Hovedinnhold

Var det nødvendig?

Var det nødvendig å påføre så mange mennesker så mye lidelse når det først skulle lages en ny, mer miljøvennlig hovedflyplass for Østlandet?

Denne saken handler om:

Akkurat nå
Av DAG FONBÆK

322 hus er revet. 142 hus er solgt eller flyttet. Innpå 1000 mennesker er jagd fra grenda, der mange av dem har bodd hele livet.

Ble Gardermoen valgt fordi det var så lett å flytte på menneskene der oppe? Ville Staten heller slåss mot maskinførere i Forsvaret enn høyesterettsadvokater i Asker eller Røyken?

De mange eldre og enslige på Gardermoen har aldri ropt særlig høyt. Dessuten var husene der oppe billige å innløse, gamle og i dårlig forfatning som mange av dem var.

Båndleggingen av Gardermoen gjennom nesten 20 år gjorde at mange hus forfalt. Ingen torde bygge ut eller pusse opp med så usikker fremtid for bygda.

Når så flyplassvedtaket kom i 1992 og husene skulle innløses, fikk mange beskjed om at husene deres var så dårlige at de knapt var verdt noe . . .

I utallige reportasjer fra flyplassbygda har VG dokumentert hvordan folk på Gardermoen har lidd seg gjennom den vonde tiden med innløsning av hus, fraflytting og tap av gode naboer.

At Luftfartsverket og Oslo Lufthavn A/S hevder de har fulgt regelboka, hjelper ikke så lenge de som sitter igjen føler seg ribbet og overkjørt.

Når en hel bygd føler seg forrådt, har noe gått helt galt ned Innlands-Norges største utbyggingsprosjekt!

Konfrontert med at folk i fortvilelse har tatt livet sitt på Gardermoen, svarer eks-statsråd Kjell Opseth på P4 at flyplassbygging vil ramme folk uansett hvor flyplassen legges.

Ikke påtrengende ydmykt

En annen stortingsveteran ga grendeutvalget på Gardermoen dette svaret da de kom til Løvebakken for å be om billighetserstatning for tort og svie:

«Dere uttrykker dere altfor saklig og høflig. Husk at Stortinget er en arena for umenneskelighet.»

Var folk på Gardermoen i overkant naive da de trodde på løftene om klondyke og «Bærum til Ullensaker»?

I hvert fall er skuffelsen enorm, også blant lokalpolitikere som ivret for flyplassen, for vekst og knoppskyting i en region som så desidert var havnet i bakleksa.

Gardermoen var i bakevja. Men de 800-900 innbyggerne ble boende, tross all usikkerheten, fordi de trivdes. Gardermoen hadde ikke bare et etablert lokalsamfunns infrastruktur, men også et stabilt, usedvanlig sammensveiset naboskap.

Gardermo-folk hadde det bra. Det har de ikke lenger:

For hva ligner det at enker på 70 må ta opp huslån som de ikke klarer å betjene. Før bodde de trygt og godt og gjeldfritt - inntil flyplassen gjorde krav på huset deres og tvang dem bort.

Hva ligner det at villaeiere får erstatning for huset, men ikke hagen?

Eller at verditaksten på huset faller med 400 000 fordi de får flytoget som nabo?

Hvor var Stortinget?

Helseundersøkelsen på Gardermoen (1994-95) slo fast at helsesvikten blant flyplassofrene var 3,5 ganger større enn blant folk ellers i landet. Utbredelsen av psykiske lidelser i bygda var 2,5 ganger «normalen», pillemisbruket mangedoblet!

Hvor var Stortinget?

Samferdselsdepartementet sier nå at de ville gjort ting annerledes om Gardermoen skulle bygges om igjen: Bedre informasjon til folk. Flere advokater til å hjelpe de som måtte flytte.

Men det skal ikke bygges flere hovedflyplasser i Norge. «Tilfellet Gardermoen» er enestående - og går inn i historien som gigantutbyggingen der storsamfunnet viste smålighet. Velsignet av et storting som etter vedtaket snudde seg vekk og overlot flyplassbygda til seg selv, rykket bulldoserne inn, fulgt av samlebåndsadvokater og folk fra Luftfartsverket «som fulgte boka».

Til VG sa byråkratene: Vi har aldri gjort dette før, men vi gjør så godt vi kan.

For flyplassofrene var det bare ikke godt nok.

De som bor igjen på Sør-Gardermoen er de største taperne: Borte er gode naboer, skole, samfunnshus, idrettsbane, butikker og post. Borte er også illusjonene; lokale bedrifters planer om å ekspandere møtes med innsigelser fra Oslo Lufthavn!

Det folk på Sør-Gardermoen sitter igjen med, er løftene om at flyplassutbyggingen skulle gi grenda et etterlengtet løft.

«Regionalpolitisk vekst» kalte de det.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger