Hovedinnhold

Kronikk: Ti myter om innvandring

FAKTA: - Jeg mener ikke å si at integreringsfeltet er uten utfordringer eller at det er særlige områder som trenger endringer. Selvsagt er det mye som bør gjøres, men la det for all del være faktabasert. Det skylder vi hverandre og de som påvirkes mest av dette: Våre nye landsmenn, skriver Filip Rygg. Foto: KRISTIAN HELGESEN.
FAKTA: - Jeg mener ikke å si at integreringsfeltet er uten utfordringer eller at det er særlige områder som trenger endringer. Selvsagt er det mye som bør gjøres, men la det for all del være faktabasert. Det skylder vi hverandre og de som påvirkes mest av dette: Våre nye landsmenn, skriver Filip Rygg. Foto: KRISTIAN HELGESEN.
Det blir sagt mye rart om innvandring, Norges kanskje mest debatterte politiske saksfelt. Enkeltpåstander etableres som sannheter, uten at de overhodet kan dokumenteres eller underbygges av tall.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

FILIP RYGG, byråd for byutvikling i Bergen (KrF)

Dette er problematisk for oss som ønsker en opplyst og sann debatt, men også svært alvorlig for mange enkeltmennesker. Når både stortingspolitikere, kommentarfelt og aviser til stadighet gjentar myter og usannheter, fører det trolig til dårligere vedtak med konsekvenser svært få ønsker. Her er en rask gjennomgang av ti myter om innvandring/asylsøkere.

Filip Rygg.
Filip Rygg.

1. «Norge oversvømmes av asylsøkere»
I 2012 kom 9800 mennesker til Norge for å søke asyl. Sammenlignet med 2009 er det en halvering. 2013-tallene viser trolig en økning, men ikke i nærheten av toppen fra 2009. I et land med fem millioner innbyggere er pluss/minus 10.000 asylsøker langt fra noen «oversvømmelse».

Konklusjon: Norge oversvømmes ikke av asylsøkere.

2. «Det vil være flertall av innvandrere i fremtiden»
Hva sier tallene? Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi i underkant av 600.000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, av disse kommer omtrent halvparten fra såkalte «ikke-vestlige» land. Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 171.600 1. januar 2013 (eller 3,4 prosent av den totale folkemengden). I 2050 mener SSB at tallet for mennesker med innvandrerbakgrunn kan være 1.3 millioner, av en total befolkning på 6.7 millioner mennesker.

Konklusjon: Det vil ikke være flertall av innvandrere i fremtiden.

3. «Muslimene vil komme i flertall»
Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil det i 2060 være mellom fire og 13 prosent muslimer og etterkommere av muslimer i Norge. Men kanskje blir tallet lavere, de siste årene har vi sett et fall i andelen muslimer blant de som kommer til Norge. Bare 13 prosent av innvandrerne som kommer til Norge er fra muslimske land. Nå er det Polen og Litauen som topper statistikken. Det er f.eks. grunnen til at de katolske menighetene opplever en enorm vekst.

Konklusjon: Muslimene vil ikke komme i flertall.

4. «Norge taper penger på å ta imot innvandrere»
I flere kommunestyrer har det vært fremmet krav om innvandringsregnskap. Svarene har vært forskjellige da dette er vanskelig å beregne, men hva med et nordmannregnskap? Men det har vi jo allerede: Regjeringens perspektivmelding fra 2013 viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn/etnisitet, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn det han eller hun betaler i skatter og avgifter.

Konklusjon: Norge taper ikke penger på å ta imot innvandrere.

5. «De fleste asylsøknader er grunnløse»
Tall fra IMDI viser at flertallet av asylsøknadene innvilges, i 2012 var det 58 prosent. Med tanke på alle de kontroversielle utsendelsene som har vært de siste årene er det nok også mange som vil mene at 58 prosent er alt for lavt.

Konklusjon: De fleste asylsøknader er ikke grunnløse

6. «Nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk»
Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge har gått ned fra 53 prosent i 2002 til 43 prosent i 2012. Dessuten er det interessant å merke seg at siden 2004 har gruppen hele tiden utgjort under 50 prosent.

Konklusjon: Nordmenn flest vil ikke ha en mer restriktiv innvandringspolitikk

7. «Innvandrere har et helt annet verdisyn»
Undersøkelser viser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier.

Konklusjon: Innvandrere har ikke et helt annet verdisyn

8. «Mange asylsøkere er kriminelle»
Asylsøkere flest er ikke kriminelle. Vi har svært mange tall å ty til, i det store og hele ser vi at innvandrere kan være noe høyere representert på krimstatistikken enn nordmenn, men det er overhodet ikke grunnlag for å si at vi snakker om en stor andel eller at det skulle være et flertall som drev med kriminelle handlinger.

Noen tall viser at asylsøkere står bak mindre enn én prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge. Men noe av utfordringen med tallene er blanding av begreper. For eksempel ble det i 2009 slått opp at av de 41 overfallsvoldtektene de siste tre årene, var alle begått av ikke-vestlige personer. «Dette er asylsøkere!» var da flere som ropte, men kun én av disse voldtektene var begått av en asylsøker.

Politiet kom også med en viktig presisering til NRK i mars i fjor, hvor man sier at det er utledninger, ikke innvandrere som står for ransbølgene. Det vil si mennesker med utenlandsk tilhørighet som kun oppholder seg i Norge i kortere perioder.
Konklusjon: Det er ikke mange asylsøkere som er kriminelle

9. «Flertallet av voldtektsmennene er ikke-vestlige innvandrere»
Mange hevder at innvandrere står for det store flertallet av overfallsvoldtekter. I en del år kan vi nok si at for kun kategorien overfallsvoldtekter så er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert. Men dette er tall med svært mange nyanser. Spesielt når vi fikk tallene for 2012 fra Oslopolitiet som presenterte tall for 605 gjerningsmenn. For overfallsvoldtekter viste disse tallene at det er nesten helt likt mellom kategoriene «ikke nord-europeisk» og «nord-europeisk». Men for festvoldtekter var 187 registrert som «nord-europeisk» og 72 som «ikke nord-europeisk». Tilsvarende for relasjonsvoldtekt med 82 for «nord-europeisk» og 33 som «ikke-nord-europeisk».

Konklusjon: Flertallet av voldtektsmennene har nord-europeisk bakgrunn

10. «Innvandrerne er ikke interessert i å lære seg norsk»
Språk er avgjørende for å lykkes med integrering. Derfor er det svært gledelig å se tallene som blant annet ble presentert på NRK, som blant annet viser at ni av ti av de som har rett på norskundervisning, fullfører dette i løpet av tre år. Det betyr at det store flertall derfor behersker norsk etter få år.

Konklusjon: Innvandrere er interessert i å lære seg norsk.

(En lengre versjon av kronikken finnes her .)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger