Hovedinnhold

Av og til er norsk kultur best

NORDMØRE (VG) Men hva er norsk kultur, egentlig? Julen er kanskje den beste tiden til å pusse opp det norske.

- Kaldt og myrt og lite sol, såleis er det fram mot jol, sier far. Han har tatt to glass av den hjemmelagde ripsvinen sin.

- Hva snakker du om?

- Kjent salme. Kan du ikke den?

- Nei.

- Du må gnage av pinnekjøttet skikkelig!

- Jeg liker ikke sauefett.

- Da skal du få smake på griselabbene.

I gryten koker føtter med tykk, hvit hud med bust. De blir til syltelabber som vi spiser med flatbrød og kvann-brennevin.

Tradisjoner på vei ut for meg.

Er det noe å mase med? Og det er vel ikke egentlig norsk?

Typisk unorsk

Med Lillehammer-OL og EU-kamp syntes mange vi fikk for mye nasjonalisme i Norge. Det kom på moten blant eliten å drive med noe som kalles å dekonstruere det norske. De gravde frem opphavet til tradisjonene våre, og fant ut at de er satt sammen av mye som slett ikke er norsk. Både ski og bunad er importvarer. Ser vi nærmere etter, virker lite å ha helnorsk kjerne.

Denne interessante øvelsen er en god vaksine mot den farlige formen for nasjonalisme, den som gjør folk til selvhevdende rasister som nedvurderer alt fremmed. For kultur blir til i møte mellom mennesker. Vi har utlendinger å takke for mye.

Ja, så effektivt er det, at til og med statsråder behersker den akademiske selskapsleken.

Før jul spurte Frps Christian Tybring Gjedde kulturminister Hadia Tajik hva hun la i begrepet norsk kultur.

Hun svarte at norsk kultur alltid har vært i endring. Språket vårt er påvirket av latin. Ordet vi bruker for alkohol er arabisk.

Rekonstruksjon

Svaret ble hyllet av skravleklassen som elsker å holde imaginær norsk selvgodhet nede. Men hvor lenge er man stjerne i selskapslivet med fortellinger om at poteten er utenlandsk?

Dekonstruksjonens bivirkning er at den kan gi lett utslett når vi skal skryte av norsk kultur.

Det er på tide med rekonstruksjon! Det er klart det er noe som er spesielt bra her og.

Den norske kulturen er bondsk. «Folkelig» er ikke et skjellsord, som i mange andre land.

Det spesielle har vært bøndenes frie stilling. De møtte på tinget i middelalderen. Alt på Håkon den Godes tid hadde vi etter datidens standard humane straffelover. Kvinner ble ikke æresdrept.

Norge har vært et egalitært samfunn hvor folk knapt bodde i byer. Det ga lite spesialisering. Vi har vært jevnbyrdige, nøysomme, selvberget, vevd, flikket og brygget. Fjernt fra europeisk høykultur laget vi egen musikk, kunst og dikting i de mange hundreårene som utkant i union under danskene og svenskene.

En god kokk, fisker, jeger, bonde, spillemann fikk respekt. Det har gitt oss mer enn stavkirker, sjeldne hus og båter, som Hadia trakk frem som bevaringsverdig i norsk kultur.

I tillegg har vi syltelabber, arbeidsomhet og det kanskje aller viktigste: Tilliten mellom folk er den høyeste i verden, ifølge målinger av sånt. Det gjør livet uendelig mye lettere.

Fellesskap

Den nasjonale identiteten laget vi i et kulturhistorisk prosjekt. Et selvstendig Norge trengte en kultur som ga hele befolkningen en gjenkjennbar og samlende måte å være norsk på, trøndere, vestlendinger, nordlendinger og sørlendinger.

Behovet er ikke borte. Norge tar i forhold til folketall imot flest innvandrere i Europa. Et samfunn med tydelige, felles koder gjør det lettere om de som kommer, da vet de hva de kan integrere seg inn i.

Usikkerhet om hva som er norsk, gjør det mer trøblete å ta del i den norske kulturen. Derfor er norsk mat, 17. mai, folkemusikk, nynorsk og mariusgenser bra. Hadde vi lært mer Snorre, salmer, Håvamål og gått på truger i skolen, kunne det vært mindre mas om integrering.

Å gi nordmenn ordentlig historie- og kristendomsundervisning, kunnskap om musikk og håndverk gir oss mulighet til å delta skikkelig i vår egen kultur.

Grunnlaget

Nasjonalisme kan være en vaksine mot rasisme. Hvis man er usikker på hva man har, kan man bli nervøs over at det kan forsvinne.

Er vi trygg på egen identitet, er vi og trygg på nye folk. Den som er glad i sitt eget samfunn vil også lettere kunne inkludere andre.

Tajik har rett i at det å være norsk er i stadig endring, Men det er et fundament der i byggingen av den nasjonale kulturen. Vi har noe norsk fordi vi har gjort det til vårt.

Som den arabiske spriten hun snakket om. Araberne brukte den til desinfeksjon. Det ble først fest da noen irske munker på sydentur fikk lære destillasjonskunsten av araberne.

Her om dagen skålte vi derfor for 2013 og for Hadia i norsk snaps.

For hvorfor liker vi henne så godt? Hun er en rotnorsk bygdejente som snakker dialekt. Familien hennes fant noe å integrere seg i. Slikt liker til og med skravleklassen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger