Hovedinnhold

- Bush og bin Laden bruker samme språk

JONAS' KLODEPINE: - Det dør færre menn esker i konflikter i dag enn for ti år siden, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han mener «fryktviruset» utgjør en større trussel enn de mange sykdommene som får store overskrifter og gjør folk engstelige. Foto: Helge Mikalsen
JONAS' KLODEPINE: - Det dør færre menn esker i konflikter i dag enn for ti år siden, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han mener «fryktviruset» utgjør en større trussel enn de mange sykdommene som får store overskrifter og gjør folk engstelige. Foto: Helge Mikalsen
Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener at president George W. Bush og Osama bin Laden bruker samme språk. Forenklinger og konfrontasjonsretorikk bekymrer utenriksministeren.

Denne saken handler om:

I dette VG-intervjuet utdyper utenriksministeren sitt syn på noen av de store utfordringene som verden står overfor.

- Carl I. Hagen har uttrykt bekymring for at konflikten med muslimer i og utenfor Europa kan være begynnelsen på 3. verdenskrig. Hvordan ser du på en slik analyse?

- Den er jeg dypt uenig i. Den typen uttalelser er forenklinger som er farlige fordi de skaper tankespor som tvinger alt som skjer, inn i en konfrontasjonslogikk. En viktig oppgave nå er å snu en del av disse tankesporene.

- Men er det ikke slik at vi står i en konflikt mellom totalt forskjellige typer kulturer, verdier og religioner?

- Å akseptere det bildet er å yte en utrolig urett mot alle de mennesker som har en muslimsk tro og som sånn sett blir slått i hartkorn med fundamentalister og autoritære bevegelser.

Jeg har mer tro på dem som viser til at striden står like mye mellom de ulike parter innen hver kultur. I den muslimske verden handler det om striden mellom det moderne og det fundamentalistiske.

Retorikken om at enten er du med oss eller mot oss, brukes på samme måte av den amerikanske ledelsen i krigføringen i Irak på den ene siden og al-Qaida på den andre.

USAs president George Bush. Foto: AFP
USAs president George Bush. Foto: AFP
Igjen er dette et forenklende tankespor som skal samle ved å konfrontere og dyrke konfrontasjonens språk, en konfronterende «oss-dem»-tankegang. Som i karikaturstriden er det ytterpunktene som får definere språket og sette dagsordenen.

- Og hva handler striden om?

- Det store flertallet i den muslimske verden ønsker seg det samme som vi ønsker oss: De ønsker seg utvikling, helse, utdanning, jobb og fred. Og det er ikke et naivt budskap, jeg tror det er en dyp erkjennelse av menneskers behov. Jeg er overbevist om at ethvert forsøk på å forholde seg til en annen part, handler om at man må forstå utgangspunktet deres og hvilke interesser som ligger til grunn for det de står for.

- Hvordan kan man føre dialog med fundamentalister?

Terrorleder Osama bin Laden. Foto: AP
Terrorleder Osama bin Laden. Foto: AP
- Dialog sett fra mitt perspektiv er de modiges strategi. Jeg mener også at dialog er sosialdemokratiets store prosjekt. Og her ser vi et slående eksempel på hvordan innenriks- og utenrikspolitikk veves sammen.

Sosialdemokratiet brøt ut av den revolusjonære bevegelsen som satset på vold og autoritære styresett, og satset på reformer, forhandlinger og dialog i stedet. Stadig nye grupper ble trukket med, som Martin Tranmæl formulerte det.

Utfordringen i vårt land i dag er å lykkes i integreringspolitikken. Det å si at det er en fare for 3. verdenskrig, eller at om femti år er det muslimsk flertall i Norge, det er et enkelt, attraktivt budskap dersom man vil samle sine til konfrontasjon.

Mange utfordringer

Mange mennesker føler at akkurat det har de gått og vært redd for hele tiden. Men jeg mener at begge deler er galt, og at det ikke er en politisk oppgave å zoome inn på frykten til folk, men å ta tak i utfordringene og vise en vei videre.

- Mener du dermed at det ikke er noen grunn til frykt?

- Nei, vi møter mange utfordringer, og verden er et farlig sted. Men det dør færre i dag som resultat av konflikter enn for ti år siden. Vi må hvileløst jobbe for å utvikle det internasjonale samfunn slik at vi kan mestre og leve med forskjeller og interessekonflikter.

- På hvilken måte kan dialog hindre Iran i å utvikle atomvåpen og sette i gang et ragnarok?

- Dialog er ingen svakhetsstrategi. Dialog handler om å stå fast også, på klare prinsipper. Når det gjelder Iran, har man helt opplagt hastverk, og Norge som styremedlem i IAEA står fullt bak den resolusjonen som er fattet. Det er begrunnet tvil om hvorvidt Irans atomprogram har sivile hensikter, eller om det også har en militær dimensjon. Det må Iran avklare. Samtidig understreker IAEA at vi må arbeide for en kjernevåpenfri sone i hele regionen.

- Hva gjør vi i Afghanistan?

- For det første: Det er viktig for internasjonal fred og sikkerhet å være med på å stabilisere Afghanistan, som var hjemstedet for Taliban og støttespiller for internasjonal terrorisme. Her bør vi sammen med NATO ta et medansvar. Det handler om internasjonal fred og sikkerhet.

Terror nær oss

Så to nære ting for oss nordmenn. Bombene på tube'n i London, det var en tilfeldighet at nordmenn ikke ble drept der, med tanke på så mange nordmenn som reiser til London midt på sommeren. Dette var terror med utgangspunkt i en region langt fra oss som plutselig kom veldig nært.

For det tredje. Hvor kommer heroinen på gata i Oslo fra? Jeg, i likhet med alle andre som har unger, lurer på hva kan vi gjøre med det. Og jeg er den første til å si at det er et åpent spørsmål om vårt nærvær i Afghanistan vil lykkes i å skaffe afghanske bønder alternative utkomme til å dyrke valmuer. Men jeg er i hvert fall helt sikker på at hvis vi ikke forsøker, og ikke engasjerer oss, så kommer vi ikke til å lykkes. Derfor har Norge 450 menn og kvinner og bruker 200 millioner i året på tilstedeværelse i Afghanistan for å hjelpe landet.

- Har Muhammed-karikaturene økt terrortrusselen mot Norge?

- Det er ingen som er unntatt risikoen for internasjonal terror. Men vi sitter ikke med informasjon som utpeker oss som noe særlig utvalgt mål. Vi må selvsagt ha en mental beredskap på plass. Når du ser bildene fra Madrid og London, så ser du at det ikke er mulig å slå en ring rundt Norge.

- Heller ikke når det gjelder epidemier og sykdommer?

- Fra tiden min i WHO har jeg lært at det finnes ikke noen mer talende illustrasjon på en globalisert verden enn helse. AIDS-epidemien er nærliggende å nevne, nå har vi også fugleinfluensaen. I dag brukes disse eksemplene til å spre frykt, og det er all grunn til å være på vakt. Men historien om SARS og fugleinfluensa er så langt en suksesshistorie over det internasjonale systemets evne til å beskytte oss. Det er et uttrykk for at verden siden 1945 har skapt et meget avansert samarbeid som gjør at vi kan møte slike sykdommer.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks