Hovedinnhold

Norsk politi venter 107 dager på å ta overgrepsnedlastere

<p>LEDER: Kari-Janne Lid er leder av Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt. Hun mener norsk politi er «på hælene» i møte med overgrepssaker på internett – der iblant hennes eget politidistrikt.</p>

LEDER: Kari-Janne Lid er leder av Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt. Hun mener norsk politi er «på hælene» i møte med overgrepssaker på internett – der iblant hennes eget politidistrikt.

Foto: Terje Bringedal, VG
To internasjonale politiaksjoner mot barneovergripere på internett endte med 45 norske saker. Da lokalt politi fikk dem, ble de i gjennomsnitt liggende på vent i 3,5 måneder.

Tips oss

I februar 2015 tok amerikanske FBI i skjul over overgrepsnettsiden «Playpen» på det såkalt mørke nettet, hvor brukerne kan ferdes anonymt. Gjennom en kontroversiell metode, lyktes FBI med å få tak i brukernes IP-adresser. 43 av disse IP-adressene lå i Norge.

Året i forveien hadde den australske politigruppen Task Force Argos tatt over et annen overgrepsnettside, kalt «The Love Zone». Etter å ha driftet det i noen måneder kunne de sende over to saker til norsk politi.

Det var også Task Force Argos som elleve måneder driftet forumet «Childs Play», hvor de selv delte overgrepsbilder, slik VG har avslørt i en større dokumentar.

107 dager

VG har kartlagt de totalt 45 såkalte nedlastningssakene som ble sendt norske politidistrikter gjennom Kripos fra «Playpen» og «The Love Zone». Kripos har uttalt at australsk politi ikke har funnet nordmenn på «Childs Play», til tross for at det er dokumentert at norske personer har vært aktive på forumet.

<p>FAKSIMILE: VGs førsteside 7. oktober i år.</p>

FAKSIMILE: VGs førsteside 7. oktober i år.

Foto: VG

Kartleggingen viser at det i gjennomsnitt tok 107 dager før lokalt politi gikk til aksjon mot nedlasterne av overgrepsmateriale.

I dag er det falt dom i totalt 17 saker. 18 gjerningspersoner er dømt til i snitt fem måneder fengsel.

Ti saker er henlagt, mens resten blant annet fortsatt er under etterforskning eller på vei inn i rettssystemet. Flere saker er også utsatt av retten som følge av Adresseavisens avsløringer av FBIs ulovlige hackingmetoder i «Playpen»-aksjonen.

Les også: Dette skrev politiet på overgrepsforumet

VGs KARTLEGGING AV NEDLASTNINGSSAKER

• VG kartla 45 saker fra internasjonale aksjoner mot barneovergrepsforum. 43 kom fra FBI i USA. To kom fra Task Force Argos i Australia.

• I snitt bruker norsk politi 107 dager på aksjonere i sakene. Oslo politidistrikt drar opp antallet dager særskilt ettersom de har tre saker som fortsatt ligger etter to år.

• Det er falt dom i 17 saker. Gjennomsnittsstraffen er fem måneder. I en sak er det reagert med et forelegg og i en sak er det gitt påtaleunnlatelse.

• Ti saker er henlagt.

• Resten av sakene, 16 stykker, er enten fortsatt under etterforskning eller underveis i rettssystemet.

– Ordentlig på hælene

Oslo politidistrikt fikk fem saker. Mens to av dem ble henlagt fordi det ble ansett for ressurskrevende å identifisere den faktiske brukeren bak IP-adressen, er tre av sakene fortsatt på vent mer to år senere.

På et lite møtebord på kontoret til Kari-Janne Lid, leder av Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd, sitter Lid selv sammen politioverbetjent Fredy Salazar.

– Med tanke på veksten i saker som dette, så er norsk politi ordentlig på hælene. Det har skjedd mye de to siste årene, men vi ligger fortsatt langt bak, sier Lid.

I tillegg til de tre ventende sakene oversendt av FBI, har Oslo-politiet 30 tilsvarende saker som gjelder nedlastning og deling av overgrepsmateriale.

– Hvis det ikke avdekkes eller anmeldes nye omfattende seriesaker, er håpet vårt at vi skal få tatt de mest alvorlige av disse sakene før sommeren, sier Lid.

Les også: Nordmann skrøt av overgrep, ble ikke tatt

<p>POLITIOVERBETJENT: Fredy Salazar er politispesialist og jobber i E-spor-avsnittet til Oslo politidistrikt med å avdekke overgrep, blant annet på internett.</p>

POLITIOVERBETJENT: Fredy Salazar er politispesialist og jobber i E-spor-avsnittet til Oslo politidistrikt med å avdekke overgrep, blant annet på internett.

Foto: Terje Bringedal, VG

Eget avsnitt

I 2014 begynte Salazar og en annen etterforsker å jobbe 50 prosent hver med elektroniske spor på overgrepsfeltet. Da lå det saker fra 2012 og ventet på dem.

I fjor ble det opprettet en egen E-sporgruppe, som etter politireformen har vokst til et eget avsnitt med nå totalt ni etterforskere og to spesialister. E-spor-avsnittet bruker likevel rundt 80 prosent av tiden sin på å bistå etterforskningsavsnittene i mange av de rundt 700 anmeldte seksuallovbruddene Oslo-politiet får inn hvert år.

– Blant disse 700 er det mange saker som blir anmeldt hvor det er kjent fornærmede, gjerningsmann er utpekt og det er snakk om pågående overgrep. Dette er saker som blir prioritert over saker som dreier seg om nedlastning og deling av bilder, sier Salazar.

(Saken fortsetter under videoen.)

Vet hvem nedlasterne er

Salazar forteller at de er kjent med identiteten til brukerne i de tre sakene som fortsatt ikke er henlagt etter FBI-aksjonen.

Det ble gjort konkrete vurderinger på prioritering da sakene ble mottatt, og det vurderes fortløpende om sakene må prioriteres høyere, ifølge politioverbetjenten.

– Saker hvor vi mistenker pågående overgrep vil alltid bli høyt prioritert, sier Lid.

«Pandoras eske»

– Og så er det slik at når vi nå har gjort en betydelig satsing på dette feltet og fått flere ansatte, så medfører det at vi selv avdekker mye mer enn hva vi gjorde tidligere. Jo flinkere vi blir, desto mer finner vi selv, sier Lid.

Lid og Salazar beskriver enhver aksjon mot en nedlaster eller overgriper som en potensiell «pandoras eske».

– Vi vet aldri hva vi finner. Gjennom en et beslag kan vi plutselig oppdage et stort antall fornærmede eller et nettverk av overgripere, som krever enormt mye tid i form av gjennomgang av beslag, tilrettelagte avhør av barn og andre etterforskningsskritt, sier Lid.

– Men hvorfor er det slik at Oslo politidistrikt er de eneste med saker det ikke er aksjonert i hvor man er kjent med identiteten bak de oversendte IP-adressene?

– Vi kan ikke kommentere hvordan andre distrikt prioriterer. Når vi går til aksjon vil vi være sikre på at vi har mulighet til å følge alle spor helt ut. I flere omfattende seriesaker har vi hatt etterforskere som har analysert chattelogger i over ett år, svarer Lid.

(Saken fortsetter under videoen.)

– Vi må tenke 10-gangeren

I fjor fikk politidistriktene 50 millioner øremerkede midler over statsbudsjettet til satsing mot overgrep av barn.

– For vår del medførte det to nye stillinger. Etterforskerne har akkurat begynt og vil gjennomgå ett års opplæring. Min oppfordring er at vi må tenke mye større på satsingen. Vi må tenke 10-gangeren, sier Lid.

– Utfordrer oss

I Vestfold politidistrikt ble to saker aksjonert i før det var gått to måneder, mens tre andre ble liggende i opptil ni måneder.

– Vi må strekke oss for å bli bedre. Jeg er ikke fornøyd når jeg ser disse tallene, sier Kjell Johan Abrahamsen, påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt.

Han forteller at overgrepssaker relatert til internett er blant dem som øker mest også hos dem.

– Vi må være helt ærlige på at denne kriminaliteten, hvor noen kan sitte på et gutterom og begå overgrep et helt annet sted på kloden, utfordrer oss på kapasitet, sier Abrahamsen.

I Sør-Øst politidistrikt samler de nå ressursene i en ny seksjon hvor 14 jurister og 70 etterforskere skal jobbe med vold og overgrep mot barn, ifølge Abrahamsen.

<p>POLITIHUSET I ÅLESUND: Veien fra nettovergrep til fysiske overgrep kan være kort. På Vestlandet <a href="https://www.vg.no/nyheter/innenriks/kampen-mot-overgrepsfiler/skroet-av-overgrep-ble-ikke-tatt/a/24154879/" class="">skrøt en mann av hva han gjorde mot et barn i slekten sin.</a></p>

POLITIHUSET I ÅLESUND: Veien fra nettovergrep til fysiske overgrep kan være kort. På Vestlandet skrøt en mann av hva han gjorde mot et barn i slekten sin.

Foto: Maria Fagervoll, VG

Riksadvokaten: Vil vurdere

Riksadvokaten gir gjennom et rundskriv hvert år politi og påtalemyndighet beskjed om at overgrep mot barn er en prioritert sakstype.

VG har oversendt funnene fra denne kartleggingen til embetet.

– Riksadvokaten vil vurdere i forbindelse med mål- og prioriteringsrundskrivet for 2018 om denne problematikken bør omtales nærmere, skriver statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen i en e-post til VG.

Amundsen: – Uriktig påstand

Justisminister Per-Willy Amundsen mener et av de viktigste verktøyene politiet kan få i kampen mot overgripere og nedlastere, er utvidet lagring av IP-adresser, som kan fortelle hvor en datamaskin fysisk befinner seg. I dag slettes en loggført IP-adresse hos leverandøren etter 21 dager.

– Men denne saken viser jo at politiet ikke har ressurser til å ta nedlastere av overgrepsmateriale uavhengig av IP-lagring. Oslo-politiet mottok fem saker fra FBI via Kripos i 2015. Tre av disse ligger fortsatt på vent to år senere til tross for at man er kjent med identitet, og Oslo-politiet er tydelig på at det handler om kapasitet?

– Avdekking og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn skal være av politiets høyeste prioriterte områder. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan uttale meg om enkeltsaker, sier justisminister Per-Willy Amundsen i et intervju med VG.

– Men dette er jo ingen enkeltsak. Det er et tverrsnitt av 45 saker som sier noe om hva slags systembelastning norsk politi har på dette området?

– Politidistriktet må svare for sine prioriteringer, men påstanden om at vi ikke har styrket politiet er uriktig, svarer Amundsen.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks