Hovedinnhold

Har brukt 43 mill. på å lokke til læreryrket – nå faller søkertallene

<p>SKOLEBESØK: Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under at av mange skolebesøk – denne gang på Skøyenåsen skole i Oslo.</p>

SKOLEBESØK: Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under at av mange skolebesøk – denne gang på Skøyenåsen skole i Oslo.

Foto: Harald Henden, VG
Skolestatsråden er bekymret for rekrutteringen. I 2040 vil det mangle over 2600 lærere, viser de siste fremskrivningene.

I årene 2009 til 2014 brukte Kunnskapsdepartementet 43 millioner kroner til den store Gnist-kampanjen for få flere til å søke på lærerutdanning.

Den ene statsråden etter den andre har i årevis fremsnakket læreryrket som viktig og fremtidsrettet. Men uansett virkemiddel har søkertallene til utdanningen for grunnskolelærere ikke tatt av i den grad skolepolitikerne ønsker seg.

Les også: Flere elever skal få hjelp tidligere

Kuttet kampanjen

Den nåværende ledelsen i Kunnskapsdepartementet kuttet ut kampanjen i 2014, men opplevde ingen spesiell endring i søkertallene.

Færre søkere

** For trinn 1–7 er det 2291 førstevalgssøkere i 2017. Det er 1,5 søkere per studieplass, og langt under snittet for alle utdanningene (2,44). ** For trinn 5–10 er det registrert 2440 førstevalgssøkere. Det er 1,7 førstevalgssøkere per studieplass.

** Bare utdanningen for trinn 8-13, (lektorutdanningen) ligger på snittet med 2,4 førstevalgssøkere per studieplass. Der er det 2408 førstevalgssøkere i 2017.

(Kilder: Samordna opptak, Høgskolen i Oslo og Akershus.)

Likevel vekker det spesiell bekymring at søkertallene for lærere i 1.–7. klasse våren 2017 er ned 3,6 prosent, mens søkningen til utdanningen for lærere 5.–10. klasse er ned 5,5 prosent siden 2016.

Også året før gikk søkningen til utdanningene for grunnskolelærere ned.

– Ja, jeg er bekymret, og hovedgrunnen til min bekymring er vår målsetting om tidlig innsats. Vi trenger i høy grad ekspertise på grunnskoletrinnet. For å være lærer i grunnskolen må du være glad i barn, men å være lærer er ikke bare et omsorgsyrke, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Les også: Gutter ofte lesesinker

Flere gulrøtter

Regjeringen besluttet tidligere i år – før søknadsfristen – at studenter som starter på lærerutdanning kommende høst kan få dekket inntil halvparten av studielånet. 

Kampanje-millionene

Den rødgrønne regjeringen initierte kampanjemidlene på 43 millioner for at flere skulle søke studiene for grunnskolelærere. Her er oversikten over summer og ansvarlige statsråder:

  • 2009: 13,1 millioner kroner – Bård Vegar Solhjell/Tora Aasland (høyere utdanning)/Kristin Halvorsen (alle SV).
  • 2010: 6,8 mill. – Aasland/Halvorsen.
  • 2011: 4,8 mill. – Aasland/Halvorsen.
  • 2012: 6,7 mill. – Halvorsen.
  • 2013: 6,9 mill. – Halvorsen/Torbjørn Røe Isaksen (H).
  • 2014: 5 mill. – Røe Isaksen.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Grunnskolelærere som fullfører femårig lærerutdanning for 1.–7. klasse på normert tid vil kunne få ettergitt totalt omlag 105.000 kroner. 

Om de i tillegg tar lærerjobb i Nord-Norge etter lærerutdanningen, vil de nyutdannede lærerne i tillegg få ettergitt rundt 55.000 kroner, ifølge Kunnskapsdepartementet.

De endelige beløpene kommer i revidert nasjonalbudsjett før sommeren.

Fra høsten av innføres også den nye femårige masterutdanningen for alle som vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen.

Her er regjeringens nye krav: Slik blir den nye 5-årige lærerutdanningen

Tror ikke nye krav vil skremme

– Kan den nye utdanningslengden på fem år samt økte karakterkrav skremme bort søkere?

– Vi så ingen effekt i form av færre søkere i fjor etter at kravet om ha karakteren 4 i matematikk ble innført. Det er en langvarig jobb å få opp prestisjen til læreryrket. Det er ellers ingenting som tyder på at det er tyngre å rekruttere til lengre og mer krevende utdanningsløp, svarer Røe Isaksen. 

Han har fått støtte til utvidelsen fra blant andre lærernes største organisasjon – Utdanningsforbundet.

<p>MANGLER FORTSATT LÆRERE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (helt til høyre) og Høyretoppene Tina Bru, nestleder Bent Høie, nestleder Jan Tore Sanner og partileder Erna Solberg er alle opptatt av å rekruttere flere lærere. Her er de avbildet på første benk på Høyres landsmøte i mars.</p>

MANGLER FORTSATT LÆRERE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (helt til høyre) og Høyretoppene Tina Bru, nestleder Bent Høie, nestleder Jan Tore Sanner og partileder Erna Solberg er alle opptatt av å rekruttere flere lærere. Her er de avbildet på første benk på Høyres landsmøte i mars.

Foto: Fredrik Solstad, VG

– Med økt prestisje hører vel også økt lønn?

– Ved å ta masterutdanningen for lærere får du en solid og god utdanning, samtidig som du får god startlønn. En lærer med master har i dag begynnerlønn på 480.000 kroner. Det er om lag 60.000 kroner mer enn en lærer med fireårig utdanning, understreker Røe Isaksen.

Student: Politikere har fokus feil sted

Lærerstudenten Mari Mikkelsen (24) ved Høyskolen i Oslo og Akershus tror derimot ikke at det er penger som driver unge folk mot lærerstudiet.

– Det kan nok virke som en ekstra motivasjon for noen, men jeg tror ikke det treffer alle, sier hun til VG.

– Jeg vet for eksempel ikke hva lønnen er. Det er ikke noe jeg har tenkt noe på. Det er ikke derfor jeg går denne utdanningen, legger hun til.

For Mikkelsen, som nå går tredjeåret og spesialiserer seg i matte og naturfag, så er det andre ting som driver henne:

– Det er jo lærerne som utdanner og tar var på fremtiden vår. Så det er en viktig jobb og det bør være en større bevissthet rundt det, sier hun.

<p>DRØMMEJOBB: Mari Mikkelsen har alltid visst at det er lærer hun vil bli.</p>

DRØMMEJOBB: Mari Mikkelsen har alltid visst at det er lærer hun vil bli.

Foto: Helge Mikalsen, VG

Studenten mener dermed at politikerne har fokus på feil sted.

– Istedenfor å rette fokus mot lengre utdanning, strengere mattekrav og pengefordeler så bør de heller heve statusen til læreryrket og være mer tydelige på hvilken betydning den har for samfunnet, sier hun.

Les også: Forlanger 4-er i matte for å bli lærerstudent

– Jeg tror også at mattekravene kan få noen til å tenke at det ikke er vits i å søke fordi de ikke kommer inn uansett. Det er synd fordi jeg tror ikke nødvendigvis at det er mattekarakteren som gjør deg til en god lærer, sier Mikkelsen.

Løser ikke problemet

Leder i Pedagogstudentene Silje Marie Bentzen synes det er et godt tiltak at regjeringen nå vil slette deler av studielånet for nyutdannede lærere som tar jobb i Nord-Norge. 

Men hun tror heller ikke at økonomiske incentiver alene vil løse problemet med rekruttering. Samtidig er hun kritisk til mattekravet.

– Vi har vært motstandere av dette kravet hele tiden. Det kan påvirke at flere unge som var motivert til å bli lærer, ikke søker. Samfunnet har ikke råd til å miste potensielle lærere.

<p>BEKYMRET:  – Det er urovekkende at færre ønsker seg til grunnskolen, sier leder Silje Marie Bentzen i Pedagogstudentene til VG.</p>

BEKYMRET:  – Det er urovekkende at færre ønsker seg til grunnskolen, sier leder Silje Marie Bentzen i Pedagogstudentene til VG.

Foto: Privat

Les også: Bente (42) er læreren regjeringen ikke vil ha

Som Mikkelsen, mener også Bentzen at regjeringen bør tenke nytt.

– En altfor stor andel lærerstudenter begynner ikke å jobbe i skolen, og altfor mange utdannede lærere slutter etter få år. Denne lekkasjen må tas enda mer på alvor, også utover veiledningsordning for nyutdannede, mener lederen for Pedagogstudentene, som åpnet organisasjonens landsmøte på Sundvollen torsdag.

Hun mener imidlertid at lønnsnivået til lærerne ikke er godt nok slik det er i dag:

– Har kampanjene til flere titall millioner kroner virket?

– Det er nå viktig å forsøke å finne årsaken til lav rekruttering, i tillegg må lønnsnivået og arbeidsvilkår faktisk styrkes, ikke minst lønnsstigen må gjøres mer robust. Jeg tror dette, i tillegg til attraktive lærerutdanninger, vil bidra til økt rekruttering til dette viktige yrket, sier hun. 

Vil mangle 3800 årsverk

I sin fremskriving fra 2015 beregnet Statistisk sentralbyrå at i 2040 ville det mangle 3834 årsverk med grunnskolelærere.

I fjor kom den siste fremskrivingen fra SSBs Lærermodell – basert på lavere fødselstall enn i beregningen året før. Likevel innebar den en underdekning på 2643 årsverk i grunnskolen om 23 år.

Prosjektleder i SSB, Trude Gunnes, minner om at det tallene er forbundet med stor usikkerhet og mange forutsetninger.

– Selv om du ikke har lærerutdanningen som første ønske kan du likevel ende opp med å studere dette. Vi baserer oss dermed på dem som faktisk ender opp med å utdanne seg som grunnskolelærere, det vil si oppmeldte studenter, sier Gunnes til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks