Hovedinnhold

- Ytterpunkter dominerer innvandrerdekning

VAKTE OPPSIKT: Mohyeldeen Mohammad vakte stor oppsikt da han advarte mot at vi kunne få et 11. september eller 7. juni i Norge under demonstrasjonen på Universitetsplassen i Oslo. Foto: Scanpix
VAKTE OPPSIKT: Mohyeldeen Mohammad vakte stor oppsikt da han advarte mot at vi kunne få et 11. september eller 7. juni i Norge under demonstrasjonen på Universitetsplassen i Oslo. Foto: Scanpix
Ytterpunktene får sette dagsorden i medienes dekning av innvandring til Norge.

FAKTA

  • Islam og muslimer omtales i 77.670 saker, mens innvandring, flyktninger og asylsøkere er tema i henholdsvis 43.076, 30.926 og 25.631 oppslag. Lenger ned på listen er blant annet norskkunnskap/norskopplæring (2.225 omtaler) og arbeidsinnvandring (1.390 omtaler).
  • En tredel av alle artikler om integrering og innvandring handler om religion, for det meste om islam.
  • En dybdeanalyse av de åtte største avisene viser at 70 prosent av oppslagene om innvandring og integrering er problemorienterte. 18 prosent er ressursorienterte, mens 11 prosent er nøytrale.

De moderate motkreftene må mobilisere, oppfordrer direktøren i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Temaene islam og muslimer fikk 77.670 oppslag i norske medier i 2009. Det er nesten like mange oppslag som statsminister Jens Stoltenberg og flere enn svineinfluensa, viser analysen som Retriever har utført for IMDi.

Analysen viser også at sju av ti av oppslag om innvandring og integrering var negativt vinklet, ifølge direktoratets årsrapport «Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv».

- Grobunn for negative holdninger

- Medienes massive og problemfokuserte omtale av enkelte grupper kan gi grobunn for negative holdninger i befolkningen og økt forskjellsbehandling, sier IMDi-direktør Osmund Kaldheim.

Det er særlig det samlede omfanget i dekningen som bekymrer ham.

- Hva taler for at islam skal ha mer dekning enn for eksempel miljøspørsmål, spør han.

Samtidig tar Kaldheim selvkritikk på at direktoratet ikke utnytter det han omtaler som medielogikken, det at konflikter og sensasjoner får oppmerksomheten.

Han utfordrer også andre stemmer til å stå fram i mediene, slik at ikke ytterpunktene får styre debatten.

- Det er viktig at de moderate motpolene mobiliserer, sier han til NTB.

Somaliere oversynlige

Somaliere framstår i analysen som en såkalt oversynlig gruppe, altså at dekningen er langt mer omfattende enn andelen av norsk befolkning med somalisk bakgrunn skulle tilsi.

Selv om det er nesten dobbelt så mange personer med polsk bakgrunn som somalisk bakgrunn i Norge, er somaliske innvandrere omtalt i tre ganger så mange artikler.

Analysen trekker fram at personer med innvandrerbakgrunn er blitt mer synlige i mediene, både som journalister og kilder.

Men mens hver tiende innbygger i Norge er innvandrer eller har foreldre som har innvandret til landet, utgjør de bare to av hundre kilder i medieoppslag.

- Det positive er at flere stemmer har kommet til, men fortsatt er andelen innvandrere lav, kommenterer IMDi-direktøren.

Norsk eller innvandrer?

Et annet funn i analysen er at personer med innvandringsbakgrunn som utmerker seg i kultur eller idrett, ofte omtales som norske.

I kriminelle sammenhenger blir oftere innvandrerbakgrunn trukket fram, ifølge rapporten fra IMDi.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks