Hovedinnhold

Forsker: Dette har vært småpartienes valgkamp

Se hvordan partiene fremstår i alle VGs fylkesmålinger

Infacts fylkesmålinger viser rødgrønt flertall, men MDG er bare 50 stemmer over sperregrensen etter det som har vært småpartienes store valgkamp.

Fra starten av august har Infact på oppdrag fra VG gjennomført meningsmålinger i alle landets 19 fylker: her har vi spurt om folk vil ha Jonas eller Erna, hvilket parti som får stemmen deres, og om de vil ha mer eller mindre sentralisering.

På valgdagen presenterer vi resultatene.

• Ifølge Infacts beregninger går det mot et knapt rødgrønt flertall.

• Oslo-folk er mest positive til sentralisering. Over halvparten i nord er negative.

• Erna Solberg er populær i vest og sør, mens Jonas Gahr Støre har flest tilhengere i nord og øst.

VG-spesial: Få alt om valget her!

Småpartienes valg

Valgforsker Johannes Bergh mener at dette har vært småpartienes valgkamp.

– Den store fortellingen om årets valgkamp er småpartienes vekst. Det er en veldig tydelig trend på alle målinger. Samtidig går Ap kraftig tilbake, sier Bergh.

Bergh er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for Samfunnsforskning.

Artikkelen fortsetter under grafikken. 

Han mener det går mot en thrilleravslutning på valgdagen 11 september. KrF, Venstre og MDG ligger på flere målinger rundt sperregrensen, men også Rødt har hatt gode tall på enkelte målinger.

Les mer: Radikal fremgang i Oslo

På Infacts beregninger ligger MDG over sperregrensen - med bare 50 stemmer.

– Vi kan få en situasjon med flere partier på Stortinget enn noen gang før, sier Bergh.

<p>RIVALER: Før partilederdebatten hos NRK i Bergen var det god stemning mellom statsministerkandidatene. </p>

RIVALER: Før partilederdebatten hos NRK i Bergen var det god stemning mellom statsministerkandidatene. 

Foto: Helge Mikalsen, VG

Rødgrønt flertall

Infacts beregninger er basert på publiserte målinger tatt opp fra 10. august til 6. september. Byrået har sammenstilt resultatene og beregnet mandater.

Slik beregnes mandatene:

* InFact har regnet ut partienes nasjonale oppslutning og utjevningsmandater basert på 19 fylkesmålinger.

* Fylkesmålingene er tatt opp fra 10. august til 6. september. Resultatene i hvert fylke har fortløpende blitt publisert i VG.

* VGs utregning er basert på fylkesmålinger. Disse har til sammen over 19.000 respondenter, i motsetning til 1000, som de fleste nasjonale meningsmålingene opererer med.

* Ved nasjonale målinger gjøres mandatberegningen vanligvis ved en såkalt multiplikativ metode. De tar ikke høyde for lokale variasjoner i oppslutning som har oppstått de fire siste årene.

* Ulempen med VGs fylkesmålinger er at de strekker seg over en viss tid, og de fanger ikke opp alle endringer som kan ha skjedd i løpet av valgkampen.

Ifølge disse beregningene ligger SV an til å ta ti mandater, Ap tar 53 mens Sp tar 23. Altså 86 og et knapt flertall. Hos de andre partiene tar Rødt to, MDG tar sju, Venstre sju, KrF tar ni, Høyre 37 og Frp tar 21.

– Styrken ved fylkesmålingene er at vi er inne i hvert enkelt fylke og ser resultatene konkret. Da blir mandatberegningen mer presis enn ved riksmålinger, sier fagsjef Knut Weberg i Infact.

Les også: SV-Audun jubler før valget

Her ser man altså hvor bra partiene gjør det i hvert fylke, istedenfor gjennomsnittet på landsbasis. Utregningen viser noe av det samme som den siste nasjonale Infact-målingen for VG som ble tatt torsdag 7. september: et knapt rødgrønt flertall.

Ulempen er at de lokale målingene strekker seg over en viss tid.

Les mer: Hareide mener han kunne gjort en bedre jobb i valgkampen

Bildet kan dermed endre seg i løpet av valgkampen.

– Når vi sammenligner med det totale landsresultatet ligger Ap noe høyt, mens Frp og Høyre ligger noe lavt. Det har skjedd et skifte i løpet av valgkampen. Men mandatberegningen blir likevel mye mer presis, ved at man tar lokale hensyn, sier Weberg.

Radikale by- og bygdefolk

VGs fylkesmålinger viser hvordan oppslutningen til regjeringspartiene og Ap har gått kraftig tilbake i deler av landet siden 2013.

Sp stjeler stemmer fra storpartiene i distriktene og radikale partier går frem i Oslo. Bergh mener at småpartiene har tjent på å være tydelige.

Husker du denne? Sp femdobler oppslutningen i Finnmark

Infacts målinger viser at folk i typiske distriktsfylker mener at Norge burde hatt mindre sentralisering. Holdningen til sentralisering sammenfaller flere steder med Senterpartiets fremgang og storpartienes fall på målingene.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

<p>Tallene er hentet inn av Infact på oppdrag fra VG fra 10. august til 6. september. </p>

Tallene er hentet inn av Infact på oppdrag fra VG fra 10. august til 6. september. 

Grafikk: Anders Bergan

– Jeg tror at distriktsprotesten alltid har ligget latent i norsk politikk. Sp nyter godt av den hver gang det blir en aktuell konfliktlinje. De siste fire årene har regjeringen iverksatt kommunereform, politireform og regionreform, noe som blir sett på som sentralisering rundt om i Norge, sier Bergh.

– Da får vi plutselig en debatt om ulv. Men egentlig ligger det noe under, nemlig distriktsopprøret og følelsen av at regjeringen driver med sentralisering. Samme trend har vi sett i forsvarsdebatten, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks