Hovedinnhold

Forsker i ny doktorgradsavhandling:

Oslos skolesystem forsterker segregering

• Rektorer: Stor forskjell på «hvite» og «brune» skoler

<p>BEKYMRET: Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo kommune er uroet over at forskjellene mellom noen Oslo-skoler ser ut til å bli større.</p>

BEKYMRET: Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo kommune er uroet over at forskjellene mellom noen Oslo-skoler ser ut til å bli større.

Foto: Jan Petter Lynau, VG
Fritt skolevalg og resultatstyring bidrar til å forsterke forskjellene mellom skolene i Oslo.

Det er et av hovedfunnene i Ingvil Bjordals nye doktorgradsavhandling om markedsretting i Osloskolen. I avhandlingen intervjuer hun en rekke rektorer i skoler i Oslo. Mange forteller om en opplevd forventning som er umulig å innfri.

– Vi får brune og hvite skoler. Noen vil reagere på at skolene omtales på den måten. Men det brukes i dagligtale i Oslo-skolen, sier hun.

Ingvil Bjordal viser i sin analyse at ved å åpne for fritt skolevalg, går det spesielt utover andelen norske elever på skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn.

– Rektorene er forventet å kompensere for forskjeller langs sosiale og etniske skillelinjer, innenfor et system som bidrar til å forsterke de samme forskjellene, skriver Bjordal i studien.

Les også: Osloskolen detaljstyres med 273 mål

Bjordal har sett på hvordan markedsretting med en kombinasjon av målstyring, fritt skolevalg og stykkprisfinansiering gir utslag i ulike skoler.

<p>SKOLEFORSKER: Ingvil Bjordal har skrevet doktorgradsavhandlingen om Osloskolen. Hun er universitetslektor ved NTNU.</p>

SKOLEFORSKER: Ingvil Bjordal har skrevet doktorgradsavhandlingen om Osloskolen. Hun er universitetslektor ved NTNU.

Foto:, Privat

– Gjennom denne analysen ser vi et mønster der både den sosiale og etniske segregeringen blir forsterket. Det brukes en ensrettet pedagogisk praksis selv om det er store forskjeller i hver skolekontekst, sier Bjordal til VG.

Les: Fikk nok av prøvepress - sluttet i Osloskolen

Speiler delt hovedstad

Hun jobber til daglig som universitetslektor ved fakultet for lærerutdanning ved NTNU.

Forskeren har intervjuet 15 skoleledere i Oslo-skolen. Samtlige rektorer og skoler er anonymisert og gitt fiktive navn. Dette blant annet av hensyn til å ivareta rektorer som uttaler seg kritisk om det skolesystemet de arbeider innenfor.

En av skolene som omtales ligger i et område med relativt høye boligpriser, der få familier er avhengig av sosialhjelp og andre offentlige støtteordninger. Likevel søker de ressurssterke elevene i området seg til naboskoler med enda færre minoritetsspråklige elever. Dermed vil den forlatte skolens økonomi og omdømme bli svekket av denne elevflukten.

Oppsummert beskriver rektorene i de marginaliserte skolene en motsatt situasjon av det som beskrives i de privelegerte skolene:

• De har høy andel av minoritetsspråklige elever.

• De har en relativt økonomisk ressurssvak foreldregruppe.

• De har høyere andel elever som trenger forsterket språkopplæring og spesialundervisning.

• De opplever å ha et svakt omdømme.

• De opplever elevflukt fordi foreldre flytter elever til nærliggende skoler.

Mister elever - mister penger

– Sammenlignet med de priveligerte skolene, beskriver rektorene i de marginialiserte skolene hvordan politiske virkemidler som fritt skolevalg og stykkprisfinansiering påvirker skolenes materielle kontekst, fremhever forsker Bjordal.

<p>ROMMEN SKOLE: Rommen skole ligger sentralt blant blokkbebyggelsen i Groruddalen. Skolen har hatt en andel minoritetsspråklige elever på over 90 prosent de senere årene.</p>

ROMMEN SKOLE: Rommen skole ligger sentralt blant blokkbebyggelsen i Groruddalen. Skolen har hatt en andel minoritetsspråklige elever på over 90 prosent de senere årene.

Foto: Jørgen Braastad, VG

Å miste elever innebærer å miste penger fra kommunen. Flere rektorer i noen av skolene som mister elever, beskriver en situasjon der de ikke klarer å fylle opp klasser og blir sårbare med en uforutsigbar budsjettsituasjon.

Skolebyråden ikke komfortabel

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) konstaterer at det er større forskjeller i Oslo-skolen enn hun liker.

– I Osloskolen skal vi ikke ha et A- og B-lag. Jeg besøker to osloskoler i uken, og jeg ser at det er større forskjeller enn jeg er komfortabel med mellom skolene, sier Tellevik Dahl til VG.

Hun sier det nye byrådet har avviklet forrige byråds intrikate målstyring av Osloskolen med en rekke detaljerte mål, og i stedet har innført nye og overordnede mål.

Oslo-rektorene som er intervjuet i avhandlingen forteller om utdanningsetatens mål og høye forventninger til stabilt gode resultater og at alle elever skal møtes med de samme ambisjonene, uansett bakgrunn.

– Det er jo stykkprisfinansiering, og når vi da mister ti elever fra et år til et annet, så har det mye å si. Elevtallet de siste årene har gått litt ned og det betyr at det blir dratt inn ressurser på skolen, sier en Oslo-rektor i studien.

–Noen blir tapere

En annen som er assisterende rektor, peker på utfordringen ved å ha mange elever med innvandrerbakgrunn på skolen:

– Det er ikke farlig å ha en skole med det elevgrunnlaget vi har, men jeg ser i forhold til integrering, det å lære elevene det norske språket, det norske samfunnet og den norske kulturen, så er det en lettere jobb hvis vi har en del etnisk norske barn på skolen, sier den assisterende rektoren i studien.

– Hva kjennetegner det du kaller en marginalisert skole, Ingvil Bjordal?

– Det er de skolene som taper i dette systemet. Noen skoler blir vinnere, noen blir tapere. Også rektorer ved de privelegerte skolene er åpne om at systemet favoriserer de skolene som har best resultater. Det blir den sterkestes rett, svarer Bjordal.

<p>SVENDSTUEN SKOLE: Svendstuen skole i Holmenkollen i Oslo har hatt en andel minoritetsspråklige på under 3 prosent de siste årene.</p>

SVENDSTUEN SKOLE: Svendstuen skole i Holmenkollen i Oslo har hatt en andel minoritetsspråklige på under 3 prosent de siste årene.

Foto:, Oslo kommune


– Segregert skolesystem

– Vil du råde Osloskolen til å endre seg bort fra målstyring, stykkprisfinansiering og fritt skolevalg?

– Ja, det vil jeg. Jeg viser følger av dette som en nye her til lands. Men det finnes mye dokumentasjon om det samme både fra USA, England og Sverige. Vi må spørre oss hvem det er som har godt av dette systemet? Spesielt fordi dette bryter så kraftig med grunnprinsippene i den norske skolen, sier Ingvil Bjordal.

Hun mener politikere som velger denne typen virkemidler bevisst åpner for et segregert skolesystem og beveger seg bort fra det som kjennetegner den norske og nordiske skolemodellen.

– Hva med å fordele de mest utfordrende elevene bedre mellom skolene?

– Det er blitt tydeligere for meg hvordan boligpolitikk og utdanning må sees i sammenheng. Ansvaret for sosial utjevning kan ikke alene legges på utdanningssystemet og på den enkelte skole, men må sees i sammenheng med boligpolitikken i byen og hvorvidt denne bidrar til å forsterke forskjeller langs sosiale og etniske skillelinjer. Med fritt skolevalg, kan det synes som sosiale forskjeller forsterkes i en allerede delt by, svarer Bjordal.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks