Hovedinnhold

Politiet vil reformere seksualundervisningen

Rohde: Det er der vi kan stoppe overgriperne

ØNSKER ENDRING: Hanne Kristin Rohde mener seksualundervisningen i skolen må handle om hva det er greit å gjøre med en annens kropp. Foto: Sara Johannessen, VG
ØNSKER ENDRING: Hanne Kristin Rohde mener seksualundervisningen i skolen må handle om hva det er greit å gjøre med en annens kropp. Foto: Sara Johannessen, VG
(VG Nett) Både politiet og voldtektsmottaket sier det er store mørketall i antallet anmeldte voldtekter. Det tror de kan stoppes ved å reformere seksualundervisningen i skolen.

Denne saken handler om:

Hanne Kristin Rohde, sjef for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, har tidligere fortalt VG Nett at politiets største utfordring er at få kvinner anmelder seksuelle overgrep, og at mange ikke anmelder overgrepene tidsnok.

I 2011 ble det kun pågrepet åtte gjerningsmenn av de 55 anmeldte overfallsvoldtektene, mens det i 2012 er pågrepet tre av 16 antatte gjerningsmenn.

KOMMENTAR: Det flaue sløret 

Har du en historie å fortelle? Kontakt VG Netts journalist her! 

- Det kan være fordi ikke alle vet hva som er en voldtekt, og fordi mange skammer seg. Vi har en stor jobb å gjøre i samfunnet for å få til en bevisstgjøring rundt dette, mener hun.

- Ungdommer trenger ikke tradisjonell seksualundervisning

Hun beskriver det politiet mener er store mørketall i antallet saker som ikke blir anmeldt.

- Omkring 33 prosent av de anmeldte voldtektene i 2010 var festrelaterte voldtekter. Det er trolig svært mange som ikke anmelder. Det skyldes flere faktorer, men arenaen hvor vi kan gjøre mest er i skolen, tror Rohde.

Politisjefen ønsker derfor å reformere seksualundervisningen. Hun har selv barn i skolealder, og mener dagens seksualundervisning er utdatert.

- Ofte er det en lærer som står foran klassen og forteller hvordan barn blir til. Det trenger ikke ungdommene. Det er temaer de stort sett har kunnskap om fra før, sier hun.

- Jeg og politiet vil at seksualundervisningen skal dreie seg om empati, impulskontroll og grensesetting, istedenfor den tradisjonelle seksualundervisningen. Ungdommene må få vite hva som er greit og hva som ikke er greit å gjøre.

- Mangler grenser

Rohde mener dagens seksualundervisning i for stor grad handler om graviditet og prevensjon. Hun forteller at politiet opplever at gutter og menn forteller at de ikke har skjønt at det ikke var greit å gjennomføre samleie med jenta eller kvinnen i tilfeller som har blitt anmeldt.

- Selv om ikke alt er straffbart etter lovens forstand, betyr det fortsatt ikke at det er greit. Vi i politiet ser hva som skjuler seg i historiene vi får høre. Ofte skyldes det manglende begrep om grenser, sier hun.

Bjørn Løvland hos Reform, et ressurssenter for menn, har spurt omkring 2000 ungdommer om deres forhold til kropp og seksualitet. Han forteller at selv om gutter og jenters holdninger til seksuell adferd stort sett er de samme, men at 10 prosent av guttene mener at sex med en sovende jente ikke er et seksuelt overgrep.

- Lite kunnskap om hva som er voldtekt

I en ny rapport fra Kripos kommer det frem at gjennomsnittsalderen blant gjerningsmenn i festrelaterte voldtekter er 29 år, blant de kvinnelige ofrene 23 år.

TESTER GRENSER: Astrid Aas Hansen mener det er viktig at ungdom får et bevisst forhold til grenser. Foto: Nils Bjåland, VG
TESTER GRENSER: Astrid Aas Hansen mener det er viktig at ungdom får et bevisst forhold til grenser. Foto: Nils Bjåland, VG


Statssekretær Astrid Aas Hansen i Justisdepartementet støtter Rohdes forslag, men sier det er opp til kunnskapsministeren å avgjøre hvorvidt seksualundervisningen skal endres.

- Når vi ser på omfanget av de festrelaterte voldtektene vet vi at det er her problemet er størst. Menn og kvinner i denne alderen er ofte i en periode av livet hvor grensene testes, kombinert med mye alkohol og festing, sier hun.

Aas Hansen mener det er liten kunnskap hos menn og kvinner om hva som defineres som voldtekt.

- Dette er ikke noe mange snakker om. Noen jenter snakker nok om overfallsvoldtekter og at de er redde for å gå ute om kvelden, men det er lite diskusjon i hjemmene, mellom venner og i skolen om hva det er greit å gjøre og ikke gjøre, mener hun og legger til:

- Da er en viktig nøkkel å nå ungdom i skolen. Vi må ha gode strategier for å nå dem. Bevisstgjøring ungdom i mellom tror jeg vil ha stor betydning, sier hun.

- Begge typer voldtekt er krenkelse av en kropp

Overlege Helle Nesvold ved voldtektsmottaket i Oslo mener betegnelsen «overfallsvoldtekt» brukes feil.

KRENKELSE: Helle Nesvold mener både festrelaterte voldtekter og overfallsvoldtekter i like stor grad er en krenkelse mot jenter og kvinners kropp. Foto: Espen Braata, VG
KRENKELSE: Helle Nesvold mener både festrelaterte voldtekter og overfallsvoldtekter i like stor grad er en krenkelse mot jenter og kvinners kropp. Foto: Espen Braata, VG


- Det er like mye et overfall om noen blir utsatt for seksuelt overgrep på eller etter en fest. Nedverdigelsen, tillitsbruddet og krenkelsen er like stor for alle typer voldtekt. Vi vet at det er store mørketall her, sier hun og viser til europeisk statistikk:

- Vi vet fra land i Europa det er naturlig å sammenligne seg med at 0,5 til 2 prosent av alle kvinner årlig utsettes for seksuelle overgrep. Bare en promille av dette antallet tar kontakt med voldtektsmottaket eller anmelder slike forhold årlig i Norge. Jeg vil anta at vi kommer i kontakt med en tiendedel, sier hun.

Nesvold mener begrepet festvoldtekt ikke er en riktig beskrivelse, og at heller ikke begrepet festrelatert voldtekt er dekkende.

- Begge deler er overgrep mot en kropp. Det er viktig å få frem at det er like alvorlig om kroppen er gående eller sovende, sier hun.

- Kvinnene føler skyld

Ofte har jentene og kvinnene som oppsøker overgrepsmottaket skyldfølelse for å ha blitt utsatt for overgrep.

De har ofte skyldfølelse for måten de har opptrådt på, og hva de hadde på seg.

- En kvinne sa at hun ikke skulle ha hatt på seg rødt hårstrikk. Mange klandrer seg selv for det de har blitt utsatt for. Det er et tema det er vanskelig for mange å snakke om, sier hun.

Overlegen ønsker derfor større åpenhet rundt temaet.

- Det er viktig at det skapes en forståelse av hva som er overgrep, og hva det kan gjøre med mennesker. Ikke alle er sikre på om det de er utsatt for er voldtekt, men det skal være lov å søke hjelp om noen mener de er utsatt for noe vondt.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks