Hovedinnhold

Forby det å gi til tiggere!

OND SPIRAL: - Å gi penger til tiggere bidrar i verste fall bare til å bedøve vår sosiale samvittighet. Løsningen for fattige mennesker finnes ikke på gata, skriver Mímir Kristjánsson. Tegning: ROAR HAGEN
OND SPIRAL: - Å gi penger til tiggere bidrar i verste fall bare til å bedøve vår sosiale samvittighet. Løsningen for fattige mennesker finnes ikke på gata, skriver Mímir Kristjánsson. Tegning: ROAR HAGEN
Svaret på den økte tilstrømmingen av tiggere i Norge er ikke et tiggeforbud, men et forbud mot å gi penger til tiggere. Det vil tvinge fram strukturelle tiltak som kan sikre de som tigger på gata et verdig liv.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Mímir Kristjánsson, redaktør i Manifest Tidsskrift

Vi har et økende problem med tigging i Norge. Problemet er ikke kosmetisk, men sosialt.

Først og fremst er tigging et problem for dem som tigger.

Det er uverdig for Norge som samfunn å akseptere at noen mennesker må leve av tigging. Vi har et ansvar for å skaffe folk hjelp til å komme seg i arbeid eller ta utdanning. Tigging må ikke bli en sovepute som gjør det mer behagelig for vårt samfunn å lukke øynene for fattigdom. Men skal man få skattebetalerne med å på å finansiere slike tiltak, må de også være sikre på at de får bukt med gatetigging som problem.

Spilleregler


Mímir Kristjánsson.
Mímir Kristjánsson.

Dette handler ikke om at det er ubehagelig å se tiggere på gata for oss som har jobb og anstendig inntekt. Men det handler om hvilke spilleregler vi skal sette for vårt felles byrom. I mine øyne er det helt legitimt for samfunnet å lage regler som hindrer prostitusjon, tigging og for den saks skyld pågående salg av Omega 3 i byrommet.

Tigging er i økende grad også et ordensproblem. I en rapport til Justisdepartementet i 2012 slo Politidirektoratet fast at økt tigging fører med seg økt kriminalitet. Rapporten var basert på innspill fra fem politidistrikter og Kripos, med hovedvekt på Oslo. Det nytter ikke å overse at økt tigging, kanskje særlig fra EØS-området, fører med seg slike problemer.

Det er likevel et dårlig forslag å forby tigging, slik politiet har anbefalt, og slik Sp, Frp og Høyre også går inn for.

Det er umusikalsk å straffeforfølge fattige mennesker. Dersom et tiggeforbud skal ha effekt, må det følges opp av bøter eller fengsel. Å utsette dem som er aller nederst i vårt samfunn for slike sanksjoner er inhumant. Dersom de er desperate, nok vil en slik straffeforfølgning trolig heller ikke få den ønskede effekten. Står valget mellom å tigge ulovlig eller å sulte, oppleves det nok enklere å bryte loven.

Som sexkjøpsloven


Men vi kan heller ikke si oss fornøyd med at noen mennesker lever av å tigga på gata. Det vi trenger er en parallell til sexkjøpsloven. På samme måte som vi har kriminalisert sexkjøperen og ikke den prostituerte, bør vi la være å kriminalisere tiggerne og heller innføre et forbud mot å gi penger til dem som tigger. Da unngår man problematikken med «å forby fattigdom».

Det er forstemmende i hvor liten grad sexkjøpsloven og tiggeforbud sees i sammenheng.

Senterpartiets Jenny Klinge har rett når hun beskylder regjeringen Solberg for dobbeltmoral her. Selvfølgelig er det ikke mer nedverdigende å tigge enn å selge sex på gata. Men det henger heller ikke helt sammen når venstresida forbyr sexkjøp, men ikke vil gjøre noe for å hindre gatetigging. Mange av de samme problemene med kriminalitet og menneskehandel skjuler seg også i gatetiggingen.

Kritikere vil innvende at å gi penger til tiggere er en god handling som ikke bør forbys. De fleste vil være enige i at det er en vesentlig moralsk forskjell på å kjøpe sex og å gi til tiggere. Men de som gir en slant til tiggere bidrar i liten grad til å gjøre tiggernes liv mer verdig. Bidrar de ikke i realiteten heller til et annet menneskes fornedring for å stille sitt eget behov for bedre samvittighet?

Hvis en mann med et rusproblem tigger, er det en god handling å gi ham mer penger til narkotika på det svarte markedet? Dersom politiet har rett i at tigging avler kriminalitet og ordensproblemer, er det fortsatt en god handling å gi penger til tiggere? I den tidligere nevnte rapporten fra politiet om tigging kobles innrykket av tiggere fra EØS-området direkte til menneskehandel. Er det fortsatt en god gjerning å gi til tiggere dersom man ender opp med å finansiere menneskehandel?

Vår egen samvittighet


Den svenske statsviteren og professoren Bo Rothstein tok like før jul til orde for en slik lov i Sverige. Han mener det vil gi et sterkt signal om de alvorlige underliggende problemene som tiggingen skyldes. Om et forbud hovedsakelig vil bli symbolsk, er det grunn til å tro at det sterkt vil begrense antallet som gir til tiggere.

Trolig vil det også tvinge samfunnet til å gjøre mer for tiggerne.

Dersom det kombineres med tiltak som skal hjelpe dem inn i arbeid og utdanning, vil et forbud mot å gi penger til tiggere forhåpentligvis føre til at færre søker hjelp på gata. For tiggere fra EØS-området vil et liv på gata i Norge bli mindre attraktivt. Å gi penger til tiggere bidrar i verste fall bare til å bedøve vår sosiale samvittighet. Løsningen for fattige mennesker finnes ikke på gata, men i arbeid, utdanning og ulike former for rehabilitering fra samfunnets side.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger