er også kjent, sammen med at asylsøkere oppgir å være fra et annet land og tilintetgjør ID-papirer.

 Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Og det er ikke overraskende at ungdommen gjør de tilpasningene de får beskjed om. Jeg har full forståelse for det. Men det er også derfor asylsakene ofte er flersidige. 

Som høyesterettsdommer hadde nok Rieber-Mohn strengere krav til dokumentasjon enn i kronikker i VG. Men om vi likevel skal ta hans gjenfortelling av den unge guttens skjebne på alvor, kan historien illustrere noe som er farlig: Flukten til Europa. Rieber-Mohn forteller nemlig om en gutt som på turen til Norge opplevde at en kamerat ble skutt, et forlis på Middelhavet og store traumer.

Fikk du med deg? UDI forklarer hvorfor så mange sendes til Afghanistan

«Hvordan kunne man tillate en slik praksis!» Spør den tidligere høyesterettsdommeren. Det er nettopp det. Mange av disse unge guttene skulle aldri blitt forledet til å dra. Og om vi liberaliserer praksisen, vil flere av dem legge ut på den farlige turen.

Astrid Meland

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger