Hovedinnhold

Forsker: Slik blir unge muslimer radikalisert

**Forsker: Fire veier til terrorisme
**– Noen kunne like gjerne havnet i en sportsklubb

<p>TERROREKSPERT: Tore Bjørgo, er professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.</p><p><br/></p>

TERROREKSPERT: Tore Bjørgo, er professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.


Foto: MATTIS SANDBLAD / GISLE ODDESTAD, VG
Ideologene, de sosialt ensomme, eventyrerne og machomennene. Slik beskriver terrorforsker Tore Bjørgo fire terroristtyper.

Denne saken handler om:

Fakta om radikalisering

*Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål.


*Kjennetegnes av at personen utvikler en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning, uten rom for alternative perspektiver. Etterhvert oppleves denne virkelighetsoppfatningen så akutt og alvorlig, at voldshandlinger fremstår nødvendige og rettferdige.


*Hatkriminalitet er straff­bare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en person eller gruppes faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, politiske til­hørighet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.


*Voldelig ekstremisme er den mest ytter­liggående formen for hatkriminalitet.


*Radikaliseringsprosesser og voldelig ekstremisme kan skje innenfor alle typer av totalitære livssyn og politiske ideologier – enten det er høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme eller ulike former for separatistbevegelser.


*Radikalisering og voldelig ekstremisme har fått økende oppmerksomhet i offentligheten de senere år. I Norge i dag knyttes radikalisering i høy grad til islamister og nordmenn som velger å bli fremmedkrigere, i Syria.


Kilde: Det kriminalitetsforebyggende råd

– Tilhørighet er en viktig motivasjon for noen av dem, som tiltrekkes av ekstreme miljøet, sier terrorekspert Tore Bjørgo, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

BAKGRUNN:Les alle VGs saker om terrorisme her

Han har blant annet skrevet bok om strategier for å forebygge terrorisme, og deler radikaliserte inn i fire kategorier: Ideologene, de sosialt ensomme, eventyrerne og machomennene.

– Det er ikke et entydig svar på hvordan radikalisering foregår, det er flere veier inn i det. Noen er drevet av ideologi, og er ofte godt utdannede, ressurssterke personer. Andre er ikke spesielt opptatt av politikk, men søker tilhørighet og et fellesskap, og kunne like gjerne havnet i et nynazist- eller gjengmiljø – eller i en sportsklubb, sammenligner Bjørgo.

– Flere solohandlinger

Eventyrerne er motivert av søk etter spenning, kanskje med en fascinasjon for skytevåpen eller det å være helt.

– Den fjerde kategorien består av menn som kanskje har vanskelig familiebakgrunn, oppdratt med vold, kanskje utsatt for overgrep, er ressurssvake og har erfaring med rus og kriminalitet. Ved kontakt med et militant miljø, øyner de kanskje håp om et nytt liv.

LES OGSÅ:PST advarer mot radikalisering

Forskeren påpeker at de ulike motivene gjør at forebyggende arbeid må skreddersys for å unngå radikalisering. Også satsingen på å få dem tilbake til samfunnet må tilpasses, mener han.

– Noen fremmedkrigere fortsetter fordi de frykter alternativet. Hvis det som venter i hjemlandet er ti års fengsel, vil de kanskje fortsette. I Danmark har myndighetene lagt hovedvekten på rehabilitering av fremmedkrigere som vender tilbake. For dem som har begått ugjerninger, skal det selvfølgelig være en form for straff. Men for de fleste hjemvendte fremmedkrigere blir hovedvekten lagt på rehabilitering.

Bak helgens terrorangrep i København, sto trolig 22-åringen Omar El-Hussein.

– En økende andel av terrorismen er solohandlinger. Samtidig vet vi at ledelsen i Den islamske staten har sagt at de som ikke kan komme til Syria og Irak, kan gjennomføre terrorhandlinger i sine hjemland. Det betyr at de opererer alene, ofte av rent praktiske årsaker, samtidig som de er en del av en bevegelse med støtte fra IS.

IS-flagg på Facebook

De ti siste årene er flere terroraksjoner gjennomført med henvisning til islam: Bombeangrepene i Madrid, drapet på den nederlandske filmregissøren Theo Van Gogh, bombeangrepet mot Londons undergrunnssystem, drapet på en britisk soldat på åpen gate i London, Charlie Hebdo-attentatet i Paris, og terrorangrepet i København denne helgen.

LES OGSÅ:– Københavnterrorist radikalisert i fengsel

<p>FØLGER MED: Rådgiver Yousef Bartho Assidiq i Minotenk.</p>

FØLGER MED: Rådgiver Yousef Bartho Assidiq i Minotenk.

Foto: Privat

Minoritetspolitiske Minotenk ser også at flere unge menn tyr til kriminalitet eller terrorisme når de føler seg utelatt og oversett i samfunnet. Tenketanken jobber aktivt med forebygging, blant annet ved å kontakte unge menn som skifter profilbilde på Facebook til IS-flagg.

– Av og til blir vi kontaktet av bekymrede mødre og søsken. Da tar vi kontakt, spør om de trenger hjelp til noe, som NAV eller rådgiver på skolen. Når tilliten er opparbeidet, stiller vi vanskeligere spørsmål. Som om de drømte om å bli fremmedkrigere da de var barn. Vi setter i gang tankene, sier rådgiver Yousef Bartho Assidiq i Minotenk.

– Ikke alle ønsker å samarbeide, men noen er frustrerte, og noen har forsøkt å finne noen å snakke med uten hell, før de kom til for eksempel den ekstreme islamistgruppen Profetens Ummah. Der blir de lyttet til, de føler tilhørighet og samhold, og de får en følelse av å bety noe.

– Mangler tilhørighet

Felles for noen radikaliserte muslimer er at de har vært kriminelle arbeidsløse med mangel på tilhørighet.

– Og med en forståelse av at Vesten er i krig med islam, føler noen av dem en religiøs plikt til å bekjempe disse fiende gjennom voldelig jihad, hellig krig, skriver Ida Nord Holmer i en kronikk i Aftenposten, som gir utdrag fra en masteroppgave der hun blant annet tar for seg spørsmålet:

Hva er det som gjør at tilsynelatende velintegrerte personer utvikler visse holdninger og tankesett som er antivestlige, ikke-demokratiske og prinsipielt voldelige?

Hun har intervjuet blant andre muslimer med norsk bakgrunn som har vært i Syria for å slåss og medlemmer av den ekstreme islamistgruppen Profetens Ummah. Og understreker at man ikke nødvendigvis blir terrorist selv om man er radikal.

<p>Ida Nord Holmer tar master i konfliktstudier ved London School of Economics and Political Science (LSE).</p>

Ida Nord Holmer tar master i konfliktstudier ved London School of Economics and Political Science (LSE).

Foto: Privat

– Bakenforliggende faktorer som kan starte en radikaliseringsprosess kan være alt fra politiske, ideologiske, sosiale og psykologiske faktorer. Et fellestrekk jeg fant, er at disse personene har følt seg urettferdig behandlet på en eller annen måte. Noen føler at muslimer blir stigmatisert og negativt fremstilt i media og i den offentlige debatten. Andre sier de sliter med å få seg jobb, fordi de ikke blir ansett som helt norske. Mange trekker frem mer ideologiske argumenter, hvor de ønsker å motarbeide et system hvor de mener at Vesten holder muslimske land nede og hindrer utvikling og progresjon, blant annet gjennom militære operasjoner som i Afghanistan og Irak, sier hun til VG.

– Noen mener det er en religiøs plikt å kjempe mot det de oppfatter som et urettferdig system der Vesten bidrar til utplyndring av ressurser, og samtidig forhindrer utvikling, i muslimske land.

LES OGSÅ:Tysk etterretning: Slik er en typisk jihadist

Etter terrorangrepet i København i helgen, skriver den danske avisen Berlingske mandag at 22-åringen som mistenkes å ha stått bak terrorangrepene i København, ønsket å kjempe med IS i Syria.

LES OGSÅ:Over 50 nordmenn til Syria for å krige

Kort tid etter terrorangrepet i Paris, utarbeidet franske myndigheter en liste over faresignaler familie og venner kan være oppmerksomme på, som et ledd i en kampanje mot radikalisering av unge; «Stopp jihadisme»:

1. De stoler ikke på gamle venner, som de nå ser på som urene.
2. De avviser familiemedlemmer.
3. De endrer plutselig matvaner.
4. De ser ikke på TV og går ikke lenger på kino fordi det vises forbudte bilder.
5. De slutter å høre på musikk fordi det distraherer dem fra deres «kall».
6. De slutter med idrettsaktiviteter.
7. De endrer måten de kler seg på. Spesielt jenter, med klær som dekker til kroppen.
8. De slutter på skole eller yrkesskole fordi utdanningen der er en del av en konspirasjon, trekker seg også bort fra samfunnet, og fornekter autoriteter.
9. De deltar iherdig på nettsteder og sosiale nettverk med radikal eller ekstremistisk karakter.

LES OGSÅ:PST: Samfunnet har gjort for lite for å hindre radikalisering

Hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme skal kunne forebygges lokalt over hele Norge, kartlegges nå i et nytt prosjekt ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), på oppdrag fra KS og justisdepartementet.

Metoden er nærstudie av fem norske kommuner, for å se hvordan de arbeider for å forebygge, avdekke og bekjempe ulike typer voldelig ekstremisme i sitt nærmiljø. Tre samlinger skal arrangeres, der 30 kommuner blir invitert til å delta. Rapporten skal være ferdig våren 2016.

FØLG VG PÅ FACEBOOK – KLIKK HER

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks