Hovedinnhold

Nei, det var ikke bedre før

<p>EVALUERING: Afghanistan-utvalgets leder Bjørn Tore Godal la frem utvalgets rapport på mandag. Foto: HARALD HENDEN, VG</p>

EVALUERING: Afghanistan-utvalgets leder Bjørn Tore Godal la frem utvalgets rapport på mandag. Foto: HARALD HENDEN, VG

Foto: Harald Henden, VG
Situasjonen i Kabul er verre enn før Taliban ble kastet fra makten i 2001, skriver Anne Marit Helland i Kirkens Nødhjelp i VG. Dette er en merkelig analyse fra en stor norsk humanitær aktør.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

INGRID SKJØTSKIFT, kommunalråd i Trondheim (H), tidligere landrepresentant i Afghanistan for Røde Kors

Under Taliban levde folk under et totalitært skrekkregime. Med offentlige henrettelser. Forbud for kvinner mot å vise seg utendørs. Forbud mot bøker og musikk. Et samfunn gjennomsyret av vold og terror både for kvinner og menn.

<p>Ingrid Skjøtskift.</p>

Ingrid Skjøtskift.

Foto: Utenriksdepartementet, UD

Ingen, absolutt ingen vanlige afghanere kan si at livet var bedre under Taliban.

Vi har nå fått en grundig gjennomgang av den norske innsatsen i Afghanistan med Godal-utvalgets rapport. Norske soldater har satt liv og helse i fare. Hjelpearbeidere, ikke minst de afghanske, har tatt risiko. Norske skattebetalere har bidratt tungt. En vurdering av hva som har fungert og hva som har gått galt er på sin plass.

Les også: Anne-Marie Helland – Det er nå Afghanistan virkelig trenger oss

Debatten fortjener imidlertid at nyansene blir med. Mye har gått galt i Afghanistan. Vi ser igjen at det ikke er mulig å krige frem fred og demokrati. Men å hevde at det forholdsvis lille norske bidraget har vært en fiasko, at det ikke har gjort en forskjell, det er feil.

Norge har fulgt opp det militære bidraget med en parallell satsing på humanitær bistand. Det har nettopp bygget på erkjennelsen om at militær innsats alene ikke er tilstrekkelig.

VG MENER: Viktige lærdommer fra Afghanistan

Noen enkle indikatorer viser fremskrittene: Lavere barne- og mødredødelighet, helsetjenester til flere, flere barn som går på skole, jenter som går på skole.

Ingen bør forundres over at vi ikke har klart å «innføre demokrati» til Afghanistan. Det har tatt hundreår å utvikle vår demokratiske modell, og det har skjedd parallelt med økonomisk vekst og fremgang. Også i Afghanistan vil det ta tid å skaffe utdanning til flere, å bygge institusjoner, utvikle godt styresett og utvikle næringsliv, jobber og vekst etter fire tiår med krig.

Afghanistan er et av verdens aller fattigste land, med stort behov for internasjonal bistand i lang tid. Norsk bistand til landet må fortsatt være langsiktig. Det finnes ingen raske løsninger. Noe av det viktigste arbeidet nå er å sikre de fremskrittene som er gjort og hindre tilbakeslag. Det gjelder kvinners rettigheter, retten til utdannelse og andre grunnleggende forhold.

Det er den letteste øvelse i verden å fastslå at mye har feilet i Afghanistan. Men det er både historieløst og feil å sammenligne dagens situasjon med Taliban-tiden.

Jeg deler imidlertid en av Anne Marit Hellands konklusjoner: Afghanistan trenger oss – fortsatt.

For flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger