Hovedinnhold

Tidligere Statoil-topp tror strømprisene dobles

• Nye kabler til utlandet skaper debatt
• Mener norske strømkunder blir lurt

<p>ØKT PRIS: Hogne Hongset advarer mot at det er de norske strømkundene som blir taperne når det legges nye kraftkabler til utlandet. Han har vært informasjonssjef i Statoil ti år og fra 2003 spesialrådgiver i LO-forbundet IndustiEnergi.</p>

ØKT PRIS: Hogne Hongset advarer mot at det er de norske strømkundene som blir taperne når det legges nye kraftkabler til utlandet. Han har vært informasjonssjef i Statoil ti år og fra 2003 spesialrådgiver i LO-forbundet IndustiEnergi.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG
Regjeringen vil at private skal få bygge kraftkabler til utlandet. Det vil gi nordmenn strømsjokk, mener kraftveteran Hogne Hongset.

15. april la olje- og energiminister Tord Lien (Frp) frem forslaget til endring av energiloven, hvor det foreslås at private kraftselskaper skal få bygge egne kraftkabler til utlandet. Meldingen skal etter planen skal behandles av Stortinget i høst.

Statnetts egne prognoser

– Vi la i forrige uke fram tall fra vår langsiktige markedsanalyse. I forventning har vi gjennomsnittlig norske priser på 28 øre/kWh i 2020 og 41 øre/kWh i 2030, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

Det er disse tallene Hongset legger til grunn i sitt regnestykke.

– Vi forventer at ny fornybar kraftproduksjon isolert sett vil dra prisene ned i 2020, mens kablene isolert sett trekker dem opp igjen. Dette innebærer at prisen isolert sett øker med 3-6 øre/kWh i 2020 grunnet kablene til Tyskland og Storbritannia, men økningen skjer altså fra et svært lavt prisnivå.

– Kraftselskapene vil ikke primært legge slike kabler for å øke salget av norsk vannkraft til utlandet, men fordi flere kabler gjør at de kan øke strømprisen til norske forbrukere, sier Hogne Hongset.

Hongset har mangeårig bakgrunn fra Statoil og LO. I dag er han pensjonert fra bransjen, og forfatter, aktuell med boken Mafiela, om det norske kraftmarkedet.

– Kan du forklare mekanismene bak dette. For uinnvidde skulle en tro at salg av norsk vannkraft vil gi inntekter som kan presse prisene nedover her hjemme?

– Det er det motsatte som vil skje. Poenget er at kraftprisene i Europa er høyere enn i Norge. Hvis det blir friere flyt av kraft mellom Norge og Europa, vil det være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.

Agder Energi og Lyse Energi er de første private selskapene i startgropen: De har sammen med internasjonale aktører planene klare for en kabel til Skottland, på 1400 MW, samme kapasitet som de to som Statnett skal legge til Storbritannia og Tyskland.

Les også: Over 500 000 strømregninger til inkasso i fjor

Les på E24: Norge på energitoppen i verden

Vil levere til Europa

Kommunikasjonssjef Christian Altmann i Agder Energi sier nye kabler vil gi noe høyere priser.

– Nyere regnestykker viser at det vil kunne medføre en marginal prisøkning. Det vi ønsker er at norsk vannkraft skal få større verdier ute i Europa. De trenger vår fleksibilitet; når solen ikke skinner og det ikke blåser, er det perfekt å bruke norsk vannkraft.


– Han sier det er økt pris i det norske markedet som betyr noe for dere?


– Flere kabler gir oss mulighet til å eksportere kraft, men også å importere når prisen er lav. I det siste har vi importert mer fra Tyskland enn vi har eksportert, fordi kraften deres fra kull og gass er så lave. Det tjener forbrukerne på. Nettleien skal opp, men det skyldes i hovedsak at det er et behov for opprustning av nettet, helt uavhengig av kabler til utlandet.

Faglig støtte

Hongsets analyse får støtte fra forsker Kristian Skar ved NTNU i Trondheim.

– Jeg er enig i mekanismene som Hongset legger til grunn. Når det norske markedet sterkere blir knyttet til det europeiske markedet med flere kabler, vil markedsprisen bli jevnet ut.

– Altså høyere i Norge?

– Ja, det er riktig. Men hvor mye vil jeg ikke mene noe om. Jeg tror det er riktig at prisutviklingen i Norge er mest interessant for de norske strømselskapene, fordi mesteparten av kraften går til det norske markedet, sier Skar, som blant annet forsker på modeller for kraftflyt.

VG sjekket kraftprisene fredag. I Sør-Norge er prisen vel 21 øre kilowattimen. I Midt-Norge 26 øre. I Sverige opp mot 30 øre, i Baltikum opp mot 40 øre, mens den ligger på vel 30 øre i flere av de store, europeiske landene.

I fjor var den norske prisen eksempelvis i snitt bare halvparten av prisen i Storbritannia.

Les også: Det internasjonale energibyrået varsler kraftig økning i strømprisen

Bekrefter

Statnett har også tall som viser at strømprisen mest sannsynlig vil dobles.

Kablene gir muligheter

Administrerende direktør i Energi Norge (NHO) forsvarer kabellegging til utlandet.

– Det ville blitt veldig dyrt for norske forbrukere dersom vi ikke hadde forbindelser med landene rundt oss. Vårt system er basert på vannkraft som avhenger av nedbør som varierer. Samtidig gir kabler også mulighet til verdiskaping basert på norske energiressurser, ikke minst for å håndtere mer fornybar energi i hele Europa, sier han.

– Strømprisene er historisk lave nå og halvert siden 2010. Med dette utgangspunktet vil de kunne bli noe høyere med flere kabler. Men først og fremst vil kablene bidra til jevnere priser over tid – fordi vi også kan importere rimelig vind- og solkraft fra kontinentet og spare vann i magasinene våre. Det vil komme både strømkundene og kraftprodusentene til gode. Når vi ser på hva forbrukerne betaler, utgjør kraftprisen under en tredjedel av regningen.

– Vi la i forrige uke fram tall fra vår langsiktige markedsanalyse. I forventning har vi gjennomsnittlig norske priser på 28 øre/kWh i 2020 og 41 øre/kWh i 2030, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

– Vi forventer at ny fornybar kraftproduksjon isolert sett vil dra prisene ned i 2020, mens kablene isolert sett trekker dem opp igjen, sier Gilje.

Med 21 øre per kilowattime i dag, vil en husholdning med et forbruk på 20.000 kWh ut med 4200 kroner i året.

Denne regningen vil altså nesten dobles, til 8200 kroner i 2030, ifølge Statnetts anslag. I tillegg kommer nettleien.

Nettleien er i dag noe høyere enn strømprisen. Energi Norge opplyser til VG at nettleien vil stige med ca 30 prosent fra 2015 til 2020. Energi Norge har ikke prognose for nettleie i 2030.

Fikk du med deg? Erna om Lofoten-tabben: - Glemte samarbeidsavtalen

Vil stige mer

Hongset tror prisene vil stige enda mer.

– Hvis det er minus ti grader ute og tyve grader i stuen din og du setter opp en dør, vil temperaturen inne synke. Setter du også opp verandadøren vil temperaturen gå ytterligere ned. Setter du så opp vindu etter vindu og lar alt stå åpent, vil temperaturen etterhvert bli minus ti også inne, sier Hongset.

– Slik er det også med kraftmarkedet: Jo flere kraftkabler, desto mer vil det lille, norske kraftmarkedet bli påvirket av det store, europeiske markedet. Det markedet er på 3200 terrawatt-timer (Twh) i året, mens det norske er på 135Twh. Når det blir friere flyt, vil de norske prisene gå i været, og de norske forbrukerne tape på det.

– Men er ikke kraftselskapenes rolle nettopp å tjene penger, å få maksimal verdi ut av vannkraften?

– Det er lov å tjene penger, helt riktig. Men den kampanjen kraftselskapene driver for å få bygge nye kabler til utlandet i egen regi, er direkte uredelig. De bruker klimaargumenter som ikke holder i det hele tatt, og lar være å fortelle om at norske strømkunder skal betale gildet. At dette også går ut over norsk næringslivs konkurransekraft, burde bekymre mange, sier han.

Fikk du med deg? Strømprisen femdoblet i januar

Lien: Ikke fritt frem

– Det at vi åpner for private aktører, betyr ikke at det er fritt frem: Deres eventuelle søknader om å legge kabler skal selvsagt konsesjonsbehandles på samme måte som prosjekt fra Statnett, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

– Vi mener det er viktig å slippe til private, fordi det kan bidra til at det bygges billigere og med nye løsninger. Når det gjelder prisen på kraft, ser det ut som nye kabler bare gir en marginal økning. Men han har rett i at prisen på nettleie skal opp. Det skyldes i hovedsak at vi må ruste opp det eksisterende nettet, hvor mye er fra 60- og 70-tallet, sier han og legger til:

– Poenget er at vi har et betydelig kraftoverskudd, blant annet på grunn av kraftig økning av vindkraft. For tiden importerer vi billig kraft fra Tyskland. Å selge dyrt og kjøpe billig, fremstår som en god forretningsmodell.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks