Hovedinnhold

- Ville halshugge Israels ambassadør

Mens politiet drev hemmelig avlytting, skal de terrorsiktede mennene ha snakket om å ta livet av den israelske ambassadøren.

Denne saken handler om:

TERRORMÅL: Israels ambassade i Oslo skal ha vært et mål for de terrorsiktede mennene, hevder politiet. I samtaler som ble avlyttet av PST, skal de ha drøftet attentater mot ambassaden og ambassadøren. Foto: Fredrik Solstad
TERRORMÅL: Israels ambassade i Oslo skal ha vært et mål for de terrorsiktede mennene, hevder politiet. I samtaler som ble avlyttet av PST, skal de ha drøftet attentater mot ambassaden og ambassadøren. Foto: Fredrik Solstad
De fire skal også ha snakket om å skaffe seg våpen for å sprenge Israels og USAs ambassade i Oslo.

Onsdag ble de siktet etter terrorparagrafen i straffeloven.

Alle de fire nekter straffskyld.

Israels ambassadør til Norge, Miriam Shomrat, skal i samtalene som politiet fanget opp, ha blitt utpekt som det endelige terrormålet.

I de avlyttede samtalene skal de fire ha snakket om å halshugge ambassadøren.

Shomrat sa til VG i går kveld at hun føler seg tryggere med de siktede i fengsel hvis grunnlaget for siktelsen er riktig.

- Skytingen mot synagogen var alvorlig i seg selv. Hvis det virkelig var planer om å gjennomføre attentater, er det ekstra seriøst, sier Mirian Shomrat.

Observerte bilen

De angivelige attentatplanene skal ha kommet opp etter at den israelske ambassadøren forsvarte Israels krigføring i Libanon.

VG kjenner til at de avlyttede samtalene utgjør hovedtyngden av politiets bevis mot de fire mennene.

Det eneste håndfaste beviset politiet skal ha som knytter dem til skuddene mot synagogen i Bergstien natt til sist søndag, er en observasjon av den røde bilen som forsvant etter skytingen.

Flere av de siktede skal ha blitt sett i denne bilen til tross for at de hevder at de var et annet sted, natt til søndag.

De siktede har i avhør benektet at de er en gruppe som kjenner hverandre innbyrdes.

Den antatte hovedmannen (29) skal ifølge de andre være bindeleddet.

De terrorsiktede skal ha hatt planer om å skaffe illegale våpen og planla ifølge politiet å sprenge USAs og Israels ambassader i Oslo i nær fremtid. Det hastet med å stanse dem, mente politiet.

Måneder med overvåking

Med hjelp av et bredt spekter hemmelige politimetoder og utstyr som aldri før er benyttet i Norge, avdekket Politiets sikkerhetstjeneste (PST) det de mener var planer om terrorangrep mot Israels og USAs ambassader i Oslo.

Etter det VG erfarer, har PST i flere måneder overvåket minst én av mennene, som nå er siktet for å ha inngått forbund om terrorangrep mot ambassadene. De fire terrorsiktede mennene skal ha inngått forbund om å begå en terrorhandling.

- Det står noe om innsamling av våpen og at bygninger skal sprenges, sier advokat Vegard Aaløkken, som forsvarer en av de fire terrorsiktede.

I juni ble den antatte hovedmannen - en 29 år gammel norsk-pakistaner - stanset av politiet i Nord-Tyskland. I bilen som Oslo-mannen kjørte, lå det våpenmanualer for antitankvåpen, religiøse skrifter og et betydelig pengebeløp. Oslo-mannen ble løslatt etter et par dager, uten at det ble reist noen straffesak mot ham.

Utgjorde en trussel

De antatte terrorangrepene skal angivelig ha vært planlagt utført i svært nær fremtid, uten at det skal ha vært nevnt en bestemt dato.

Etter at de fire ble knyttet til skytingen mot synagogen i Bergstien, mente politiet at de måtte pågripe de siktede så raskt som mulig, får VG opplyst.

- Bakgrunnen for at pågripelsene skjedde nå, var en helhetlig vurdering av etterretningsmateriale, og aktørenes faktiske vilje og kapasitet til å begå et attentat. Konklusjonen ble at de utgjorde en trussel, som måtte stanses, sier en kilde.

Grunnen til at de overvåkede mennene ikke ble hindret i synagogeskytingen, kan være PSTs personorienterte virksomhet: Ved terrormistanke skal det svært mye til at de griper inn for å hindre andre lovbrudd før saken er ferdig etterforsket.

Stusser over politiet

I de mange ransakingene i de siktedes boliger, oppholdssteder og biler som fulgte etter pågripelsene, skal hverken kriminalteknikerne eller de taktiske etterforskerne ha funnet noe spesielt som kunne bygge opp under mistanken.

Ifølge forsvarerne er det intet i det beslaglagte materialet som knytter noen av dem til hverken synagogeskytingen eller terrorplaner.

- Jeg stusser over at politiinspektør Iver Stensrud i flere dager har hevdet at de har en sterk sak. Det er vanskelig å se at sakens dokumenter gir grunnlag for en slik påstand, sier advokat John Christian Elden, som forsvarer 29-åringen.

PST får etter det VG forstår, oppgaven med å legge fram det tyngste bevismaterialet i saken, og det knytter seg stor spenning til hvordan retten stiller seg til informasjonen som er innhentet gjennom bruk av nye, avanserte politimetoder.

Foruten tradisjonell spaning skal PST ha benyttet kommunikasjonskontroll mot en eller flere av de siktedes telefoner. Mye tyder på at de har brukt teknisk sporing av kjøretøyer og eiendeler tilhørende de siktede, for å peile hvordan objektene har flyttet seg.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks